Jødisk humor på alvor
Er denne tittelen egentlig selvmotsigende? Nei, faktisk ikke.
HUMOR: Jødisk humor retter seg mot hele spekteret av nyanser i tilværelsen, her er intet hellig, skriver Berit Reisel.
Illustrasjon: Sarah Gundhus Bøe
Jødisk humor er nemlig alvor på høyt nivå og livskunst på ramme alvor. Den har alltid vært en del av jødisk overlevelsesstrategi og fulgt med på ferden fra de tidligste tider. Den speiler et vrengebilde av den virkeligheten det jødiske folk opplever og har på den måten vært med på å skape en håndterbar distanse til utfordringer og påkjenninger gjennom historien. Den retter seg mot hele spekteret av nyanser i tilværelsen, det være seg forholdet mellom storsamfunnet og minoriteten, det interne jødiske miljøet, de nære relasjonene – og G-d (å stave ordet uten «u» er vanlig i jødisk skriftkultur, red.anm.) Her er intet hellig:
«Aby overlevde Auschwitz og dør en naturlig død som gammel mann. I det hinsidige møter han Vår Herre og de to kommer i snakk. For å kvittere for et hyggelig samvær forteller Aby en Holocaust-vits som de pleide å muntre seg med i leiren. Vår Herre ser uforstående ut. Nei, kommenterer Aby, du måtte vel ha vært der.»
Denne mørke noten slår an et eksistensielt og forstyrrende tema. Hvor var G-d i Auschwitz, Treblinka, Maidanek og alle de andre stedene? Er det mulig å ha en gudstro etter Shoah (Holocaust)? Mange vendte seg bort, andre stilte kanskje det mer betimelige spørsmålet: Hvor var mennesket?
