Nekter innsyn i kirkemusiker-ansettelse

For to uker siden ropte fagforeningen Creo varsku på vegne av kirkemusikken. Creo mente det var uakseptabelt at kirkelige fellesråd ansatte ufaglærte «gutteromsmusikere» når man hadde søkere med kirkemusikerutdanning på søkerlisten.

Vårt Land ville undersøke dette nærmere, og krevde innsyn i diverse søkerlister. Men da avisen ba om søkerlisten til en kirkemusiker-stilling i Sandnes, var svaret fra Sandnes kirkelige fellesråd blankt nei.

[ Mener fellesrådene blendes av «gutteroms-musikerne» ]

– Arrogant av Creo

Stillingen det gjelder ble lyst ut i mai i fjor, og er blitt besatt av en sangpedagog som har lang erfaring som menighetsmusiker, men hvis utdanning ikke er i tråd med utdanningsløpet som skisseres i den såkalte Tjenesteordningen for kantorer, som er vedtatt av Kirkemøtet.

– Vi velger alltid den beste kandidaten. Vi har mange gode kirkemusikere i Sandnes, og prøver å finne de som passer inn i den enkelte menigheten. Utvelgelsen går selvfølgelig på bakgrunn av musikalske evner, og utdanning er betydningsfullt. I tillegg er det åpenbart at man må ha evne til samspill, fleksibilitet, at man står for mangfold i musikalske uttrykk, og kan støtte opp under frivilligheten, som i fremtiden bare vil bli viktigere for Den norske kirke, sier kirkeverge Andreas Eidsaa Jr.

Han kaller Creos kritikk «arrogant».

– Min opplevelse er at Creo delvis oppfører seg som museumsvoktere, mens vi bygger menighet. Jeg synes jeg har empirien på min side. Jeg ser at menigheter med dyktige kirkemusikere, som får med seg frivillige, tenderer til å vokse, mens de som kjører soloshow og tror kirkemusikk kun er snakk om et smalt uttrykk – gjerne det som skjedde på 1700-tallet – har en tendens til å svekkes. Jeg har jobbet med menighetsbygging i 30 år, og synes jeg har fått mange bekreftelser på dette.

Min opplevelse er at Creo delvis oppfører seg som museumsvoktere, mens vi bygger menighet

—  Kirkeverge Andreas Eidsaa Jr

Offentleglova

Men hvilken sikkerhetsventil finnes i Den norske kirke for å hindre vilkårlighet ved ansettelser, eller andre beslutninger som fattes?

I Norge har offentleglova vært et viktig verktøy for å sikre transparens i forvaltningen. Dette regelverket har Kirkemøtet besluttet å følge også etter at båndene mellom stat og kirke ble løsnet.

I Kirkeordningen, som er hjemlet i Lov om trossamfunn, heter det derfor at «Forvaltningsloven, offentleglova og regler om offentlige organer i arkivlova gjelder for den virksomhet som drives av kirkelige organer».

Det er dette regelverket som Fellesrådet i Sandnes nå sier må settes til side.

Da Vårt Land ville vite hvem som hadde søkt på stillingen i Sandnes, ga personalsjef Gunnvor Gjedrem følgende svar på e-post:

«Offentleglova, herunder offentlige søkerlister, gjaldt tidligere for lokale kirkelige organer, jf. den nå opphevede kirkeloven § 38. Slik er det imidlertid ikke lengre. Selv om Kirkemøtet har bestemt i kirkeordning for Den norske kirke § 42 at man fremdeles skal følge reglene i offentleglov og forvaltningslov, har dette ikke lengre lovs rang. Ved motstrid mot annet lovverk vil det andre lovverket gå foran. Søkerlister og tilsvarende i en tilsettingsprosess kan vi etter personvernlovgivningen etter vår vurdering ikke offentliggjøre uten samtykke, all den tid offentleglova ikke gjelder for Dnk som lov. Vi har derfor verken mulighet eller plikt til å utlevere søkerliste».

Hun opplyste videre om at denne forståelsen er avklart med KA.

KA har ingen formell myndighet i Den norske kirke, men er en arbeidsgiverorganisasjon som gir råd til kirkelige fellesråd.

[ Orgelnestor kritiserer ansettelsespolitikk i Nidarosdomen ]

Personvernet

Utgangspunktet i personvernlovgivningen er at personopplysninger skal vernes. Man må derfor ha en særskilt hjemmel for både å samle inn, oppbevare og utlevere slike opplysninger.

Forholdet mellom offentleglova og personvernet har derfor vært drøftet av Justisdepartementet, som mener det for den offentlige forvaltningens del ikke foreligger noen åpenbar konflikt mellom de to lovene. Hensynet til personvernet kan allerede ivaretas gjennom i offentleglovas bestemmelser, og utlevering av opplysninger hjemles i unntaksbestemmelser i personvernforordningen.

