Kultur

KA endret råd om offentleglova

TRANSPARENS: Fram til starten av februar skrev KA at «offentlighetsprinsippet gjelder for alle stillinger i Den norske kirke». Nå mener den samme organisasjonen at offentleglova ikke gjelder som lov for kirken.

Det var i begynnelsen av februar at Thor Henning Isachsen kritiserte kirkelige fellesråd for å foretrekke «gutteromsmusikere» fremfor søkere med lang utdanning til kirkemusikk-stillinger.

– En urimelig beskrivelse av kirkelige arbeidsgiveres holdninger. Mitt helhetsinntrykk er at det er innarbeidet gode rutiner for tilsetting av kirkemusikere, og at fellesrådene tar ansvaret sitt alvorlig – ganske enkelt fordi kirkemusikken er viktig for menighetene, sier KA-leder Marit Halvorsen Hougsnæs.

Men å finne ut hvilken virkelighetsbestemmelse som stemmer, kan bli vanskelig.

Mandag fortalte Vårt Land om Sandnes Kirkelige fellesråd som nekter innsyn i en ansettelsesprosess. Avslaget skjedde i overensstemmelse med KA – som helt nylig endret sitt råd på sine nettsider.

Endret råd

KA har ingen formell myndighet i Den norske kirke, men er en arbeidsgiverorganisasjon som gir råd til Fellesrådene, som er et kirkelig organ på kommunenivå.

På KAs nettsider gis blant annet råd om rekruttering og tilsetting. Og da Creo ropte varsku om rekrutteringspolitikken på kirkemusikkfeltet i en sak som ble publisert på Vårt Lands nettavis onsdag 1. februar, kunne man lese følgende råd på KAs nettsider:

• At Kirkeordningens § 42 fastslår at «Forvaltningsloven, offentleglova og regler om offentlige organer i arkivloven gjelder for den virksomhet som drives av kirkelige organer».

• At Offentleglova § 25 fastslår at søkerlister skal være offentlige.

• Og at: «Offentlighetsprinsippet gjelder alle stillinger, ikke bare lederstillinger.»

En drøy uke senere hadde det kommet inn et nytt avsnitt på den aktuelle nettsiden: «Vi gjør oppmerksom på at siden offentleglova ikke lengre gjelder som lov etter kirkeloven ble opphevet, vil bestemmelser i for eksempel personvernforordningen gå foran. Det vil blant annet si at det kan være nødvendig med samtykke fra den det gjelder for offentliggjøring av personopplysninger».

Under ser du KAs nettsider den 6. februar 2023 og den 21. februar 2023. Du kan dra i linjen for å se endringene de har gjort på nettsiden sin. Skjermbildet til venstre er fra stiftelsen Internet Archive, som lagrer gamle versjoner av nettsider:

– Kun internt regelverk

Enkelte andre dokumenter på KAs nettside inneholder kun det gamle rådet. KA innrømmer at endringen kom inn etter Creos kritikk, da Vårt Land hadde begynt å undersøke kirkemusiker-ansettelser:

– I forbindelse med denne saken oppdaget vi at det burde inn en presisering også i nevnte artikkel. Jeg antar at vi etter hvert vil justere både denne og andre artikler ytterligere for å tilpasse de enda bedre til endringer i lover og regelverk, skriver KA-advokat Ingrid B. Tenfjord i en e-post til Vårt Land.

Vårt Land spør Tenfjord om hvilken vekt KA har tillagt forarbeidene til personopplysningsloven i sin tolkning. Her uttaler departementet seg om spørsmålet om forholdet mellom offentleglov og personvern, forankrer offentleglovas hensyn i personvernforordningens fortalepunkter, og konstaterer at hvis personopplysninger skal unntas fra innsyn, må det kunne vises til en unntaksbestemmelse i offentleglova.

Til dette sier Tenfjord:

– Det viktige prinsippet her er (...) at offentleglov og forvaltningslov ikke gjelder som lov for kirkelige organer, verken for fellesrådene eller andre organer i Dnk. Kirkemøtet kan ikke beslutte at dette skal gjelder som lov – de har kun besluttet et internt regelverk for Dnk. Dermed er det ikke relevant når du viser til forarbeidene til personopplysningsloven, skriver hun i en e-post.

På direkte spørsmål fra Vårt Land bekrefter Tenfjord at det ikke bare er utlevering av søkerlister til pressen som kan komme i strid med hensyn i personvernlovgivningen, men også utlevering til andre søkere. Hun understreker at dette er vurderinger som det enkelte fellesråd må gjøre.

– Behov for informasjon

Den tidligere kirkeloven slo fast at kirkens lovbestemte organer var forpliktet til å følge offentleglova og forvaltningsloven. Da Stortinget vedtok Lov om trossamfunn, ble det imidlertid overlatt til Kirkemøtet å bestemme om dette fortsatt skulle gjelde.

