Det «gale» testamente

– Det er kolossalt mange grusomheter som er skildret i Det gamle testamentet. Men enkelte steder får du følelsen av at tekstforfatteren ikke ser på grusomhetene som noe galt, sier Kåre Hegland (80).

I en romslig stue på Madla i Stavanger sitter han og tre andre garvede bibellesere rundt et bord som bugner av påsmurte rundstykker og sjokoladekake med mandelstrø. Men kaffekosen følges ikke av koseprat.

Temaet for samtalen er drap, folkemord og umenneskelige prøver. Alt tilsynelatende utført av, eller oppfordret til, av Bibelens Gud. Felles for historiene er at de er hentet fra Det gamle testamentet (GT).

Hvordan harmonerer beskrivelser som dette med den kjærlige og omsorgsfulle Gud vi møter i Det nye testamentet, eller, for den saks skyld, andre steder i Det gamle?

Denne saken stod først på trykk i magasinet STREK. I nummer 2 og 3 2023 kan du lese mer om «Det gale testamente».

Utfordrende

På oppfordring fra Strek har de fire bibelleserne tatt turen hjem til en fagperson som forhåpentligvis kan gi svar rundt tekster som kan være utfordrende både for dem selv og andre kristne.

Fagpersonen heter Magnar Kartveit og er professor emeritus i Det gamle testamentet. Gjennom et langt yrkesliv, blant annet på VID vitenskapelige høgskole i Stavanger, har han fordypet seg i flere av historiene som gjestene trekker fram denne dagen.

Både Kåre (80) og Kari (80) har lest Bibelen fra perm til perm

Kåre har blant annet funnet fram til Josvas bok når han skal eksemplifisere hva han synes er utfordrende i Det gamle testamentet. I kapittel 6 beordrer Gud israelittene til å innta Jeriko. Alle utenom én familie lot de dø.

– Det er rett og slett folkemord. Ja, jeg vil kalle det etnisk rensking, sier Kåre.

I likhet med kona Kari (80), som også er til stede, har de en lik kristen bakgrunn med røtter i den vestlandske indremisjonen. Begge har lest Bibelen fra perm til perm og har vært kristne hele livet. Kåre fortsetter:

– Og i den samme boka står det at da byen Ai ble utryddet, så reiste Josva et alter og bar fram et takkoffer. Det er et problem med teksten, synes jeg. Ja, det tar seg ikke ut i moderne øyne, altså.

40 år i ørkenen

Kari synes en annen historie kan være vanskelig å forstå.

– Jeg synes det er utfordrende når Israelsfolket skal dra hjem fra Egypt og må leve i ørkenen i 40 år for å komme seg til Det lovede land. De var tross alt mange mennesker, flere av dem var barn, sier hun.

På den andre siden av stuebordet sitter Hannah Eggebø Blom og Anders Kjøllesdal Hansen. Begge er i 20-årene og kjenner hverandre fra IMI-kirken i Stavanger. I menigheten har Hannah ansvar for konfirmasjonsarbeid, mens han leder fellesskapet for unge voksne.

– Ja, spør professoren dem.

– Hva er dere ungdommers innfallsvinkel til tekster som dette?

Anders mener flere av tekstene som omhandler krig og vanskeligheter, ikke nødvendigvis viser at Gud er på kollisjonskurs med verdiene i Det nye testamentet.

– Flere av tekstene er bare beskrivelser av menneskelig atferd. For eksempel handler noen av dem om kongen i Israel som driver politisk maktspill. Det har ikke nødvendigvis Gud noe med, sier han.

Vold som redskap?

Andre tekster synes han er mer utfordrende.

– Det finnes tekster hvor Gud ser ut til å bruke krig og vold for å fremme sin agenda, som i nettopp Josvas bok, sier Anders. Selv møter han ofte problemstillinger som dette i samtalekonseptet «Grill en kristen», hvor elever i videregående skole får stille kritiske spørsmål om kristendommen til kristne som ham selv.

– En ting jeg pleier å trekke fram da er at krigen og volden er en slags dom over disse folkene. De var moralsk forkastelige og drev for eksempel med barneofringer, sier han, men medgir at dette ikke er et fullgodt svar.

