Kva om det er slik at gudsriket bryt fram overalt der hjelpelause får hjelp, bundne blir frigjorte og knuste hjarte blir forbundne?
Kva kan kristne nordmenn læra av fire pastorar som drøftar det amerikanske valet på ein evangelikal TV-kanal? I alle fall tre ting.
Idiotar i alle land, forein dykk!
Kanskje skal ikkje alle snakka høgt og skråsikkert om kva som er forferdeleg feil. Nokon må snakka så lågt at tvilarane spør dei om kva som er rett.
Varsellampane blinkar når nordmenn ser orda «sterk kristen tru» og «misjon».
Du treng ikkje automatisk å snakka om «oss», når nokon spør korleis du har det, berre fordi du har familie.
Det er flautt å ikkje vita kva hovudstaden i USA er. Kvifor er det ikkje flautt å vera religiøs analfabet?
Skjebnefellesskapet treng oss. Det er tid for binders.
Er den nye, israelske Netflix-serien Fauda eit argument mot kulturell boikott av Israel? Eg trur i alle fall han kan opna augo til både israels- og palestinavenner.
Denne månaden går engelskmennene med ei raud valmue over hjartet.
Det er ikkje rart ho blir redd, viss ho trur muslimske skaut signaliserer mordlyst.
Difor har ein fotball-uinteressert innflyttar forelska seg i ein fotballklubb.
Men det er berre i jula me et heile dyret.
Nå kjem «gardenistaene» og fyller sosiale medie med hagebilde.
Hadde me følt oss trygge om me alle fekk utdelt skotsikre vestar og hjelmar? spør Ann Kristin van Zijp Nilsen.
Er det noko med vestlege turistar likar, så er det ideen om dei lukkelege fattige.
Det handlar ikkje alltid om trans. Det handlar om roller som blir for tronge.
Ikkje alle kjem til kyrkja for å vera ein del av eit varmt, tett fellesskap.
Bokmålsbastionane blir sniknynorskifiserte av altfor gode skribentar.
«Dette mener du bare fordi du er muslim», er svaret samfunnsdebattant Mohammad Usman Rana ofte får på sine argumenter.
Lambi visste ikkje at «Kjærleiken trur alt» er frå Bibelen.