Når gudstjenesten blir til forestilling – og kirken mister seg selv
DEN NORSKE KIRKE: I forsøket på å være «alt for alle», kan resultatet bli at kirken ikke lenger blir «noe for noen».
GUDSTJENESTE: – Det står ingenting i ordinasjonsløftet om at presten skal være konferansier eller sirkusdirektør, skriver innsenderen. Bildet er fra Mortensrud kirke.
Erlend Berge
Kirken ønsker å være aktuell og inkluderende. Men hva skjer når gudstjenesten mister sin kjerne – og blir en arena for iscenesettelse?
Etter en gudstjeneste hender det at jeg setter meg ned i stillhet og kjenner en merkelig tomhet. Alt gikk som det skulle. Stemningen var god, barna sang vakkert, og det var mange til stede. Likevel sitter det igjen en uro – hva var det egentlig vi feiret? Feiret vi Kristi nærvær i Ord og sakrament? Eller iscenesatte vi en opplevelse som skled forbi menigheten som et program? Denne følelsen har fått modnes lenge i meg.
Kjenner en sterk uro
