Får kjeft 
for å preke 
politikk

De tar stilling i alt fra oljeboring, Midtøsten-debatten til sykehusstrid. – Kirkens representanter uttaler seg langt utover sitt mandat, synes konfirmantpappa. – Vi burde gå enda hardere ut, mener biskop.

– Kirken er ikke samlende hvis den blir mer politisk, sier stortingspolitiker Sveinung Steinsland (H).

Forkynner og tidligere misjonsgeneral Rolf Kjøde er redd for å miste legitimitet i «de store spørsmålene» dersom han mener for mye om stridsspørsmål.

– Det går nesten ikke an å skille­ mellom det som er et naturlig engasjement ut fra vår kristne tro og det som noen vil oppfatte som politiske spørsmål, svarer biskop Ingeborg Midttømme.

Tar standpunkt

At kirkelige representanter uttaler seg i kontroversielle saker, har det vært flere eksempler på i det siste: • Første juledag, fra prekestolen i Bragernes kirke, tok prost ­Øystein Magelssen et oppgjør med det han mener er dårlig behandling av tiggerne i Drammen.

LES MER: Tordnet mot tiggerbehandling i julepreken

• Prost Gerd Anne Aarset i Ytre Nordmøre prosti var en av ­talerne under fakkeltog i Kristiansund nyttårsaften. Der snakket hun blant annet om løgn i prosessen som endte med at nytt, felles sykehus for Kristiansund og Molde skal ligge i Molde.

• Før jul ble det kjent at Mellomkirkelig råd, som er en slags utenrikskomité for Den norske kirke, ønsker at Norge bør anerkjenne Palestina som selvstendig stat. I sommer ble Midtøsten-konflikten tatt opp på en konfirmantleir av sokneprest i Asker, Tor Øystein Vaaland.

• Biskop i Borg, Atle Sommerfeldt, talte de funksjonshemmedes sak i sin nyttårstale for få uker siden. Ordfører i Moss, Tage Pettersen (H) ber kirkelige ansatte være forsiktig med politiske uttalelser.

Gaza-krig

Alle utspill har siden blitt møtt av kraftig kritikk, enten av Den norske kirkes egne ansatte, politikere – eller vanlige kirkegjengere, som Dag Ousdal.

– Prester skal ikke drive med politikk i en kirkelig kontekst. Da går de langt utover sitt mandat, mener Ousdal.

Han er far til en av konfirmantene som deltok på leir i regi av Asker menighet. I etterkant fikk han vite at Midtøsten-konflikten hadde vært tema. Selv oppfattet han episoden slik:

– Soknepresten brukte leiren som en arena til agitasjon mot Israel. Jeg sendte barnet mitt for å 
få opplæring i den kristne tro, ikke 
i politisk propaganda mot Israel.

– Hvorfor er det uheldig at prester tar opp samfunnsspørsmål?

– Kirken skal forkynne Guds Ord slik det er åpenbart i Bibelen. Den skal ikke drive med politikk. Jesu embete var å gi sitt liv til frelse for verden. Det er dette som er kirkens oppgave å forkynne. Kirken skal ikke agitere for den ene eller andre siden i en politisk konflikt under dekke av at de taler de undertryktes sak. Hvordan i all verden kan soknepresten vite at Den treenige Gud heier på Hamas og palestinerne i deres kamp for å utslette Israel?

LES MER: Solhjell ønsker en mer politisk kirke

– Misbruker Gud

Sokneprest Tor Øystein Vaaland sier klart nei på spørsmål om han brukte leiren som agitasjon mot Israel. Han mener Midtøsten-konflikten er et viktig tema å ta opp.

– På denne leiren hadde vi tre bibeltimer, og i en av dem snakket jeg om hvordan mennesker tar eierskap over Gud. Da Gaza-
krigen fant sted i sommer, var det riktig å snakke om hvordan israelerne misbruker Gud som en støttespiller for okkupasjonspolitikken. Som følge av denne politikken angrep de også Gaza, sier Vaaland og fortsetter:

– Jeg vet hva mennesker blir utsatt for på Gazastripen. Noen tror israelerne kun svarer på palestinske rakettangrep, men det er jo feil. De fleste israelske militæraksjonene er ikke svar på rakettangrep mot Israel, men et ensidig angrep.

LES MER: Kirken vil anerkjenne Palestina som stat

– Ousdal mener kirken skal forkynne Guds ord slik det er åpenbart i Bibelen, ikke drive politikk. Er du enig?

– I denne sammenheng faller det på sin egen urimelighet. Jesus tiet ikke da han så maktmisbruk og overgrep, og jeg tror vi gjør evangeliet dyp urett om vi i dag ikke ser Jesus i hver enkelt flyktning, den sultne, den undertrykte eller den lidende. Evangeliet får da selvsagt politiske implikasjoner, men jeg forfekter ikke politiske løsninger. Dem har jeg som regel ikke greie på sier Vaaland.

