Kultur

Creo: – Dette er et hemmelighold som ikke kler kirken

TRANSPARENS: Creo ber politikerne gripe inn for å sikre åpenhet om ansettelsesprosesser i Den norske kirke.

Vårt Land fortalte denne uken om at Kirkevergen i Sandnes nekter innsyn i søkerlisten til en kirkemusikerstilling. Argumentet er at en offentliggjøring av søkerlister vil være i strid med personvernhensyn.

Samtidig viser det seg at KA – som er en arbeidsgiverorganisasjon som gir råd til fellesrådene – har begynt å gi råd om at offentleglova ikke gjelder som lov for Den norske kirke.

Kirkemøtet har vedtatt å følge offentleglova, og dermed videreføre den praksisen som gjaldt mens den forrige Kirkeloven gjaldt.

– Hvorfor så skummelt?

Creo er Norges største organisasjon for kunstnere. De reagerer på retningen som nå KA peker ut. Det var Creos varsku på vegne av kirkemusikken som førte til at diskusjonen om offentleglovas stilling startet. Creo reagerte mot at fellesråd foretrakk «gutteromsmusikere» framfor søkere med utdanning.

Creos advokatfullmektige sier det er riktig at personvernlovgivningen kan komme til å gå foran offentleglova for Den norske kirkes del. Men Creo-leder Hans Ole Rian spør seg i hvilken grad det faktisk er en motstrid mellom lovverkene.

Han synes også det er underlig at kirken ikke har gjort mer for å sikre seg mot eventuelle konflikter, for eksempel ved å informere og å hente inn samtykke, hvis det skulle vise seg å være nødvendig.

– Dette er jo et slags hemmelighold som ikke kler kirka i det hele tatt. Det bør være åpenhet rundt hvordan kirka ansetter sine medarbeidere. Slik har det vært før. Hvorfor skal det plutselig nå være så skummelt å offentliggjøre hvem som har søkt på en stilling i kirken? spør han.

– Kan ikke kirken få lov til å fungere mer som en vanlig bedrift?

– Nei. Den norske kirke er en del av offentligheten og samfunnsstrukturen. Den ivaretar lange tradisjoner og har en helt spesiell posisjon – også i grunnlovenSelv om dette ikke per definisjon er en offentlig institusjon, så er det i høyeste grad en offentlig finansiert institusjon.

Dette er jo et slags hemmelighold som ikke kler kirka i det hele tatt

—  Hans Ole Rian, leder i Creo

---

Kirkemusikk og åpenhet

  • Vårt Land har de siste ukene satt søkelyset på kirkemusikk-ansettelser. Orgelnestor Jon Laukvik kritiserte prosessen med å ansette ny domkantor i Nidarosdomen. Mens Creo er kritiske til fellesråd som ansetter søkere uten kirkemusikk-utdanning selv om de har utdannede kirkemusikere i søkermassen.
  • I kjølvannet av kritikken har arbeidsgiverorganisasjonen KA endret sitt råd til menighetene om å følge offentleglova i forbindelse med ansettelser. KA sier nå at offentleglova ikke gjelder som lov for Den norske kirke.
  • Creo mener KA peker ut en hemmeligholds-linje.

---

– Museumsvokter er kompliment

Lov om trossamfunn pålegger kommunene å finansiere både kirkemusikerstillinger og den kirkemusikalske virksomheten lokalt. Da denne loven erstattet den gamle kirkeloven, lot Stortinget det være opp til Kirkemøtet å beslutte om offentleglova skulle gjelde. Dette er derfor i dag forankret i Kirkeordningen, som er vedtatt av Kirkemøtet.

Rian håper nå at politikerne kommer på banen, slik at det sikres transparens i forvaltningen av de offentlige midlene. Han mener dette burde vært nedfelt i Lov om trossamfunn:

Det ville vært en fordel for alle, hvis det nå ble tydeliggjort at kirka skal være omfattet av offentleglov og forvaltningslov, sier Rian.

Saken som sparket i gang diskusjonen om offentleglova, dreide seg om en kirkemusiker-ansettelse i Sandnes, hvor fellesrådet hadde minst fire kirkemusikere med utdanning på hånden, men valgte bort samtlige. Samtidig som kirkevergen i Sandnes avslo innsyn i søkerlisten, uttalte han at Creo opptrer som en «museumsvokter».

Det tar Rian som et kompliment:

– En del av vårt mandat er også å ta vare på den kirkemusikalske tradisjonen. Vi anser dessuten ikke Bach og Buxtehude for å være utdatert og utdødd – i hvert fall er ikke musikken deres det.

