Resett-redaktør har for andre gang fått avslag på registrering av livssynssamfunn

– Vi kommer til å anke Statsforvalterens avslag til Barne- og familiedepartementet, sier Helge Lurås til Resett, nettstedet hvor han selv er redaktør.

For andre gang har Lurås fått avslag på sin søknad om registrering av livssynssamfunn. Første gang skjedde i 2020 da Statsforvalteren i Oslo og Viken, tidligere Fylkesmannen, sa nei til registrering av Ytringsfrihetsforbundet. Nå er det Lurås sin søknad om registrering av Frihetsforbundet de avslår.

Ytringsfrihetsforbundet ble i 2018 dannet av Lurås med formål om å sikre personer som er kritiske til «ikke-vestlig kultur og som advarer mot dens inntog i det frie, liberale Vesten», tilgang til debatten. Men Statsforvalteren kunne i 2020 ikke se at Ytringsfrihetsforbundet er et livssyn i lovens forstand, og mente at det fremsto mer som et interessefellesskap for personer med sammenfallende politiske synspunkter, skrev Nettavisen.

Over et halvt år etter avslaget, i desember samme år, ble Ytringsfrihetsforbundet omdøpt til Frihetsforbundet. Med justerte vedtekter og nypusset livssynsplattform søkte de på ny om registrering i februar fjor.

Men Statsforvalteren lar seg altså ikke overbevise av Lurås’ nye livssynsforsøk, ifølge avslaget som Vårt Land har fått innsyn i.

– Kritikk av religionen islam

«Til tross for navnebyttet og en presisering av vedtektene kan vi ikke se at forbundet har endret seg fra i hovedsak å være opptatt av ytringsfrihet og nasjonalkonservatisme. I tillegg fremstår kritikk av religionen Islam å være et av hovedformålene med forbundet», heter det i avslaget, som er datert 6. januar i år.

Ifølge trossamfunnsloven vil sammenslutninger som i hovedsak driver politisk, humanitær, kulturell eller forretningsmessig virksomhet, falle utenfor lovens definisjon av livssynssamfunn», viser Statsforvalteren til. «Det samme gjelder dersom sammenslutningen har som formål å bekjempe religion», påpeker de, og slår fast:

«Frihetsforbundet oppfyller med dette ikke kravene til et livssynssamfunn etter trossamfunnsloven § 1».

Frihetsforbundet har også krevd statstilskudd for sine nesten 1.800 medlemmer, men fordi de ikke er et registrert livssynssamfunn, har Statsforvalteren nektet dem også dette.

[ Tror ikke Ytringsfrihetsforbundet vil bli anerkjent som livssynssamfunn: – Det virker litt aparte ]

Vi er forberedt på et søksmål, men vi mener denne saken er så åpenbart i vår favør at rettsvesenet kanskje ikke burde belemres med saken

—  Helge Lurås, redaktør i Resett

– Fremstår som et interessefellesskap

Frihetsforbundet beskriver seg selv som et humanistisk livssynssamfunn «basert på humanisme, personlig frihet og ytringsfrihet». Formålet deres «er å gi medlemmene en felles ramme og følelse av tilhørighet rundt det å tenke og snakke fritt», ifølge nettsiden deres.

I 2019 tvilte Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, på at Ytringsfrihetsforbundet ville bli anerkjent som et livssynssamfunn. Året etter levnet hun også Frihetsforbundet små sjanser til å få Statsforvalterens anerkjennelse.

– Jeg synes fremdeles at de fremstår som et interessefellesskap, og det finnes det andre støtteordninger for, uttalte Joys.

Da Lurås fikk avslag på registrering av sitt første livssynssamfunn, Ytringsfrihetsforbundet, anket han avgjørelsen til Barne- og familiedepartementet, men fikk avslag. Fordi departementets vedtak er endelig og ikke kan påklages, vurderte forbundet å gå rettens vei, men landet altså på et navneskifte i stedet.

Å foreta rettslige skritt kan bli aktuelt også denne gangen, varsler Lurås i en artikkel på Resett.

– Vi er forberedt på et søksmål, men vi mener denne saken er så åpenbart i vår favør at rettsvesenet kanskje ikke burde belemres med saken. Det er ikke for sent for staten å snu, sier han.

[ Resett-redaktør prøver å danne livssynssamfunn – igjen ]

---

Frihetsforbundets livssynsplattform

• Frihetsforbundets livssyn er «bygget på verdien av å være et fritt menneske. Vi er humanister i en klassisk vestlig tradisjon.»
• FFs medlemmer bekjenner seg til «et realistisk syn på menneskets sosiale natur. Vi er ansvarlige for våre egne handlinger: Vi anerkjenner vestlige verdier som humanistiske verdier.»
• Som etisk rettesnor skal FFs medlemmer «etterstrebe å ha integritet og empati. De etiske normene gjelder behandlingen av alle mennesker, uavhengig av etnisk og religiøs identitet. Den gylne regel gjelder også for oss.» I tillegg til at: «Friheten skal gjelde alle og innen lovens rammer. Vi motsetter oss begrensninger på ytringsfriheten.»

---