Sandnes kirkelige fellesråd kan ikke svare på om de har vurdert de konkrete unntakshjemlene i personopplysningsloven, og om disse kunne ha kommet til anvendelse i denne saken. Når Vårt Land spør hva som ligger bak formuleringen «vår vurdering» i e-posten fra Gjedrem, svarer hun dette:

– Vi er ikke underlagt offentliglova som lov, fordi vi ikke er offentlig. Det er det viktigste prinsippet her.

Kirkeverge Andreas Eidsaa Jr. sier de ikke har noe å skjule i saken, men at de er opptatt av ikke å handle på tvers av personvernlovgivningen.

– Vi får søkerlister fra andre fellesråd. Mener dere at de bryter loven?

– Interessant spørsmål. Dette er et nytt område for oss, som nå blir satt på spissen fordi dere spør etter dokumenter som vi har slettet for to måneder siden. Fellesråd med små ressurser har ikke sjans til å ha full oversikt, derfor er vi helt avhengig av å ha KA, Kirkerådet og Bispedømmerådet for å finne vei i et vanskelig farvann, og hvis det viser seg at vi har tolket dette feil, så vil vi endre praksis, svarer Eidsaa.

Vi er ikke underlagt offentliglova som lov, fordi vi ikke er offentlig. Det er det viktigste prinsippet her

—  Personalsjef Gunnvor Gjedrem

Ga listen til andre søkere

Selv om Fellesrådet sier de har slettet personopplysningene, kan Eidsaa opplyse på spørsmål fra Vårt Land at det var 10 søkere til stillingen, og at minst fire av dem hadde utdanning i tråd med utdanningskravene i Tjenesteordningen.

«Siden det er en del søkere med utenlandsk opprinnelse som har tatt utdannelse i utlandet så er det litt vanskelig å vurdere 100 % om de er innenfor det segmentet som du spør om,» skriver Eidsaa i en e-post til Vårt Land onsdag denne uken.

Vårt Lands undersøkelser viser at flere andre søkere, samt fagforeningen, har fått utlevert listen over søkere til stillingen i Sandnes.

– Hva mener dere er forskjellen på å utlevere opplysninger til andre søkere og det å utlevere til pressen?

– Det sier seg selv. De er en part i saken. Offentlig innsyn er noe helt annet. Det vet jo alle, svarer personalsjef Gjedrem.

– Personvernforordningen gjør ingen forskjell her. Tredjepart er tredjepart. Hvilken hjemmel ligger til grunn for at dere har utlevert opplysningene?

– Det kan vi ikke oppgi. Det har ingen ting med denne saken å gjøre, sier hun.

Vårt Land har påklaget avslaget. Kirkevergen har videresendt klagen til Bispedømmerådet. Eidsaa sier Bispedømmerådets beslutning vil bli viktig for dem, og at han har lite stolthet i saken:

– Jeg føler at jeg vet ganske mye om menighetsbygging, men kan ikke påstå at jeg har 100 prosent kontroll på alt som går på det juridiske. Derfor er jeg tydelig på at hvis det kommer fram informasjon som viser at vi har feil praksis, så vil vi endre denne.

[ Provosert av stempel som «gutteroms-musiker» ]

Creo reagerte på Eidsberg-ansettelse

En ansettelse som har vært debattert på sosiale medier i kjølvannet av Creos utspill, er ansettelsen av organist i Eidsberg i Indre Østfold i 2019. Jobben ble gitt til Leif Ingvald Skaug som er utdannet markedsfører.

Indre Østfold Kirkelig Fellesråd har gitt Vårt Land innsyn i søkerliste, protokoll fra møtet i Fellesrådet der Skaug ble ansatt, samt fellesrådsleders svar da Creo reagerte på ansettelsen.

Blant søkerne som kom til intervju var også Gjermund Bjørklund, en erfaren kordirigent og organist med åtte års studier i kirkemusikk, korledelse og liturgikk. Dokumentene viser at fellesrådet etter prøvespill og intervjurunde innstilte kun én kandidat, en kvinnelig kirkemusiker fra et annet sted på Østlandet.

På møtet i fellesrådet lanserte imidlertid daværende prost, nåværende vikarierende biskop i Borg, Kåre Rune Hauge et alternativt forslag til vedtak, nemlig Skaug.

– Dette ble grundig diskutert, så gikk saken til skriftlig avstemning, slik reglene krever, og da fikk dette forslaget flertall, sier fellesrådets leder Bjørn Solberg, som ledet innstillingsutvalget.

Fellesrådet delte seg 5–3 i saken. Solberg mener prosessen vitner om ryddighet:

– Når fellesrådet hadde gjort vedtaket, var det ikke noe å gjøre med. Det var heller ikke slik at vi hørte noe mer fra hun som opprinnelig hadde blitt innstilt.

Han avviser at Eidsberg nå er blitt en ren «gospelmenighet»:

– Dette går bra. Skaug spiller absolutt bra nok. Det er andre som kan spille Bach flottere enn ham, men vi har for det første en organist i deltidsstilling som nå går på masterutdanningen på Norges musikkhøgskole, og vi har en stor konsertvirksomhet med et variert program.

[ Olav Solvang anmelder 13 versjoner av «Navnet Jesus» ]