Jeg heier på menigheter og trossamfunn landet rundt

Tro og tvil arter seg på forskjellige måter. Derfor skal vi respektere tilhørigheten mange opplever til kirken, uavhengig av den enkeltes mot og evne til å formulere egen tro.

Tidligere i år deltok KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad på gudstjeneste i Nidarosdomen, etterfulgt av åpning av Kirkemøtet. – KrF tror at det er lettere å respektere andres tro når vi er trygge på vår egen bakgrunn, skriver han.

Kjell Ingolf Ropstad

Partileder i Kristelig Folkeparti

1,4 millioner tilskuere så norske eliteseriekamper i fjor. Hver eneste dag følges eliteserien tett i norske medier.

Tenk om media plutselig gikk over til kun å dekke fotballen når det kom nyheter om kampfiksing, konflikter og tribunevold. Fotballen ville få et mørkt omdømme, og mange ville stille spørsmål ved hvorfor staten skulle bruke skattepenger på dette. Kanskje ville noen også foreslå forbud.

Er dette en treffende beskrivelse av situasjonen for trossamfunn i Norge? Det var 5,3 millioner gudstjenestebesøk i Norge i fjor, bare i Den norske kirke. Nesten fire ganger mer enn tilskuertallet i eliteserien i fotball.

Gud er tilbake i avisen

Jeg har lånt dette bildet fra den svenske skribenten Joel Halldorf og hans bok Gud - Återkomsten. Han mener dette beskriver trossamfunnenes plass i dagens Sverige. Han viser til at mange svenske journalister lenge levde i den tro at religion kommer til å forsvinne. Mange mente at det var ikke verdt å verken engasjere seg i eller skaffe seg kunnskap om religion. Slik har mediene vært en aktør i sekulariseringen, sier han. «Konsekvensen er at svensker har blitt religiøse analfabeter som har vanskelig for å opptre utenfor Vest-Europas grenser», slår han fast.

Jeg vil ikke felle en tilsvarende dom over norske journalister, selv om det uten tvil er likhetstrekk mellom oss og våre svenske brødre og søstre.

Det er ting som tyder på en økende interesse for religion også i norske medier. Jeg vil gi honnør til Vårt Land, både for å utfordre partilederne i denne serien og for å løfte tros- og livssynsspørsmål på dagsorden hver eneste dag.

Tros- og livssynsreformen

I KrF er vi stolte over at vi har sittet i førersetet når den nye tros- og livssynslovgivningen er lagt frem. Ofte vil en minister være fornøyd om ens egne forslag loses enkelt og greit gjennom i Stortinget.

For en så omfattende og sentral reform som denne, blir det annerledes. Jeg håper på en bred, offentlig samtale, der vi i felleskap bryner oss på de krevende avveiningene på dette feltet. Avveininger mellom majoritet og minoritet, mellom trosfrihet og andre viktige prinsipper, mellom statens makt og enkeltmenneskers frihet, mellom tradisjon og fornyelse.

Den nye loven viderefører en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk. Mennesket er kjøtt og blod med materielle behov. Men et rent materialistisk menneskesyn strekker ikke til. Vi har også sosiale og åndelige behov. Derfor har livskraftige tros- og livssynssamfunn en egenverdi. Det norske velferdssamfunnet hadde sett helt annerledes ut uten tros- og livssynssamfunnenes samfunnsbyggende arbeid. Uten en levende folkekirke i hele Norge ville vi vært et fattigere land. Derfor løfter vi frem den samfunnsskapende kraften til våre tros- og livssynssamfunn.

KrFs program begynner kapittelet om tros- og livssynspolitikk med å slå fast at et godt samfunn har rom for hele mennesker, med den religiøse identiteten og det livssynet hver enkelt har. Videre sier programmet at «et slikt samfunn forsøker ikke å presse religionen ut av det offentlige rom, men legger til rette for menneskers mulighet til å utøve sin tro. Et slikt samfunn verdsetter troens betydning for enkeltmennesker og religionens betydning for samfunnet».

Respekt for andres tro

I dette ligger det også en sterk anerkjennelse av andres rett til å tro på noe annet enn hva jeg selv tror på. KrF tror at det er lettere å vise denne anerkjennelsen og respekten for andres tro når vi er trygge på vår egen bakgrunn og vårt eget ståsted. Respekten for annerledes troende og tenkende er ikke bare kjernen i religionspolitikken, men i et bærekraftig fellesskap. Vi skal heller ikke glemme at dagens majoritet kan være fremtidens minoritet, og motsatt.

Historien viser oss at mange av de store fremskrittene for menneskeverd og like rettigheter har kommet som følge av tro. Kristendommens inntreden førte for eksempel til en humanisering av lovverket i middelalderen, men også som en følge av at mindretallet har hevet stemmen og fått, eller tatt, en plass i det offentlige rom. Noen ganger har de også måttet kjempe mot kirkens ledere.

Respekten for minoriteter og mindretall, er ikke et spørsmål om å være snill. Det er respekten for minoriteten som gir meg som tilhører majoriteten min frihet.

Biskop Eivind Berggrav skrev for over 70 år siden: «Lyset fra de fjernere himmellegemer tar millioner av år før det når oss. Stjernen kan være blitt borte for lenge siden enda fortsetter dens bølger å gå mot oss. Det tar tid i en kristen kultur å tilintetgjøre virkningen av gudstroen».

LES OGSÅ: Ropstad: – Ikke aktuelt med muslimske barnevernsinstitusjoner

Den kristne særstilling

Det er ofte krevende å forholde seg til begrepet tro som del av en politisk debatt. For eksempel kan vi telle medlemmer i trossamfunn, men det er ikke like lett å telle troende. Mange viser i den livssynspolitiske debatten til spørreundersøkelser som viser at færre tror på Gud. Særlig brukes dette argumentet til å utfordre særstillingen vår kristne arv og Den norske kirke er gitt i lovverket. Flere har kanskje et mer distansert forhold til tro enn tidligere. Det er det selvsagt legitimt å diskutere. Menneskers tro og holdninger til tro vil fortsette å utvikle seg. Det kan likevel bli for enkelt å bruke folks svar i en raskt gjennomført meningsmåling som grunnlag for politiske veivalg. Tro og tvil arter seg på forskjellige måter, også avhengig av livsfaser. Derfor skal vi også respektere tilhørigheten mange opplever til kirken; tilhørigheten til en kristen tradisjon de opplever å være en del av, uavhengig av den enkeltes mot og evne til å formulere egen tro.

Entusiastiske heiarop

Ved inngangen til et nytt kirkeår vil jeg for egen del melde at jeg kommer til å besøke både fotballkamper og gudstjenester kommende sesong. Med fortsatt tro på at Start kan rykke opp til eliteserien. Og med entusiastiske heiarop til menigheter og trossamfunn som skaper felleskap i lokalsamfunn over hele landet, med og uten mediedekning.

LES DE ANDRE PARTILEDERNES INNLEGG OM DERES RELIGIONSPOLITIKK:

Powered by Labrador CMS