Kultur

Orgelnestor kritiserer ansettelsespolitikk i Nidarosdomen

KIRKEMUSIKK: I fjor ansatte Nidarosdomen ny domkantor. Nå får prosessen krass kritikk i et brev fra orgelnestor Jon Laukvik.

I et skarpt brev til ledelsen i Trondheim kirkelige fellesråd går orgelnestor Jon Laukvik ut mot prosessen med å ansette ny domkantor i Nidaros.

Den prestisjefulle stillingen ble besatt i høst, men ifølge brevet fra Laukvik er ansettelsesprosessen «tendensiøs»:

– Jeg driver ikke en kamp mot enkeltpersoner, men jeg kan ikke sitte og se på utviklingen. For meg dreier dette seg om hvilken status kirkemusikk har i Den norske kirke. Når Kirken blir gjort til et kulturhus, skjer det også noe med kirkemusikken og dens posisjon, utdyper Laukvik til Vårt Land.

«Svært negativt»

Laukvik var professor i orgelspill ved Norges musikkhøgskole i 16 år, og har de siste tiårene hatt tilsvarende stilling ved Staatliche Hochschule für Musik und darstellende Kunst i Stuttgart. Dette er blant de mest attraktive lærestedene for orgelspill i Europa. I tillegg har han vært professor ved Royal Academy of Music i London og Yale University i USA.

Laukvik har henvendt seg til både medlemmer av komitéen som gjennomførte prøvespill og intervju, samt kirkevergen i Trondheim. I brevet til kirkevergen skriver han at det som har skjedd i forbindelse med ansettelse av ny domkantor er et «svært negativt [signal] for norsk kirkemusikk i alminnelighet og Nidarosdomens rykte i særdeleshet».

Nidarosdomen har tre domkantorer, og den aktuelle stillingen har i ni år vært besatt av Magne Harry Draagen, som gikk videre til stilling som organist i Michaeliskirken i Hamburg.

Av til sammen 18 søkere – fra åtte land – ble fem innkalt til prøvespill.

Til slutt ble Brita Sjöberg ansatt. Hun er opprinnelig svensk, og kom fra stillingen som kantor i nabomenigheten Bakklandet og Lademoen.

For meg dreier dette seg om er hvilken status kirkemusikk har i Den norske kirke.

—  Jon Laukvik, orgelprofessor

– Møter forbauselse

Laukvik skriver i brevet at ansettelsen er «feilslått» og møter forbauselse i det internasjonale miljøet. Han kommenterer at enkelte av de mest meritterte organistene ikke engang fikk mulighet til å presentere seg. Blant dem som ikke ble invitert til prøvespill, og som Laukvik nevner i brevet, er domkantor i Stavanger, Ivan Sarajishvili.

En annen norsk domkantor med internasjonal merittliste trakk sin søknad, på bakgrunn av kjennskap til arbeidsforholdene ved Nidarosdomen, bemerker Laukvik i brevet. Domkantoren bekrefter dette til Vårt Land. Hun skriver i en tekstmelding at hun var usikker på om fellesrådet ville gi henne de rammebetingelsene hun trengte og «faglig stolhet».

«Også ute i verden er det en høy bevissthet om at dette (Nidarosdomen red. anm.) er et viktig sted. Derfor er det viktig at vi setter oss de samme kvalitetskravene som tilsvarende kirker gjør, for å møte også de forventningene,» skriver hun.

«Her virker det som om ansettelsesprosedyren har vært tendensiøs hva angår valg av kandidater,» skriver Laukvik, og spør i brevet om det ved ansettelsen ble lagt mer vekt på personlige preferanser enn faglig kvalitet.

For å kunne opprettholde et høyt nivå på kirkemusikken i samtid og fremtid, må det – også i forbindelse med ansettelser – sendes klare signaler fra kirkens ledelse om at man virkelig ønsker kirkemusikk av høyeste kvalitet» skriver han.

– I fremtiden skulle bare en komité med internasjonale fagfolk velge hvem som skal presentere seg til en så viktig stilling som domkantor i Nidarosdomen, sier Laukvik til Vårt Land.

KRITIKER: Jon Laukvik er norsk organist, komponist og musikkprofessor.

– Vi har jobbet godt

Laukviks brev ble mottatt av Kirkelig Fellesråd 8. desember. Kirkeverge Kjell Inge Nordgård sier brevet havnet i søppelposten, men at det nå vil bli besvart.

Når det gjelder spørsmålene som reises om prosessen, ber han Vårt Land rette dem til daglig leder i Nidarosdomen, Gunn Karlsaune.

Da ansettelsen ble gjort kjent i midten av november, opplyste hun til Vårt Land at personlig egnethet var et viktig kriterium for ansettelsen.

– Jeg tåler godt at det kommer kritiske tilbakemeldinger. Jeg mener vi har jobbet godt i utvalget, sier Karlsaune til Vårt Land i dag.

