Pressens faglige utvalg (PFU) har behandlet en klage mot NRKs omstridte «jødesvin»-sketsj. Tidligere i år publiserte rikskringkastingen en animert filmsnutt som viser en mann som spiller Scrabble mot en karikert ortodoks jøde. Mannen har bokstaver som staver ordet «jødesvin», og kvier seg for å sanke inn poeng gjennom å legge det støtende ordet ned på spillbrettet.

PFU sier helt riktig at det skal være stor takhøyde for satire, men konkluderte dessverre med at denne sketsjen ikke bryter med Vær varsom-plakatens paragraf 4.3, «Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, etnisitet, nasjonalitet og livssyn. Vær varsom ved bruk av begreper som kan virke stigmatiserende.». Vi merker oss at mens den aktuelle paragrafen uttaler seg om ordenes konsekvenser, argumenterer PFU med utgangspunkt i intensjonen bak ytringen.

Det skal være stor takhøyde for satire, spesielt når den rammer makthavere. Det gjorde den ikke i dette tilfellet. Vi mener at taket bør senkes merkbart når sårbare minoriteter rammes. Satiren skal vernes og hegnes om, men kan ikke bli en hellig ku som fritt kan gjøre fra seg uten hensyn. Dette er ikke et spørsmål om ytringsfrihet, den defineres ikke av PFU, det er et spørsmål om hva som er god presseskikk i redaktørstyrte medier.

PFU fremhever at utvalget ikke skal være et smakspanel eller humorpanel. Det er selvsagt riktig. Men når PFU velger å behandle satiren, og sier dette er innenfor den takhøyden satiren må ha, har man tatt stilling til humorens innhold. Det settes et godkjent-stempel på det hatefulle ordet som drev millioner av kvinner, menn og barn inn i nazistenes gasskamre.

PFU skal selvsagt være forsiktig med å kritisere satire, det kan gi en nedkjølende effekt på en kanal samfunnet trenger. Dette behovet må allikevel veies opp mot andre tungtveiende hensyn. PFU feller norske medier hver eneste måned uten at man frykter at det har en nedkjølende effekt på norsk journalistikk.

Nok en gang ser vi majoriteten så inderlig vel tåler den urett som ikke rammer dem selv. Det handler ikke om at de krenkede skal få avgjøre ytringsfrihetens grenser, men om hvilken standard vi i mediene forventer av oss selv. Jødehets er ikke et smaksproblem, det er samfunnsproblem. Manglende grensedragning i det offentlige rom skaper en åpning for uønskede krefter. Samfunnet trenger vaktposter som tør å ivareta et minimum av anstendighet og stå opp for de svakeste. Her har PFU sviktet.

Les mer: 

• «Jødesvin»-sketsj ikkje felt i PFU

• Kringkastingsrådet dropper 'jødesvin'-sak

• 433 klaget på NRKs «jødesvin»-sketsj

• Satiriks burde ha testet «Jødesvin»-sketsjen på noen før publisering