Misvisende og tendensiøst om Liberia: Selektiv historiefortelling

Om presidenten er en verdig vinner av fredsprisen kan det sikkert være ulike meninger om, men deler av programmet var etter min mening tendensiøst.

Programlederen stod i en av etasjene eller mer konkret, i ruinene av et hotell som ble ødelagt under krigen og som fremdeles ikke er gjenoppbygd, og ville med det symbolisere et land som fremdeles er i ruiner. Jeg tipper NRK-teamet bodde på et av de gode og lukseriøse hotellene som er bygd opp de siste årene. Men hvis NRK-folkene har beveget seg både i og utenfor Monrovia, må de ha sett stor byggeaktivitet. Jeg kom tilbake fra en tur til Liberia for et par uker siden, og jeg kan definitivt bekrefte at Liberia har en lang vei å gå. Men det Brennpunkt ikke forteller i sitt program er fortellingen om håpet og nye muligheter som ligger foran nye generasjoner. Det er også en del av historien som norske TV-seere fortjener å se.

Tanken på kjønnslemlestelse av kvinner skjærer inn i sjel og hjerte hos alle, og at dette fremdeles skjer, er motbydelig og strider mot alt vi står for når det gjelder menneskets verdighet og rettsvern for kvinner. At jenter dropper ut av skolen på grunn av voldtekt og graviditet er også sant, men det er like sant at myndighetene har tatt tak i det - og at dette blir forstått og implementert i lokale skoler på landsbygda. Jeg snakket med Alice Shiloh, en ung lærer på 26 år, og hun var veldig klar over disse utfordringene. Hun har ingen formell lærerutdannelse, men hun har en lidenskap for å undervise, ikke minst jenter. William Nyumah er en lærer i begynnelsen av 50-årene. Han mistet to barn under krigen. Men så fort krigen var over begynte han å undervise barna i landsbyen.– Vi hadde å gjøre med en hel generasjon uten skolegang. Det var prekært, hele skolesystemet lå nede. Jeg vil være med og bygge opp en ny generasjon i dette landet.