Det var Karlsaune som forberedte utlysningen for Fellesrådets administrasjonsutvalg, og dermed foreslo prosessen og sammensetning av utvalget som skulle effektuere den. Siden det er daglig leder som har innstillingsmyndighet, var det også Karlsaune som sendte den endelige innstillingen til administrasjonsutvalget, som så gjorde ansettelsen.

– Innstillingen var basert på åpne drøftinger i utvalget, og en samlet vurdering, presiserer hun.

Jeg tåler godt at det kommer kritiske tilbakemeldinger

—  Gunn Karlsaune, daglig leder i Nidarosdomen

Utvalg med én ekstern

Det nevnte utvalget besto av syv personer:

  • Gunn Karlsaune, som er daglig leder av virksomheten i Nidaros sogn og ledet utvalget.
  • Julie Feilberg, som representerte menighetsrådet.
  • Ragnhild Jepsen, som representerte prestetjenesten.
  • Petra Bjørkhaug, som representerte domkantorene.
  • Håkon Grotnes, som representerte fagforeningen Creo.
  • Inger Lise Ulsrud, som er professor ved Norges musikkhøgskole og var kirkemusikalsk sakkyndig.
  • Arnt Morten Holmlie fra HR-avdelingen i Fellesrådet var utvalgets sekretær.

Forsvarer prosessen

Karlsaune sier sammensetningen av utvalget er ment å gi grunnlag for å en bred vurdering av søkerne.

– Vurderte dere å hente inn flere eksterne røster, eller sette ned en egen jury som kunne vurdere det musikkfaglige?

– Nei, det gjorde vi ikke. Vi fulgte den praksis som vi har hatt tidligere, og som vi har hatt gode erfaringer med.

– Hvilke kriterier ble lagt vekt på da man plukket ut kandidater som fikk anledning til å presentere seg?

– Kandidatenes kvalifikasjoner ble vurdert opp mot utlysningsteksten. Denne beskriver både krav til faglige kvalifikasjoner og personlige egenskaper. Ut fra totaliteten i måten søknadene svarte til utlysningsteksten på, gjorde vi et utvalg. Vi hadde av praktiske årsaker ikke anledning til å høre alle.

Kandidatene som ble plukket ut, måtte gjennom prøvespill og prøvedirigering, samt intervju.

– Jeg kan ikke gå inn i vurderingene som utvalget gjorde av de ulike kandidatene, men jeg vil si at vi hadde en god og åpen dialog i utvalget. Og rapporten som den kirkemusikalsk sakskyndige leverte, dannet grunnlaget og veide tungt, sier Karlsaune, som mener utfallet er blitt godt:

– Vi er veldig godt fornøyd, og har funnet en dyktig medarbeider i den nye domkantoren.

ETTERTRAKTET: Nidarosdomen har tre svært betydningsfulle orgler. I følge Nidarosdomens nettside kommer organister fra hele verden for å spille på Steinmeyerorglet, som er et av Europas største konsertorgler.

– Demoraliserende

En som støtter Laukviks kritikk, er Karstein Askeland, organist i Mariakirken i Bergen.

– Jeg har ikke noe grunnlag for å bedømme den som ble ansatt. Men det er litt skremmende når de som har satset hele sitt liv på å ta topputdannelse og få en solospillkarriere ikke i det minste får anledning til å presentere seg. Det er demoraliserende for norske orgelstudenter, sier Askeland.

Det er demoraliserende for norske orgelstudenter

—  Karstein Askeland, organist

Han reagerer på sammensetningen av utvalget. Av de syv er det bare Ulsrud som er ekstern. Askeland bemerker at man i forbindelse med en domkantoransettelse i Bergen i 2009 valgte å følge samme prosedyre som ved høyskoleansettelser. Han mener en god prosess starter med at en faglig jury – sammensatt av flere eksterne eksperter – arbeider med å avgjøre hvilke kandidater som er faglig sterkest. Først i neste trinn, blir det opp til arbeidsgiver å vurdere personlig egnethet.

Askeland sier dette om sammensetningen av komiteen i Trondheim:

– Når alle unntatt én er interne, blir det lett å sammenblande det faglige med den personlige kunnskapen man sitter på. Dette legger også stort press på den eksterne.

Han mener særlig stillingen i Nidarosdomen påkaller en prosess hvor det faglige settes i høysetet:

– Dette er ikke en liten lokalmenighet. Domkantoren har ansvaret for Steinmeyer-orgelet, som det kostet over 50 millioner å restaurere, for Wagnerorgelet, som er et sjeldent barokkinstrument, og det nye kororgelet fra Torkildsen. Når man har investert kanskje så mye som 80–90 millioner kroner de siste tiårene, plikter fellesrådet å ha domorganister som kan håndtere instrumentene når det gjelder stemming og vedlikehold, og utnytte dem musikalsk.


Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

VL anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Kultur