En del av vårt mandat er også å ta vare på den kirkemusikalske tradisjonen. Vi anser dessuten ikke Bach og Buxtehude for å være utdatert og utdødd – i hvert fall er ikke musikken deres det

—  Hans Ole Rian, leder Creo

Søkerlister på nett

Innsynssaken i Sandnes er nå sendt videre til klagebehandling hos Stavanger bispedømmeråd, som er første klageinstans, jf. Kirkeordningen §42.

Fellesrådet, som insisterer på at offenleglova må vike for personvernhensyn, har gitt den aktuelle søkerlisten videre til både andre søkere og fagforening, men kan ikke svare på hvilket grunnlag de har hatt i personvernforskriften for dette. KA bekrefter at også utlevering til andre søkere kan være i strid med personvernhensyn.

Viser det seg at fellesrådet i Sandnes ikke har grunnlag for å gi ut søkerlister, kan det også vise seg at Den norske kirke står overfor et omfattende brudd på personvernforskriften.

Vårt Land har ikke erfart at andre kirkelige organ har nektet innsyn i søkerlister, og enkelte aktører publiserer også søkerlistene åpent på nettet. Helt fram til februar i år var også det utvetydige rådet på KAs nettsider at offentleglova gjelder for den virksomhet som drives av kirkelige organer.

Berettiget interesse?

Kjetil Mogård Bergem er advokat i Deloitte med personvern som sitt spesialfelt. Han sier Den norske kirke har mulighet til å unngå eventuell konflikt mellom offentleglova og personvernet i spørsmålet om søkerlister, ved å hente inn samtykke i forbindelse med tilsettingsprosessen.

Svært mange fellesråd og kirkelige aktører bruker søknadsportalen webcruiter. Når man søker på en stilling her, opplyses det i brukervilkårene hvilken hjemmel som ligger til grunn for å behandle personopplysningene, samt hvem disse opplysningene kan bli delt med. Med uttrykket «behandle» vises det både til det å samle inn, oppbevare og utlevere opplysninger.

På spørsmål fra Vårt Land, medgir KA, som forvalter rammeavtalen med webcruiter, at de hittil ikke har gitt råd til fellesrådene om hvordan de kan bruke webcruiser for å hente inn samtykke:

«Vi har ikke vurdert Webcruiters løsninger opp mot denne problemstillingen, men det står selvsagt den enkelte virksomhet fritt til» skriver KA-advokat Ingrid B. Tenfjord i e-post.

Kjetil Mogård Bergem er advokat i Deloitte Advokatfirma med personvern som spesialfelt.

Vårt Land har tatt flere stikkprøver, og behandlingsgrunnlaget som det vises til i de nevnte brukervilkårene, er såkalt «berettiget interesse», som er nedfelt i artikkel 6 i personvernforordningen. Om utlevering av opplysninger står det følgende: «I noen rekrutteringssprosser kan behandlingsansvarlig gi ekstern rådgiver/rekrutteringsselskapet tilgang til personopplysninger for å kunne bistå i rekrutteringen».

– Men at man her har grunnlag for å dele personopplysninger med andre søkere, stiller jeg meg tvilende til. Det fremstår ikke klart hva deres begrunnelse for dette er. Hva er den vektige «berettigede interessen» som skal overveie søkernes personvern? Tilsvarende er spørsmålet hvilken berettiget interesse som gir grunnlag for å dele med allmennheten, sier Kjetil Mogård Bergem.

Strengere om religion

I skjemaet på Webcruiter har også søkerne anledning til å krysse av for om de vil unntas offentlighet. Samtidig redegjøres det for offenleglova og praksisen med å utarbeide søkerlister.

Bergem sier skjemaet trolig bør utformes motsatt, slik at søkerne krysser av aktivt for at de samtykker til at opplysningene kan deles med andre søkere og offentligheten, i henhold til offentleglova.

Personopplysningsloven sier videre at behandling av opplysninger om religiøse, politiske og filosofiske preferanser er forbudt med mindre man kan vise til en unntaksregel. Dette er regulert i artikkel 9 i personvernforordningen, men søkerportalen viser ikke til noe unntak fra denne hovedbestemmelsen.

– Spørsmålet er om det sier noe om søkerens religiøse tro at de har søkt på en kirkemusikerstilling. Det svaret tenker jeg at ikke er helt gitt, sier Bergem, som mener det vil være desto mer problematisk at man ikke henter inn samtykke, dersom konklusjonen er at det å søke på en slik stilling, avslører noe om slike særlige sensitive personopplysninger.

Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur