Bedre behandling av barn på flukt
Asyldebatten har denne høsten blusset opp igjen, som flere parallelle debatter om både asylbarn med midlertidig opphold, UNEs uavhengighet og sikkerhetssituasjonen i Afghanistan. For noen partier er målet å liberalisere asylpolitikken, andre vil holde fast på at Norge skal være en av de strengeste i klassen. Målet bør i denne omgang være å sikre et regelverk der barn på flukt blir behandlet bedre.
Den rødgrønne regjeringen innførte midlertidig opphold for enslige mindreårige asylsøkere mellom 16 og 18 år. I praksis betyr det at barn med en uavklart familiesituasjon får opphold frem til de fyller 18, for da er de myndige. Asylforliket gjorde en dårlig ordning enda verre. Da regjeringen sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet under flyktningkrisen i 2015 fjernet rimelighetsvilkåret ved internflukt fikk det store konsekvenser for asylbarn. Antallet med midlertidig opphold steg kraftig da det ikke lengre ble tatt hensyn til om det er «urimelig» å henvise barn til internflukt. Internflukt innebærer at en asylsøker som flykter fra en utrygg del av landet blir returnert til en del av landet som anses som trygt.
Midlertidig opphold er i seg selv en dårlig ordning, der barns liv blir satt på vent. Bare i løpet av september i fjor til i år har 467 barn rømt fra mottak, og halvparten av dem vet vi fremdeles ikke hvor er. Noen ender opp på gata i andre europeiske land med håp om en bedre fremtid og å slippe å bli returnert tilbake til Afghanistan.
Blant annet Venstre har foreslått å skrote ordningen med midlertidig opphold, men det er langt fra flertall for det. Men jeg håper Stortinget i det minste kan gjeninnføre rimelighetsvilkåret ved internflukt, for å sikre en bedre vurdering før man sender 18-åringer til for eksempel Kabul. Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er også under debatt. Men så lenge deler av Afghanistan kan bli vurdert som trygt åpner det for å henvise afghanere til internflukt dit. Dermed er rimelighetsvilkåret fremdeles viktig, nettopp for å ta vare på de mest sårbare barna. Arbeiderpartiet har tatt til orde for noen «sårbarhetskriterier», men det er fremdeles uklart hva det konkret vil innebære. Er målet å ta bedre vare på de mest sårbare barna bør heller rimelighetsvilkåret gjeninnføres, fremfor mindre endringer i forskrifter.