– Det sier ikke noe om hvorfor Gud brukte midler som tilsynelatende går mot hans karakter senere, sier han.

Ja, det tar seg ikke ut i moderne øyne, altså

—  Kåre Hegland

Etter Kristus

Hannah forteller at hennes grunnholdning er at Gud er god og rettferdig.

– Og jeg kan nok fort begrunne bibelvers som dette med det. Folk på den tiden var ulydige og fortjente konsekvenser for det. Det var alvorlig og mørkt, men likevel fortjent. Vi fortjener dette i like stor grad i dag, ettersom at vi fortsatt er ulydige.

– Eneste forskjellen er at vi nå lever etter Jesus sin korsfestelse og derfor ikke trenger å bli møtt med de samme konsekvensene lenger. Det er det som er forskjellen på Det gamle og Det nye testamentet. Men fortsatt høres det brutalt og mørkt ut, medgir hun.

«Josva-boken slettet»

Magnar Kartveit har flere innfallsvinkler til hvordan bibelvers som dette skal forstås. En av dem er å se til Krønikebøkene, som han har skrevet en doktorgradsavhandling om. Disse bøkene er skrevet 300 til 400 år før Kristus, altså mange hundre år etter en rekke tekster i Det gamle testamentet.

– Jeg mener Krønikebøkene har ryddet opp i veldig mye. De har blant annet fjernet hele historien i Josvas bok med krigen i Jeriko. Krigen finnes ikke i disse bøkene, fordi Israelsfolket bodde i landet hele tiden. Dermed var det ikke behov for krig. Hele Josva-boken er slettet i Krønikebøkene, sier Kartveit.

– Sier du at Israelsfolket aldri har vært i Egypt? spør Anders.

– Hvis du leser Krønikebøkene, så er svaret ja. Det høres vanvittig radikalt ut, og det er mange forskere som mener dette bare er tull. Men leser du slektslistene i kapittel 1 til 9, hvor du skulle forvente å finne disse historiene, finner du ingenting som tyder på at Israelsfolket har vært i Egypt eller i Ur i Kaldea. Likevel kjente forfatterne godt til for eksempel Mosebøkene og siterer ofte fra disse, sier Magnar.

– Men er det ikke mer naturlig å tenke at beretninger som ligger nærmere opp mot den eventuelle historiske hendelsen er mer pålitelige enn den historiske beretningen som kom 700–800 år senere, fortsetter Anders.

– De jødiske redaktørene kunne ha kuttet Krønikebøkene, men etter flere diskusjoner kom de med i Det gamle testamentet, svarer Magnar.

Men Anders klarer ikke å slå seg til ro med svaret hans.

– Men hvorfor er alle bøkene fram til Josvas bok fortsatt en del av de jødiske skriftene da? spør han.

– De jødiske redaktørene sløyfet ingenting. I stedet føyde de til nye ting. I mange tilfeller har derfor Bibelen forskjellige svar på vanskelige spørsmål, sier Magnar Kartveit.

Forskjellen er at vi nå lever etter Jesus sin korsfestelse

—  Hannah Eggebø Blom

Forandret åpenbaring

Han mener også andre tekster viser at Bibelen korrigerer tidligere omtalte historier. For eksempel viser han til 2. Samuels bok, kapittel 24, om Gud som fikk David til å telle folket. Davids folketelling førte til en pest, sendt av Gud, som utryddet 70.000 mennesker.

– Gud lokket altså David og Gud straffet hele folket for at David var lydig. Men hvis dere leser den samme historien i Krønikebøkene, så står det at Satan lokket David. Han lot seg lokke og Gud straffet hele folket. I disse bøkene kommer altså Satan inn som en erstatning for Guds initiativ. Tolkningen blir korrigert, forteller Kartveit.

Men relativiserer du ikke Bibelen da?

—  Kåre Hegland

– Men relativiserer du ikke Bibelen når du sier at den kommer i strid med seg selv? Da er det altså ikke sikkert at enkelte bibelord er inspirert av Gud? innvender Kåre.

– Det er en god innvending, kommenterer Kartveit.

