– Absurd å åpne for Barents-olje

Fordi grensen for hvor isen ­legger seg har flyttet nordover, utlyste regjeringen i går også omstridte blokker nær iskanten for olje- og gassutvinning. Norsk Polarinstitutt frarådet å åpne blokkene, fordi de ligger i særlig verdifulle og sårbare områder.

I går formiddag sa klima- og miljøminister Tine Sundtoft at regjeringen har satt en ny grense for havisen. Den går 60-70 kilometer lenger nord enn grensen som ble satt i 2011. Grunnen er at isen minker.

– Å åpne opp for oljevirksomhet i de samme områdene som isen har trukket seg fra på grunn av den globale oppvarmingen, er absurd, sier Helge Ryggvik, forsker ved Universitetet i Oslo og forfatter av bøker om norsk oljehistorie.

LES OGSÅ: Isfronten

Verden endrer seg

Ryggvik mener dette framstår dobbeltmoralsk fra Norge. Gjennom å utvinne våre ressurser har Norge­ bidratt til at klimaet blir varmere. Men dette telles ikke i det norske klimaregnskapet fordi en stor del av oljen og gassen ­eksporteres til andre land.

– Dette er dårlig symbol­politikk fra en regjering som selv sier at de skal spille på lag med KrF og Venstre på dette området. Jeg kan ikke forstå at Venstre og KrF går med på dette, som har gått inn i samarbeidet med regjeringen som miljøgarantister.

Ryggvik mener at spørsmålene om hvilke deler som skal åpnes for oljeutvinning, har fått en helt ny dimensjon nå.

– Man vet at på verdensnivå finnes det større ressurser av olje, gass og kull enn det som kan utvinnes hvis temperaturøkningen på kloden skal holdes på maks to grader, sier han.

LES OGSÅ: KrF vil ha iskanten lenger sør enn regjeringens forslag

– Har Venstre og KrF lurt seg selv med å avtale at det er iskanten som skal være grensen?

– Det kan virke sånn. Lofoten har vært en viktig sak lenge. Mange av de politiske kompromissene som ligger til grunn for regjeringskonstellasjonen nå og for frontene mellom miljøbevegelsen og oljeutvinnerne, har dreid seg om Lofoten. Det har Venstre lagt opp til, og bundet regjeringen slik at det er umulig å bygge ut oljevirksomhet i Lofoten uten at det blir regjeringskrise. Men mye taler for at den knuten blir enda vanskeligere fordi ­Arbeiderpartiet antagelig vil gå for å verne Lofoten.

Dermed mener Ryggvik at ­miljøfronten har flyttet seg etter forrige stortingsvalg. Det samme har vitenskapen og kunnskapen om klimaendringene.

– Der kan Venstre ha gått i f­ella, og forholdt seg til de gamle­ frontene, sier Ryggvik.

LES OGSÅ: Får kjeft for å preke politikk

Dyrt, sårbart, risikabelt

Venstre og KrF sa i går at det blir kamp når utlysningen av nye blokker kommer til Stortinget.

– Jeg tror vi får med oss Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, sier KrF-leder Knut Arild Hareide til NTB.

– Det er ikke bare spørsmål om at det er miljømessig uforsvarlig å bore i disse områdene. Det har også et økonomisk aspekt ved seg. Nå som oljeprisene faller, er det da lønnsomt å bore i disse områdene? undret Venstres nestleder Ola Elvestuen overfor NTB.

Ryggvik tviler på at det faktisk blir oljeaktivitet i de områdene regjeringen vil åpne i området ved iskanten. Han mener at Norge må forholde seg til at det blir kamp om hvilke områder verden kan utvinne olje og gass fra framover. Et sentralt spørsmål blir da hvilke områder som er minst lønnsomme og mest sårbare. Det gjør de sårbare områdene i Barentshavet til risikable områder å investere i. Det kan komme internasjonale avtaler som avlyser all utvinning der.

Nylig la forskere ved University College of London fram en rapport som pekte ut hvilke ressurser av olje, gass og kull som må bli liggende hvis verden skal holde målet om maks to grader varmere klode. Disse forskerne sa at alle kjente olje- og gassreserver nord for polarsirkelen må bli liggende.

– Jeg tror den studien har betydning. Sånne studier er med på å påvirke den globale diskusjonen. Kommer det en global løsning, er det å verne arktiske områder noe som mange land kan bli enige om, sier Ryggvik.