Tore Løberg
Lektor
PFU har talt: NRK frifinnes for brudd på presseetiske regler med sin bruk av det stigmatiserende ordet «jødesvin», samt å følge den forsøksvise morsomheten opp med å oppfordre oss til å «tagge en jøde» på Facebook.
Det som var PFUs særlige oppgave å svare på var dette: Er det rom for Holocausthumor av dette slaget i en NRK-sammenheng? De ansvarlige måtte selvsagt kjenne til de historiske sammenhengene, vite hva referansene er for at denne grusomhetens ironi skulle virke. Hva assosierer vi med «jødesvin» og «tagg en jøde»? Vi assosierer selvsagt umiddelbart til gule jødestjerner på de utvalgtes rygger og etter hvert trer andre bilder frem for vårt indre øye: innbrente blå siffer på barns, kvinners og menns underarmer som effektivt bekreftet at bærerne var sortert ut, klare til å bli ekspedert inn i gasskamrene og tilintetgjørelsen.
Humor får absolutt vern
Men PFU har talt: Satire (som sjanger) må ha «et spesielt vern innenfor presseetikken, også de gangene den bruker virkemidler som oppleves som krenkende, sårende og ubehagelige». Det visste vi jo godt fra før, ellers var det mye vi ikke hadde ledd av. Men vi visste også fra før at humor er en del av livet, som alvoret er, og at det er en nødvendig utveksling mellom dem (denne kjente ventilfunksjonen).
Humor kan altså aldri være løsrevet fra etikk som jo har noe med hele livet å gjøre og er en unik, menneskelig oppfinnelse. Men nå viser det seg at et «spesielt vern» må bety et absolutt vern, og at PFU med dommen har etablert et totalt skille mellom de to sammenvevde livsområdene. Hvis ikke, ville det jo være spesielt, ja meningsløst, det vi nå blir opplyst om av ekspertene på presseetikk, nemlig at det er etisk ok å bli underholdt (hvis en evner) av den før så folkekjære underholdningsavdelingen med denne form for grov jødehets.
LES VÅRT LANDS LEDER: «PFU har satt et godkjent-stempel på ordet som drev millioner inn i nazistenes gasskamre»
Den nye normalen
Innslaget er også et slag i ansiktet mot menneskeverdet. Det, og vi, blir nemlig undergravd, ikke underholdt. PFU ville jo ellers gitt en fellende dom for sketsjen, for det er vanskelig å forestille seg et tydeligere brudd på de reglene et såkalt presseetisk utvalg dømmer etter i normale sammenhenger, jfr. de humanistiske hensyn i presseetikken, punkt 4.3.
Men dette er den nye normalen. Bare NRK merker sine varer som satire, kan hva som helst sendes. Man kan til og med merke ut jøder igjen ved å oppfordre til å tagge dem. PFU har med dette demonstrert at presseetikken ikke har noen relevans på det området av livet og kulturfeltet som kalles humor og satire i mediene. I den forstand er humoren grenseløs og bunnløs, under de bærbare verdier vi ellers trodde NRK holdt seg flytende på. PFU har samtidig vist at presseetikken har grenser. Mot jøder. På underholdningsfeltet er de fritt vilt.
Ikke første gang
Det er heller ikke første gang at Charlo Halvorsens muntre mannskap setter tennene sine i et Holocaust-materiale. I et «Nytt på nytt»-program for et par sesonger siden (sjekk NRK-arkivet for 17. mars 2017) ble tacospisende nordmenn en fredagskveld oppmuntret til å le av en sammenlikning mellom gassing av pelsdyr; en ny avlivningsmetode prøvd ut på mink i Nissedal, og gassing av jøder. I den forbindelse (!) ble skjebnen til ungjenta Anne Frank trukket fram. Kommentaren fra programlederen som skulle få oss til å sprute ut i latter lød slik: «Men en av minkene, Anne Frantz, hadde gjemt seg inne i veggen (av buret) og hun har skrevet en fengslende dagbok om hendelsen».
Klage ble sendt inn til Kringkastingsrådet den gang, men ingen respons eller svar kom fra den nye ledelsen under Julie Brodtkorp. Hadde de behandlet klagen den gang, kunne kanskje de siste overtramp over det samme tema vært unngått nå. Men hva spiller det for noen rolle etter PFU-dommen? Overtramp er opphevet som begrep eller fenomen, tømt for innhold i NRKs underholdningsavdeling, et særlig asyl for unntak fra alle moralske hensyn, nå under spesiell beskyttelse fra PFU, med «et spesielt vern innenfor presseetikken». Det er spesielt.