Han mener likevel det går an å fastholde en slik tankegang om inspirasjon, til tross for at det skjer endringer i gudsord og åpenbaringer gjennom de ulike bøkene i Bibelen. Han viser til at det var en Guds åpenbaring da Moses mottok lover og formaninger om religiøs praksis på Sinaifjellet. Men siden skulle åpenbaringen forandre seg. Begge tekstene er inspirert.

– Profetiene om Jesus som Messias var en total omveltning fra det jødene trodde og visste den gang. Hebreerbrevet har sagt dette helt presist: «Mange ganger og på mange måter har Gud i tidligere tider talt til fedrene gjennom profetene. Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen», siterer han.

– Det er en ny åpenbaring som forandrer og justerer forståelsen av Det gamle testamentet.

Abraham og Isak

En annen tekst gjestene finner problematisk er da Gud befalte at Abraham skulle ta med seg sønnen Isak til fjellet Moria for å ofre ham der.

– Mange i samfunnet finner dette støtende, påpeker Kåre. Akkurat denne historien har ikke GT-eksperten klart å finne et tilfredsstillende svar på.

– Men jeg tror Bibelen selv hadde sterke betenkeligheter med den, sier han, og viser nok en gang til Krønikebøkene. I dem står det at kong Salomo bygde et tempel på Moria.

Profetiene om Jesus som Messias var en total omveltning fra det jødene trodde og visste den gang

—  Magnar Kartveit

Uttrykket Moria har Krønikebøkene hentet fra 1. Mosebok, kapittel 22, og betyr «en plass der Gud åpenbarer seg», forteller Magnar.

– Men forfatteren av Krønikebøkene har ikke sitert historien om Abraham og Isak, som jo ville gitt Salomo et godt argument for å bygge et tempel på nettopp Moria. I stedet poengteres det at Gud åpenbarte seg for David på dette berget, noe som skjedde i folketellingen vi har vært inne på tidligere, sier han.

Denne saken stod først på trykk i STREK. Her kan du abonnere på magasinet.

Min GT-favoritt

Jeg tror på denne Gud

«I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.» Bibelen åpner i det store formatet, og ekkoet lyder i trosbekjennelsen: Jeg tror på denne Gud. Astronautene på Apollo 8 var de første mennesker som kunne se jorden på mer enn 377 000 kilometers avstand, en distanse som lyset tilbakelegger på litt over et sekund og som Apollo 8 brukte 69 timer på. En mikroskopisk del av det uendelige universet som Gud har skapt. Og så har han talt, fra det uendelige.»

Magnar Kartveit

Guds langsiktige plan

«Siden vi gikk på søndagsskolen fra tidlig alder har vi vært oppbygget av 1 Mos 22.18 der Gud sier til Abraham at ‘i din ætt skal alle jordens folk velsignes, fordi du lød mitt ord.’ Dette flere ganger gjentatte Guds løfte til Abraham har for oss begge betydd at GT forteller om Guds langsiktige plan for å frelse oss alle og peker fram mot Jesu gjerning, hans død, oppstandelse og misjonsbefaling.»

Kari og Kåre Hegland

Gud gjør sitt verk i oss

«Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir han stor styrke.» (Jesaja 40, 29) Det er Gud og Hans kraft som virker i oss og gjør sine verk i og rundt oss. Vi kan ofte føle oss hjelpeløse og slitne, ting kan føles uoppnåelige og tunge. Da er det fint å kunne minne seg om dette verset og få kjenne at vi har lov å være svake, men at det er da også lurt å la hans kraft få ta plass i livene våre.

Hannah Eggebø Blom

Ingen enkle svar

Mitt favoritbibelvers i GT er fra Forkynneren 1,2: «Forgjeves, sier Forkynneren, forgjeves og forgjengelig – alt er forgjeves! » Det er kanskje ikke så veldig oppbyggelig, men Forkynneren var boka som fikk meg til å innse at Bibelen er en bok som utfordrer og ikke kommer med enkle svar. I stedet for å bestemme hva en skal tenke, så viser den hvordan verden er og hvem vi er som mennesker.»

Anders Kjøllesdal Hansen

[ Kyrkja heldt på å gå under, så kom surfebølja ]