Frykter at Europa revner

Med boka Balkanisering av Europa vil samfunnsviteren Sylo Taraku vise hvordan populisme og innvandring splitter oss. Han har tro på løsninger der innvandringen kan balanseres mellom kontroll og solidaritet. Som flyktning fra et mislykket, multietnisk samfunn som Jugoslavia, har han helt egne grunner til å omfavne tanken om et forent kontinent.

– Jeg er nok mer enn gjennomsnittlig bekymret for hvordan det vil gå med Europa, sier han.

Datteren

Boka er skrevet som et svar på datteren Donikas spørsmål «har alle kriger startet på Balkan, pappa?». Hun har hørt historien om hvordan han måtte flykte fra Kosovo da han var 18, like gammel som hun er nå. Hun har hørt bestemorens svar på spørsmålet om hva som var bra med Jugoslavia; jobb til alle, gode lønninger, lav kriminalitet. Hun har lært leksen om at flertallsstyret ikke gjorde Jugoslavia demokratisk. Som muslimer hadde de ingen fridager knyttet til religiøse høytider. Faren skriver at uten pluralisme og toleranse for minoriteters rettigheter, kan demokratiet bli et flertallstyranni.

– Hvilke erfaringer fra Balkan har vært mest bestemmende for deg?

– Følelsen av at ting kan endres over natten. Et stabilt regime kan bli borte, og undertrykt hat og latente motsetninger kan poppe til overflaten. Vi har sett det gjentatte ganger i historien at hendelser kommer overraskende – Murens fall, Brexit og valget av Donald Trump for å nevne noen.

Konsensus

Han har trålet Europa for å se, lytte og skjønne mer, og gjenkjenner noen av de samme prosessene som rev hans fødeland i filler. Han ser et mønster: Populismen vokser på bekostning av det etablerte, politiske sentrum. Polariseringen av politikken skjer i en tid med økende ulikhet. Finanskrisen og migrasjonskrisen har bidratt til å øke mistilliten og en avmaktsfølelse som allerede fantes der fra før, påpeker Taraku.

Han tror folk kjenner seg bedre igjen når høyrepopulister tar opp problemene og snakker rett fra levra. Politikk handler tradisjonelt om kjedelige spørsmål som graden av statlige reguleringer, skatt og privatisering.

– Slike forhold er det mye lettere å kompromisse om fordi det ofte finnes et tall i midten. Nå når debattene handler mer om verdier som nasjonal identitet, innvandring og integrasjon, så stikker det dypere enn de økonomiske interessekonfliktene. Da blir det vanskeligere å kompromisse. Debattene kan derfor bli mer polariserende og mer giftige.

Fint på Fjell

I andre land har han fortalt om bydelen Fjell i hjembyen Drammen. De har vanskelig for å tro ham når han forteller at det er en bydel som fungerer rimelig greit, selv om flertallet av de som bor der har innvandrerbakgrunn.

– Da innvandrerne ble i flertall på Fjell, kunne politistasjonen legges ned, forteller jeg. Innvandrertette områder som fungerer er sjelden vare. Det skyldes selvsagt at vi har et velferdssystem som fungerer. Dessuten er det mange på Fjell som har bodd i Norge lenge. Det er ikke som i mange andre innvandrertette bydeler i Europa der mange unge menn er kommet nylig, påpeker Taraku.

Fortsatt kan velgere være opptatt av hva som står i partiprogrammene, men han mener det er naivt av politikere å legge for mye vekt på det.

– Man kan stemme for partier som har en politikk man ikke tjener på, men som man identifiserer seg mer med. Høyrepopulismen appellerer til den som føler seg glemt eller sett ned på. For eksempel godt voksne menn uten høyere utdannelse som bor i distriktene. De opplever at populistene ser dem og vil representere dem uten at de må forandre seg. Dette er blitt et problem for de etablerte partiene.

Snørr og bart

Hvor mye av konfliktene skyldes religion og etnisk bakgrunn og hvor mye kan forklares med klassemotsetninger? Taraku er opptatt av å ikke forklare alt med islam. Han har sett hvordan mye av uroen i Frankrike er knyttet til sosial uro og en følelse av å være andreklasses borgere.

– Samtidig må vi se at når sosial ulikhet og etnisk ulikhet går hånd i hånd, blir avstanden mye sterkere enn om det bare er snakk om sosial ulikhet. Da får man nemlig en følelse av at det er på grunn av din etniske bakgrunn at du står nederst. Da er det mye lettere å vekke mistillit mellom gruppene, og det er mye lettere å bli mobilisert og radikalisert på nasjonalistisk eller religiøst grunnlag, sier Taraku.

Fremmedgjøring

Han mener fremmedgjøringen brer seg også blant majoriteten. De opplever et samfunn i rask endring. Individualiseringen, svekkelsen av familieverdiene, sekularisering, svekkelsen av fellesskapet, svekkelse av kristendommen skjer samtidig som islam er en tydelig del av de forandringene. Mange kjenner seg derfor ikke igjen.

– Når man opplever å være i en slik kulturell skvis mellom den sekulære, liberale eliten på den ene siden og muslimer på den andre, så skaper det en avmaktsfølelse og en åpning for den høyrepopulistiske appellen. Politikere må være flinke til å snakke om samhold og fellesskap. Det er ikke galt å være stolt av å være norsk, å være kristen og å ha behov for trygge rammer. Samtidig kan vi vektlegge toleranse og bekjempe hat. I iveren etter å ta høyrepopulistiske ledere, glemmer man deres velgere og tråkker på deres holdninger. En må snakke på en måte som anerkjenner velgerne frustrasjon og behov for å bli sette. Samtidig som man problematiserer retorikken der man framstiller seg som de reelle representanter for folket, sier Taraku.

– Hva kan du lære av datteren din?

– Framtidstro og optimisme. Det trenger vi mer av i vår tid som er preget av mye usikkerhet og pessimisme.