Muslimske etterfølgere av Jesus
“Det er teologisk svært omstridt å kalle en Jesustroende muslim. Det handler om åpenbaringsforståelse og religionsteologi,” skriver Rolf Kjøde i Vårt Land 16 mai, i et innlegg der han problematiserer elementer av Frikirkens misjonspraksis i Midtøsten (VL 2 mai, utvidet på Verdidebatt 19 mai). Langt mer kan sies om dette.
Vi finner i dag titusenvis som kan vitne slik: "Muslim betyr å være overgitt til Allah. Med Isa (Jesus) som herre og mester er jeg mer overgitt til Gud enn før Isa åpenbarte seg for meg. Og det er hans ord i injil (NT) som gir meg kraft og veiledning dag for dag, han som er Allahs Ord fra evighet. Jeg er en muslimsk disippel av Jesus." Om vi teologer som sitter trygt i Vesten problematiserer og avviser deres trosidentitet, er ikke det misjons-kolonialisme i ny drakt? Dette er disipler som vet hva de risikerer av forfølgelse og avvisning ut fra sin tro på Jesus.
Fra 1998 har vi lært av misjonstenkeren John Travis å bruke begrepene C4 og C5 for nye troende med muslimsk bakgrunn. C-4 kaller seg ‘followers of Isa’, mens C-5 kaller seg ‘muslim followers of Isa’. Begge gruppene tar vare på elementer fra islamsk kultur og tro. C5-ere insisterer på fortsatt å være en del av det islamske familie- og folkefellesskap slik at de kan vitne for sine egne – inntil de eventuelt blir kastet ut. Noen C5-ere kan gå i moskeen av og til, men har primært sine egne fellesskap. De bruker Koran-avsnitt i sitt vitnesbyrd, men har NT som sin viktigste bok.
Kjøde viser til en studie av Phil Parshall blant lokale C5-ledere som viste at 45% ikke bekreftet treenigheten, 66% sa at Koranen er større enn GT og NT, og noen kunne fortsatt si trosbekjennelsen med ‘Muhammed er Allahs profet’.
