Trine Skei Grande

Partileder i Venstre

Det handler om verdier som at hvert enkelt menneske er verdifullt, og skal møtes med respekt og omtanke. Naturen og ressursene har vi fått et forvalteransvar for. Verdier som berører oss alle, både som enkeltmennesker, som naboer og venner, og som politikere.

Frihet for den enkelte og ansvaret for fellesskapet er en grunnplanke i det norske samfunnet, og er helt i tråd med den kristne og humanistiske tradisjon. Hele vårt velferdssamfunn er bygget på disse verdiene. Respekt for menneskeverdet, nestekjærlighet, tilgivelse, åndsfrihet, likestilling og solidaritet er verdier som kommer til uttrykk i flere religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene

LES OGSÅ: Grande varsler handlingsplan mot muslimhat – blir sint når jenter blir bedt om å ta av hijaben

Frihet til tro

Religions- og trosfrihet er et prinsipp som går ut på at enkeltmennesker og grupper skal kunne tro det de vil, og tilbe hvem eller hva de vil. Historisk sett var religionsfriheten en av de første menneskerettighetene som ble anerkjent i Europa.

Det betyr at vi som samfunn og politikere skal legge til rette for et større mangfold i tros- og livssynssamfunn. Venstre ønsker trygghet for, og stolthet av at ulike trosretninger kan ha en naturlig plass i samfunnet vårt. Vi tror på verdien av mangfold, toleranse, likestilling og gjensidig respekt.

Staten gir økonomisk støtte til tros- og livssyn, slik at trosfriheten kan være reell. Dette innebærer også en finansiering av folkekirka.

Vi som storsamfunn skal ikke blande oss inn i hva eller hvem folk tror på. Men vi har et ansvar for at mennesker ikke opplever frihetsberøvelse, forfølgelse eller trakassering i de religiøse miljøene. Alle skal være underlagt samme lover og rammer i samfunnet.

Trusler, hat og hets

Det finnes også ytre trusler som flere trossamfunn har vært utsatt for de seinere årene, både synagoger, kirker og moskeer.

Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter leverte i desember 2017 rapporten «Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017. Befolkningsundersøkelse og minoritetsstudie.» Rapporten viste blant annet at:

• 20 prosent av det muslimske utvalget og mer enn 11 prosent av befolkningen generelt mener at trakassering og vold rettet mot jøder kan forsvares når en tenker på hvordan Israel behandler palestinere.

• 10 prosent av befolkningen mener vold og trakassering av muslimer kan forsvares på grunn av nylige terrorangrep.

• 1 av 3 i befolkningen viser utpregede fordommer mot muslimer.

• 30 prosent av befolkningen mener at «Muslimer ønsker å ta over Europa.»

• Det er mindre skepsis mot å ha muslimer som nabo eller i vennekretsen

• Det er noe nedgang i befolkningens negative holdninger til jøder.

• Både jøder og muslimer selv mener at fordommene mot dem har økt de siste årene. Tilliten til sentrale, offentlige institusjoner er likevel høy i begge gruppene.

Dette viser at vi fremdeles har en lang vei å gå når det gjelder å bekjempe hets og hat mot jøder og muslimer. Derfor trenger vi en handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion. Derfor har vi besluttet å ha en nasjonal handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer og derfor skal handlingsplanen mot antisemittisme fornyes og videreføres

LES OGSÅ: Møte om muslimhat endte i pressestorm om Frps retorikk

Skille stat og kirke

Vi har gjennom skillet mellom kirke og stat lagt til rette for større likebehandling mellom trossamfunn. Det er også grunn til å skille mellom det som er statens samfunnsrolle, og hva som er kirkas rolle som livssynssamfunn. I Venstre mener vi for eksempel at det å inngå ekteskap er en juridisk handling, og at det bør skje med en sivil (borgerlig) ramme. Og det bør gjelde alle som inngår ekteskap. Så kan det være opp til den enkelte om man ønsker en «velsignelse» eller annen form for religiøs markering i en livssynsramme i tillegg.

Det kan være mange årsaker og hendelser i livet som gjør at vi søker kirka. Enten det er til ordinær gudstjeneste, eller det er i forbindelse med høytider, sorg, katastrofer, kulturarrangement, eller bare et stille rom for meditasjon. Kirka bidrar på den måten å være et sted for trygghet, trøst, åndelighet eller bare stillhet. Jeg mener det er viktige oppgaver for kirka. Derfor er det viktig at vi ikke bare tar vare på kirka og dens ansatte for å utøve tro og religion, men også som kulturbærer og historiske bygg.

Det er bred politiske enighet om at folkekirka i Norge skal være åpen for alle. Det vil si med god liberal takhøyde. Personlig skulle jeg gjerne sett at kirkebyggene kunne hatt lengre åpningstider, slik som de er mange plasser ellers i Europa. Men jeg vet at det av praktiske grunner ofte er vanskelig.

Inspirasjon og tilhørighet

Jeg mener det er viktig å ikke blande religion inn i politikken. Det har vi litt for mange dårlige eksempler på opp gjennom tidene. Men kristendommen har vært til stor inspirasjon for sosialt engasjement opp gjennom tidene. Kristne og kirkelige organisasjoner har vært viktige for utviklingen av mye av dagens velferdsløsninger.

Kirka vil fortsatt ha en sterk stilling, og den er viktig for hele samfunnet. Den inspirerer og utfordrer, og det trenger vi.

 

LES DE ANDRE PARTILEDERNES INNLEGG OM DERES RELIGIONSPOLITIKK:

• Erna Solberg: «Vi må tåle at minoriteter har standpunkt som strider mot normer i samfunnet»

• Une Bastholm: «Religionsfriheten inkluderer ikke retten til å skade andre»

• Audun Lysbakken: «Det nytter ikke å gjemme seg bak prinsipper om religionsfrihet, når det går ut over enkeltpersoner»

• Siv Jensen: Globaliseringen utfordrer kristne og vestlige verdier

• Jonas Gahr Støre: «Det er en menneskerett å tro, men ikke å få statsstøtte»

• Trygve Slagsvold Vedum: I Norge har vi et tusenårig fundament av kristne verdier

• Kjell Ingolf Ropstad: – Jeg heier på menigheter og trossamfunn landet rundt