Nå er plikten til å følge dette lovverket nedfelt i den nevnte Kirkeordningen § 42, som er vedtatt av Kirkemøtet med hjemmel i Lov om trossamfunn.

Torbjørn Backer Hjorthaug, direktør i juridisk avdeling i Kirkerådet, bekrefter at dette kun gir offentleglova status som et internt regelverk i kirken, og at personopplysningsloven dermed vil måtte gå foran ved en eventuell konflikt.

– Ønsker kirken å følge offentleglova?

– Ja, det følger av kirkeordningen som Kirkemøtet har vedtatt.

Hvordan kan dette nå skje uten at det blir konflikt med personvernet?

– Dette er under vurdering. I noen tilfeller kan en søke å innhente samtykke fra berørte, uttaler Hjorthaug, som sier det er behov for å gi informasjon og veiledning til kirkelige organer om forholdet mellom offentleglova, forvaltningsloven og personopplysningsloven og hvordan organene skal opptre, når de behandler personopplysninger.

Hjemlet i grunnloven

Offentleglova er et viktig virkemiddel for å styrke demokrati, rettstrygghet og tillit til forvaltningen, og nyter grunnlovsvern i Grunnloven § 100. Det samme vernet har finansieringen av Den norske kirke, gjennom Grunnloven § 16. Slik sett skiller kirken seg fra andre virksomheter som mottar offentlig støtte, men der finansieringsansvaret ikke er hjemlet i grunnloven.

– Ville ikke disse paragrafene sett i sammenheng tilsi at offentleglova likevel skal følges?

– Nei, svarer Hjorthaug, og utdyper:

– Stortinget har vedtatt et eget kapittel om Den norske kirke i trossamfunnsloven, som konkretiserer konsekvenser av statusen som «Norges folkekirke». Stortinget valgte å ikke pålegge Den norske kirke å følge offentleglova. Grunnloven § 100 femte ledd gjelder staten og kommunene. Det er likevel slik at offentleglova vil gjelde direkte når kirkelige organer treffer enkeltvedtak eller utferdiger forskrifter, for eksempel når kirkelig fellesråd er gravplassmyndighet, skriver Hjorthaug i en e-post.

Det sistnevnte er hjemlet i Gravplassloven, ikke i Lov om trossamfunn.

– Ikke gjengs holdning

– Å avvikle en flere hundreårig statskirkeordning har store konsekvenser, og det pågår fortsatt mye arbeid for å få avklart rekkevidden av at Den norske kirke er rettslig fristilt fra staten. Denne saken er ett av mange eksempler på spørsmål som både Kirkerådet og KA har arbeidet med å få avklart, uttaler KA-direktør Marit Halvorsen Hougsnæs.

– Synes KA det er greit at søkere med lang kirkemusikkutdanning blir forbigått av folk uten denne utdanningen ved ansettelser?

– Det finnes nærmere 350 fellesråd, så vi har ikke full oversikt over alle tilsettinger som foretas. Men vi blir kontaktet i enkeltsaker, og spurt om hva kvalifikasjonsprinsippet betyr, og vi blir kontaktet med tanke på råd i forbindelse med utlysningstekster, rett innpassing av lønn osv. Vi legger alltid til grunn i vår rådgivning at kirkelige fellesråd skal følge de nasjonalt fastsatte kvalifikasjonskravene ved tilsetting i kantorstillinger. Arbeidsgiver står imidlertid friere til å definere også de faglige kvalifikasjonskrav når det gjelder organiststillinger. I alle tilfeller gjelder at det er den best kvalifiserte søkeren som skal tilbys stillingen, og mitt inntrykk er at fellesrådene tar ansvaret for å finne fram til den best kvalifiserte med stort alvor, uttaler Hougsnæs.

I kommentarfeltet til Vårt Lands saker om kirkemusikk har det falt påstander som «Orgel, salmer og klassisk som eneste uttrykk gjør vel at færre, ikke flere går i kirken.» Eller «I dag er de aller fleste artister og musikere fra den øverste hylla ufaglærte».

Har deler av kirka et holdningsproblem når det gjelder synet på utdanning og verdien av kirkemusikken som eget fag?

– En del av det som kommer fram i kommentarfeltet viser at de som skriver det ikke har sans for dette. Det betyr ikke at dette er en gjengs holdning som arbeidsgiverne i Den norske kirke står for. Den norske kirke stiller til dels høye kvalifikasjonskrav til kirkemusikerne, og jeg oppfatter at man gjennomgående er kvalitetsbevisst når det gjelder hvem som tilsettes, sier hun.

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

VL anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Kultur