Øystein Magelssen, generalsekretær KFUK-KFUM Norge og Fredrik Glad-Gjernes, daglig leder KFUK-KFUM Global.

Situasjonen i Palestina og Israel tilspisser seg fra dag til dag, og nådde et klimaks etter gårsdagens annonsering av fredsplanen. Dette skjer i en kontekst der Israel godkjenner rekordmange nye kolonier på okkupert land.

Samtidig melder FN at Gaza, som huser omkring 2 millioner mennesker, vil være ubeboelig fra 2020. Nå er vi i 2020 og er vitne til en politisk styrt menneskeskapt katastrofe som det internasjonale samfunnet viser liten vilje til å løse.

Palestinske ledere mener USAs fredsplan er spikeren i kista for reelle fredssamtaler, og både politikere og kommentatorer er gode til å peke på problemene. Det er på tide at vi snakker om løsningene – og de inneholder ikke å kjøpe seg fri fra internasjonal lov og rettferdighet for de involverte partene.

Rettferdig fred

For at en fremtidig fred skal være varig, må den oppleves som rettferdig for menneskene den er ment å ivareta. I Trumps fredsplan får ikke det palestinske folk innfridd noen av sine viktigste krav, og hele planen fremstår som meningsløs fordi den ikke baserer seg på rettigheter og internasjonal lov, men heller på en tanke om at nok penger kan kjøpe den sterkeste parten fri fra ansvar.

Dette er en hån mot demokratiske prinsipper og vitner om minimal forståelse og vilje til å involvere seg i et reelt forsøk på fred – både fra USA, men også fra Netanyahus Israel. En plan som dette vil aldri, og burde heller aldri, godtas av det palestinske folk og den palestinske presidenten Mahmoud Abbas hadde dermed ikke noe annet valg enn å avslå avtalen.

Dette må ikke tolkes som manglende fredsvilje fra palestinsk side, men må forstås i kontekst som den palestinske lederens eneste mulige respons. Den foreslåtte fredsplanen kan gi USA og Israel billige retoriske poenger og mulighet til å hevde at palestinere ikke ønsker fred, og dessverre vil nok mange også kjøpe denne historien. På denne måten fungerer avtalen allerede i Israels favør, men som enda et virkemiddel for å feste grepet om den ulovlige okkupasjonen – ikke som en reell fredsavtale.

Apartheid?

Ser man på de konseptuelle kartene det hvite hus publiserte tirsdag 28. Januar, er det tydelig at den foreslåtte avtalen vil anerkjenne og institusjonalisere en fortsettelse av okkupasjon og segregering. Å putte hele det palestinske folk i et høyteknologisk utendørs fengsel, overvåket av okkupasjonsmakten, er ikke fred, men institusjonell undertrykkelse av et helt folk.

Dette – kombinert med flere rettigheter til én bestemt etnisk gruppe og segregerte veier og annen infrastruktur – befester Netanyahus regime som et regime som ligner mer på det vi kjenner fra Sør-Afrika på 1980-tallet.

Selv om faktaene på bakken stadig endrer seg under Israels okkupasjonspolitikk, ligger menneskerettighetene fast. Det er helt avgjørende at internasjonale fordømmelse nå følges opp av effektive og konkrete tiltak for en faktisk rettferdig fred.

Økonomiske virkemidler for fred

KFUK-KFUM Global, sammen med en rekke andre organisasjoner i Norge, oppfordrer til å unngå å støtte okkupasjonen av Palestina økonomisk. Som en bistand- og solidaritetsorganisasjon som samarbeider med partnere over hele verden, har vi en plikt ovenfor våre partnere og støttespillere til å jobbe for menneskerettigheter, rettferdighet og fred på en mest mulig effektiv måte.

Da er det umulig for oss å jobbe mot menneskerettighetsbrudd i Palestina og Israel på den ene siden, samtidig som vi opprettholder økonomisk støtte gjennom investeringer på den andre.

Det handler om at det må være et samsvar mellom hva vi mener og hva vi gjør. Hvis vi mener at okkupasjonen av Palestina er gal – noe også den norske regjeringen, gjør – bør vi heller ikke støtte den økonomisk.

Avtalen som denne uken ble lagt på bordet illustrer hvorfor vi trenger økonomiske sanksjoner og press som virkemidler for å sikre en rettferdig fred. Dette vil på sikt kunne utjevne maktforskjellene og føre til mer likeverdige samtaler mellom de to partene.

Nå befinner vi oss i en situasjon der kaken som skal fordeles spises av den ene parten uten at den andre parten en gang sitter ved bordet. Der Oslo-avtalen i sin tid ikke tok inn over seg den ujevne maktbalansen godt nok, har USA og Israel i denne omgang utnyttet denne ujevne maktbalansen til å presentere en avtale blottet for palestinske perspektiver.

For at fremtidige fredsforhandlinger skal være effektive trenger Israel et insentiv for å avslutte okkupasjonen og det palestinske folk trenger en styrket forhandlingsposisjon. Brudd på grunnleggende menneskerettigheter og internasjonal lov må ikke belønnes, men sanksjoneres.

Det er på høy tid at Regjeringen følger løftene sine fra Granavolden-plattformen og «samarbeider med andre land for å gjennomføre økonomiske og politiske sanksjoner ved alvorlige og vedvarende brudd på folkeretten».

Les mer: 

• Erling Rimehaug: Donald Trumps «århundrets avtale» er en gavepakke til Netanyahu 

• Geir Ove Fonn: Samtidig som riksrettshøringen mot Donald Trump ryster USA, tiltales Benjamin Netanyahu for bestikkelser og svindel i Israel. Begge undergraver demokratiet i sitt raseri mot «urettferdig behandling»