Finn Ragnvald Huseby, Nestleder i Hamar bispedømmeråd

Sevat Lappegard, Tidligere prost på Elverum

Det settes nå i gang et utredningsarbeid med sikte på ny organisering av kirka. Det har vært mye fokus på problemet med to arbeidsgiverlinjer og hvem som skal sitte med styringsmakt. Vi mener at kirkas oppgave i større grad må komme i fokus: å formidle evangeliet inn i sin tid og på sitt sted. Kirkas særkjenne er at den skaper seg selv når den løser sine kjerneoppgaver. Hovedspørsmålet når vi drøfter kirkas organisering vil alltid være hvordan vi organiserer kirka slik at denne faglige prosessen kan ivaretas best mulig i dag og skape utvikling for morgendagen.

LES OGSÅ: Arbeidet med ny kirkelig organisering setter fart

Vårt forslag

Vi har utarbeidet en skisse til ny kirkelig arbeidsgiverorganisering. Vi mener det er særlig to forhold som nå vil være avgjørende:

• Kirka må få styrket faglig ledelse lokalt. Det er gjennom sitt daglige, faglige arbeid i møte med menneskene på sitt sted at kirka utdyper forståelsen av evangeliet og utvikler seg som kirke.

• Det er nødvendig at kirkas ulike nivåer og rettssubjekter henger bedre sammen enn i dag. De to nivåene for rettssubjekter kan bli en styrke og en mulighet både for synergier og for en nødvendig maktfordeling. Vi mener at dette kan skje ved at det defineres et samarbeid mellom rettssubjektene i styrende organer.

Kirkefaglig ledelse

Vi mener altså at kirka lokalt må ha en kompetent ledelse med kirkefaglig kunnskap og evne til å forstå tidens og stedets utfordringer på en relevant måte. Vi tror dette fordrer økt bevissthet om sammenhenger når det gjelder faglig ledelse. Biskopens tilsyn må forstås ikke bare som «ettersyn» eller kontroll. Tilsyn betyr like mye å anspore, se til at noe skjer. Biskop og bispedømme bør ha et tydelig ansvar for å anspore og tilrettelegge for kirkefaglig kompetanseutvikling.

Men det fordrer ikke minst en kompetent faglig ledelse lokalt, der kirka gjennom sin tjeneste og virksomhet formes. Det må organisatorisk legges til rette for en kontinuerlig kirkefaglig dialog mellom nivåene i kirka. Prostiet har vist seg som en god enhet for faglig utvikling av prestenes arbeid. Tilsvarende kan gjøres gjeldende for alle stillinger i kirka. Prostiet kan i en ny organisasjon defineres som enhet og forum for kirkefaglig utviklingsarbeid. Prostiet ledes av en prost, som vil kunne ha som sin fremste oppgave å være kirkefaglig leder i prostiet.

LES OGSÅ: Tips til kirkens ledere: Lær av mediebransjen

Samarbeid i fellesråd

I kirkelig fellesråd tilrettelegges det for lokalkirkas virksomhet i soknene og soknenes samarbeid med hverandre og med den lokale kommunen. Relasjonen mellom kirke og egen kommune er en livsnerve i folkekirka. Uansett hvordan man ellers organiserer kirka, må man finne en løsning som ivaretar en slik relasjon. Vi mener at dagens kirkelige fellesråd kan videreutvikles ved å inkludere også rettssubjektet Den norske kirkes virksomhet i fellesrådsområdet. Vi foreslår at et slikt fellesråd gis prosten som fast leder. Slik kan arbeidsgiverlinjene arbeides sammen og kirka henge bedre sammen. Prosten som kirkefaglig leder gis på denne måten en overordnet rolle også i fellesrådsområdet. Fellesrådet tilsetter sin sekretær og daglige leder for sin virksomhet, kirkevergen, som ivaretar det daglige administrative ledelsesansvar for alle kirkelige stillinger i fellesrådsområdet. Vi ser fordeler med et fellesrådsområde på kommunenivå, men vi understreker at vårt forslag om arbeidsgiverorganisering også kan fungere med et kirkelig fellesråd på prostinivå.

Behov for å tenke nytt

La oss nevne at vi i forslaget som er oversendt Kirkerådets prosjektarbeid har spilt inn forslag til et samspill rundt tilsettings- og innstillingsarbeid der de relevante interessene kan ivaretas. Og vi har foreslått at saksbehandlingen på disse områdene effektiviseres og profesjonaliseres ved at det utvikles felles saksbehandlerkompetanse på bispedømmeplan for slike oppgaver. Det samme kan gjelde konflikthåndtering og disiplinærsaker. Vi vil peke på at skissen vår på en ny og saksvarende måte binder sammen rettssubjektene, tar på alvor soknets virksomhetsansvar og fremmer et styrket faglig arbeid i kirka. En mer utførlig framstilling av det som her er foreslått, vil bli trykket i Nytt norsk kirkeblad nr. 6.