Kommentar

Det angår også deg

Satiriks burde ha testet «Jødesvin»-sketsjen på noen før publisering. Og NRK-redaktørene som endelig beklaget på fredag, burde sannelig også latt noen lese begrunnelsen for beklagelsene deres først.

Bilde 1 av 2
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Så sa NRK unnskyld til sist. Én redaktør viste til «manglende kunnskap», mens en annen «undervurderte den historiske konteksten». Er dette mulig hos de øverste redaksjonelle ledere i kunnskapsinstitusjonen NRK?

Fullstendig ufølsom

Hvorfor denne voldsomme reaksjonen mot NRK etter Satiriks' animasjonssnutt? Den betente Scrabble-sketsjen, der en eldre jøde med velkjente ortodokse kjennetegn sukker over at motspilleren bruker lang tid. Motspilleren sitter med bokstavene J-Ø-D-E-S-V-I-N, men nøler: Skulle han l­egge ut ordet og samtidig fornærme medspilleren – eller tape?

NRK nølte enda lenger før de tok avstand fra denne satiren – og tapte ansikt. Alarmen burde gått i NRKs redaksjon da animatørene kom med sketsjen. Hadde de umiddelbart gått ut og beklaget, sagt det var feilslått humor, hadde de forhindret stormen.

For var det satire? Nei. Det hele fungerte ikke som humor, ei heller som satire. Sketsjen ble først delt på sosiale medier med ­appellen «tagg en jøde». Den forsvant raskt. Men det hele vitner om at noen ikke var til stede mentalt i skaper­øyeblikket – ei heller etterpå. Ja, hva tenkte man? Ble man bare revet med? Sitter det noe i ryggmargen, egentlig – «jøde, hø hø hø»? ­Satiriks har levert mye godt. Men denne sketsjen var hodeløs og fullstendig ufølsom overfor den katastrofe som rammet Europas jøder. «Judenschwein» gir assosiasjoner som burde satt alarmklokkene på.

LES OGSÅ: NRK beklager «jødesvin»-sketsjen: – Overrasket over NRKs ignoranse

«Manglende kunnskap»

Uviljen mot å erkjenne feil og den langvarige ­unnfallenheten fra ansvarlige i NRK, virvlet opp enormt med reaksjoner på ­sosiale medier og i avisene. Noe av det som har flommet på ­sosiale medier har definitivt vippet over, som at hoder skal falle, at NRK fornekter Holocaust, ­eller at ­politikerne må gripe inn.

NRKs underholdningsredaktør Charlo Halvorsen lyktes umiddelbart ikke å roe gemyttene. Han forklarte at intensjonen var den motsatte – «at man ikke skalbruke slike ord» og at «vi vurderer den ikke som antisemittisk og rasistisk. Hadde vi ment det, hadde vi naturligvis ikke publisert den.» Det høstet nye runder på den vide weben. Selvsagt. For det handler ikke om sinnelag og intensjon, men om handling. Man kan handle antisemittisk og rasistisk uten å ville det.

Da NRK fredag trakk sketsjen og beklaget, gjentok Halvorsen disse poengene og føyde til «og vi kan bare skylde på vår egen manglende kunnskap om hva dette ordet betyr for dem det berører». Og etikkredaktør og fungerende kringkastingssjef Per Arne Kalbakk sa at NRK «undervurderte den historiske konteksten for dette ordet, og så ikke hvor sårende det var».

LES OGSÅ: Skred av klager etter NRK Satriks' Scrabble-sketsj

Test-publikum

Humoristen Dagfinn Nordbø vet hvordan det er å arbeide med satire. Det innebærer også at man går i vannet så spruten står. Med mer erfaring «vil du ha bjeller som ringer automatisk når du er på ville veier», skrev han i VG om denne saken. Metoden er å ha referanse­personer og et miljø å bryne ideene på – folk som «har vært ute en humordebatt før».

En god redaksjon skal både veilede og støtte. Erfarne ­komikere og tekstforfattere vet at suksess er å teste ut ­gullkornene for en referansegruppe, eller helst for et levende publikum, sa ­Nordbø. ­Siden NRKs redaksjon ikke ­klarte å fange opp innholdet i animasjonene, ble Satiriks testet rett ut på det levende publikum. Det gikk galt. Og jeg tenker, sannelig burde NRK-­redaktørene som gikk ut i felten for å beklage, hatt en referansegruppe som hadde lest beklagelsesteksten.

Det hvite hus

Utover inn­holdet i sketsjen, handler mange av reaksjonene om ­avsenderen: statskanalen. NRK er en kunnskapsbedrift med en stor stall av kunnskapsrike og kloke med­arbeidere. Mange av dem har ­laget programmer om ­minoriteter, serier om antisemittisme, om krig, okkupasjon og om tilintetgjøringen av jødene i Europa. Internasjonale serier om krig og tilintetgjøringen er sendt på NRK, i beste sendetid. Det hvite hus på Marienlyst, allmennkringkasteren NRK har en unik posisjon historisk og medie­politisk i Norge. Også derfor ble reaksjonene så sterke. Marienlyst er fullt av folk med kunnskap, og som kan bidra i slike situasjoner.

NRK rettet især sin beklagelse til det jødiske miljøet i Norge der «ordet hadde en alvorligere ­betydning». Det er bra å rette en unnskyldning til det jødiske ­miljøet. Men dette traff flere. Som reaksjonene viste, dette – ordet og den historiske tragedien – er velkjent kunnskap i vide kretser – det angår oss alle.

Herman Sachnowitz

Denne spalten er skrevet fra Vestfold, og herfra kom kanskje en av de sterkeste norske erindringene fra Holocaust. Boken Det angår også deg, er et vitnesbyrd av ­larviksgutten Herman Sachnowitz som mistet hele familien, far og syv søsken – tre søstre og fire brødre, i Auschwitz-Birkenau, den store tilintetgjøringsleiren i det naziokkuperte Polen. Boken utkom i 1976, og det tok Sachnowitz flere tiår før han klarte å få fortalt denne historien til journalisten Arnold Jacoby. Boken ble i 2015 kåret til en av de ti mest betydningsfulle norske bøkene om andre verdenskrig. Og ja, den står i NRKs bibliotek!

Det er opplagt at kring­kastingssjefen ikke kan rykke ut hver gang noen kritiserer NRK. Men i en sak som denne tenker jeg at det er kringkastings­sjefens jobb å gå ut, beklage uforbeholdent og legge seg helt flat, på ­vegne av NRK. Men videre – nå gjelder det å lage gode programmer videre, humor og alvor.

Guri Hjeltnes er ­historiker og ­direktør ved HL-senteret.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar