Enver Djuliman

Seniorrådgiver, Den norske 
Helsingforskomité

Bakgrunnen for konflikten mellom de etniske monte­negrinene på den ene siden og etniske serbere i Montenegro, Serbia, Bosnia og Kosovo på den andre, er en ny «Lov om religionsfrihet» som ble vedtatt rett før årsskiftet. Den nye loven sier at alle religiøse­ objekter som var i Montenegro i 1918, som ikke ble eiendom til forskjellige trossamfunn på en lovlig måte nå skal registreres som statseiendom.

Denne bestemmelsen berører først og fremst Den serbisk-ortodokse kirke som har flest medlemmer av alle trossamfunn i Montenegro. Kirken vil for ­eksempel vanskelig kunne bevise eierskap fra ottomansk tid.

Den montenegrinske staten ble avskaffet etter serbisk okkupasjon i 1918, og erklært kongerike for serbere, kroater og slovenere. Videre ble alle ortodokse kirker­ i den nye staten innlemmet i Den serbisk-ortodokse kirke. Med den nye loven ønsker Montenegro nå å regulere forholdet til sine trossamfunn, inkludert den serbiske kirke, samt reetablere Den montenegrinske kirke, og på den måten styrke sin historiske identitet og nasjonsfølelse.

· DEBATT: «Trumps fredsplan er århundrets verste avtale»

Det økonomiske aspektet er også viktig, for både for myndighetene og kirken, ettersom Den serbisk-ortodokse kirken håver inn store pengesummer fra ­turisme, hoteller de selv eier og lukrative, dels tvilsomme, ­avtaler de har gjort med politikere og tjenestemenn.

Det var derfor ikke overraskende at det oppsto kaos i parlamentet da loven nylig ble vedtatt. Politiet arresterte 18 medlemmer av den pro-serbiske opposisjon som protesterte mot lovforslaget. Etter dette har det daglig vært demonstrasjoner i Montenegro og nærliggende områder der serbere utgjør flertallet. Flere av protestene har også blitt voldelige.

En del mennesker som deler­ samme ortodokse religion i Serbia og Montenegro står nå sammen med sine nasjonalistiske ledere som en slags déjà vu fra nittiårene, mens flertallet er stille og venter i frykt på hva som skal skje videre. I et land der serbere og montenegrinere lever side om side er dette farlig.

Borgerkrig

Lederne for Den serbisk-ortodokse kirke og pro-serbiske partier hevder målet med loven er at staten skal kunne ta fra dem kloster og kirker, og krever derfor at loven trekkes tilbake. Leder for Den serbisk-ortodokse kirke i Montenegro, Metropolitan Amfilohije Radoviã, går så langt som å si at dette kan føre til en ny borgerkrig. «Vi skal forsvare våre hellige symboler med våre egne liv», har han uttalt. Serbiske ledere har i tillegg lovet «å beskytte serbere uansett hvor de bor» og «samhold til alle serbere uansett grenser som skiller dem».

Regjeringen i Montenegro hevder på sin side at protestene fra den serbiske kirke er et ­politisk prosjekt som Serbia utsetter Montenegro for, og som destabiliserer freden i landet. De hevder at ingen vil hindre Den serbiske-ortodokse kirke og deres troende å bruke de religiøse objektene, men de skal bli erklært som kulturarv, eid av staten, og den fortjenesten noen av dem genererer skal gå til staten.

Også akademikere advarer om farene ved eskalering av konflikten. Nærmere hundre akademikere, med Sonja Biserko, leder for Den serbiske Helsingforskomiteen i spissen, har nylig­ kommet med en ­appell til det ­internasjonale samfunnet der de blant annet sier at «dette­ er et nytt forsøk fra Beograd for å få Montenegro til­bake i en statsunion med Serbia, at det truer selvstendigheten og hindrer ­konsolidering av staten Montenegro. Hvis dette forsøket lykkes vil en direkte konsekvens kunne være en våpenkonflikt», advarer de.

· «Tiår med institusjonsbygging og milliarder av euro i utviklingshjelp har ikke løst konfliktene på Balkan»

Krigsforbrytelser

Mekanismene som tas i bruk for destabilisering av Montenegro er skremmende lik de Serbia brukte i krigene på nittitallet i andre ­republikker. Og resultatet: folkemord, etnisk rensning og krigsforbrytelser, har vi allerede vært vitne til.

Alle nødvendige ingredienser er til stede for å hisse opp situasjonen: bruk av religion og ­nasjonalisme, delte økonomiske interesser, og en massiv mobilisering av akademikere i to motstridende grupper som kjemper om å forklare historiske hendelser med ulike narrativ. Det kan se ut som at den storserbiske ­nasjonalismen ikke ble nedkjempet i krigene på 90-tallet og at Beograd den dag i dag ikke klarer, eller ikke har vilje til å bygge opp en ny strategi for dens rolle i regionen som vil føre til fred i stedet for nye konflikter som denne.

Opptrapping

Mange tror at situasjonen kommer til å prege parlamentsvalgene som finner sted både i Serbia og Montenegro i år. I en situasjon der myndighetene i begge landene ikke kan tilby reformer, nye investeringer og et bedre liv for befolkningen er det politisk lønnsomt å søke nye fiender og skremme med kunstige kriser. Erfaring har vist at velgere kan søke stabilitet i kriser, og at dette kan samle velgere rundt den nasjonalistiske styresmakten. Dette kan være til fordel for både sittende president Aleksandar Vuèiæ i Serbia og Milo Ðukanoviæ i Montenegro.

Den nye loven splitter og utfordrer Montenegros fremtid. Det som gjenstår nå er å se hvorvidt myndighetene i Montenegro er villige til å starte en ny dialog med Den serbisk-ortodokse kirke og en sterk pro-serbisk ­opposisjon med mål om å dempe­ konflikten, eller om de velger å begynne med implementeringen av loven. Velger de sistnevnte kan vi fort se en opptrapping av konflikt.

LES MER OM BALKAN:

· Da Svenska Akademien valgte å gi Nobelprisen til Peter Handke, gikk det i svart for mange

· Sylo Taraku advarer mot balkanisering av hele Europa