– Finnes det tema du som prest ikke kan ta opp?

– Nei.

Taus om sykehus

Ingeborg Midttømme er biskop i Møre og dermed nærmeste leder for prosten som på nyttårsaften uttalte seg om sykehusstriden i Molde. Foran tusenvis av frammøtte skildret prost Gerd Anne Aarset en prosess der hun mener det har foregått ting som ikke tåler dagens lys, skriver nrk.no. «Det åttende bud: du skal ikke lyve, er ikke gått ut på dato», sa hun fra talerstolen under Kristiansunds årlige fakkeltog.

Aarset sier hun ikke har tid til å uttale seg om saken til Vårt Land. Midttømme understreker at hun etter å ha lest hva prosten har sagt, ikke kan se at hun har trådt over noen grense.

– Jeg ønsker ikke å legge ­restriksjoner for prestene i ­bispedømmet mitt. Men når vi bruker veldig tydelige ord, vil noen oppleve seg å bli sett og møtt, og andre vil oppleve det motsatte, sier biskopen, som selv har valgt å holde en lav profil i sykehusdebatten. Lokalpolitikk handler om lokaliseringer. Enten det er nye ballbinger, kunstgresshall eller idrettshall, så er det snakk om fellesgoder som alle ønsker i sitt nærmiljø. Mitt nærmiljø som biskop er hele Møre og Romsdal fylke. Jeg har derfor ikke sagt et eneste ord i denne saken og kommer heller ikke til å gjøre det, sier hun.

Nei til olje

Midttømme har derimot tatt stilling i en rekke andre betente spørsmål. I løpet av de sju årene hun har vært biskop har hun blant engasjert seg i asylsøkere og varslet kirkekamp mot norsk oljepolitikk.

– Er det gitt at kirkelige representanter skal demonstrere mot for eksempel oljeboring i Lofoten?

– Denne saken handler om oljeleting i et område hvor vi vet at fisken gyter. Konflikten står mellom å tjene penger og å ta vare på matvareproduksjon på lang sikt. I slike konflikter er det helt legitimt at kirken kan si noe om de lange linjene og hensynet til hva vi skal leve av i fremtiden også, sier hun.

– Men innad i kirken vil vel ikke alle være enige i dét?

– Innad i kirken er det uenighet, og det er viktig at det også kommer frem. Etiske spørsmål innebærer alltid et dilemma: Du må velge mellom det minste av to onder eller det største av to goder. Da er det kirkens oppgave å holde opp de langsiktige perspektivene. På den måten kan vi gi politikerne ryggdekning for kanskje å velge de lange linjer som ikke gir gevinst på kort sikt, men på lang sikt.

Følg oss på Facebook og Twitter

‘Naturlig engasjent’

– Men er det riktig at kirken blander seg opp i politiske spørsmål?

– Det er en veldig spiss problemstilling, for det går nesten ikke an å skille mellom det som er et naturlig engasjement ut fra vår kristne tro og det som noen vil oppfatte som politiske spørsmål. Men Bibelens budskap er blant annet tydelig på vårt ­ansvar for hverandre, vår omsorg for de fattige og for innvandrerne, sier Midttømme, og kommer med noen konkrete ­eksempler:

– I Det gamle testamentet sier Gud til folket at de må ta vare på innvandrerne, enkene og de farløse. Jesus ber oss om å ­elske hverandre som vi elsker oss selv. Det er en del av det største budet. Det blir nesten umulig å si at dette ikke kan oppfattes som politiske innspill, sier hun.

Politikerprotest

Fra enkelte­ politikere er det derimot stor skepsis til at biskoper og prester uttaler seg om betente, politiske saker. Her er noen eksempler:

• I 2012 skrev daværende olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) en kronikk Stavanger Aftenblad, der han tok et oppgjør med «en kirke som senere år har vist en stadig større tilbøyelighet til å uttale seg om politiske spørsmål, det vil si blande børs og katedral». Bakgrunnen var Den norske kirkes motstand mot Statoils oljesandprosjekt i Canada.

• Særlig betent ble det i 2010 da samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen, daværende miljø-­politisk talsmann i Fremskrittspartiet, meldte seg ut av Den norske kirke. Han likte ikke at biskoper året før hadde samlet seg om et utspill mot utbygging av områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

LES MER: Frp-pinsevenn ut av statskirken

«Jeg er fortsatt kristen, men jeg føler meg ikke hjemme i en kirke som på denne måten gjør seg selv til en partipolitisk aktør. Her har Vårherres bakkemannskap gått ut over sine fullmakter», sa han til Vårt Land den gang. Solvik-Olsen ønsker ikke å kommentere saken nærmere i dag. – Han har sagt sitt om saken, sier Ivar Torvik, informasjonssjef i Samferdselsdepartementet.

– Ikke relevant

Også stortingsrepresentant Sveinung Stensland (H) «blir litt opprørt», når representanter i kirken ­mener mye om politikk.

Selv meldte han seg ut av kirken for rundt seks år siden etter at en sokneprest i hjembyen, gjennom ett leserinnlegg i avisen signert med tittelen «sokneprest», tok til orde for å øke eiendomsskatten i kommunen.

For om lag to år siden meldte han seg inn igjen da han så at «kirkeforliket virket».

– Grunnen til innmeldelsen var at vi fikk den første biskopen som ikke ble utnevnt politisk, men av kirken selv, sier Høyre-politikeren.

Han er opptatt av at kirken skal få mene hva den vil, men tror likevel den er på sitt mest relevante når den kan samle folket om de store spørsmålene.

– Jeg har vært i kirken fire ganger de siste fem-seks ukene. Med unntak av julaften er det sørgelig å se hvor mye eldre de som fyller kirkeradene blir, sier Stensland og legger til:

– Kirken må bli mer relevant. Folk er søkende som aldri før, og livet er mer og mer ustadig for veldig mange. Jeg tror folk er på jakt etter svar på de evige spørsmål, og jeg tror ikke kirken er samlende hvis man opplever at den blir mer politisk.

Oljebiskop

Biskop i Sør-Hålogaland, Tor B. Jørgensen, husker godt episoden da Ketil Solvik-Olsen meldte seg ut av kirken. Jørgensen var én av biskopene som tok til orde for petroleumsfrie soner i Barentshavet og utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

LES MER: Varsler kirkekamp mot oljeleting

– Jeg har vel aldri fått så sterke reaksjoner som da. I dette spørsmålet var jeg svært konkret og da ble det full storm i det politiske miljø og i næringslivet.

– Har du angret på at du uttalte deg så tydelig?

– Nei, men det kan hende jeg burde vært mer «kunnskapsrik» om utvinning av olje i Vesterålen og Lofoten før jeg skapte overskrifter om dette. Jo mer konkret man blir, desto mer utfordret blir man jo på hvor mye kunnskap man egentlig har om temaet. Faren er at meningene våre blir oppfattet som dilettantiske av dem som sitter med den politiske og fagøkonomiske kompetansen på feltet, sier Jørgensen.

Han mener likevel at kirken bør våge å være konkret.

– Vi må også hele tiden søke etter å peke på de moralske og etiske utfordringene samfunnet faktisk står overfor. Den etiske dimensjon blir fort borte i den politiske diskusjonen.

Ingen liste

– Hva vil du selv ikke uttale deg om?

– I utgangspunktet har jeg ikke en liste over ikke-saker. Men jo mer konkret kritikken blir, jo mer må vi vite hva, hvor og hvorfor vi ønsker å tre ut på arenaen.

– Men er det ikke uheldig å plassere Gud bak et politisk standpunkt?

– Jesus turte å snakke på en slik måte at han ble oppfattet både som en politisk trussel og som en religiøs utfordring. Vi er selvfølgelig ikke i en situasjon hvor vi kan påstå at vi har en ­direkte kunnskap om hva som er rett og galt i alle situasjoner, så vi kan ikke påta oss tilsvarende rolle. Jeg tror likevel at Gud er med i våre verdimessige kamper. Vi må derfor våge å bruke Guds navn på en reflektert måte i dem. Det burde vi være mer modige på enn det vi er, selv om fallhøyden er stor og faren for å henfalle til politisk krangel absolutt er til stede.

– Ingen absolutt linje

Rolf Kjøde, tidligere generalsekretær i Normisjon og mangeårig forkynner, mener på sin side at forkynnere skal passe seg for å bli for konkret i politiske spørsmål fra talerstolen.

– Når blir det et budskap ­politisk?

– Jeg tror mye av det vi formidler er politisk. Det er ikke galt at noe er politisk i den forstand at det man sier, kan ha en konsekvens inn i samfunnet. Men spørsmålet er når noe blir partipolitisk eller for konkret, sier Kjøde og fortsetter:

– Jeg har ingen absolutt linje som jeg drar, men må kjenne meg frem og da kan det hende jeg noen ganger er for feig. Men en fyr som meg, som mener mye, skal være forsiktig med å bruke opp meningene sine i forkynnelsen.

– Hva skjer da?

– Hvis jeg som forkynner har ment mye i saker hvor det er ­rimelig å ha ulike syn, fratar jeg meg selv legitimitet når det virkelig handler om de store spørsmålene, sier Kjøde.