Resett-redaktør prøver å danne livssynssamfunn – igjen

– Jeg opplever dette forsøket mer som en semantisk øvelse. Det er noe knappere framstilt i vedtektene, men innholdsmessig framstår det ganske likt som Ytringsfrihetsforbundet, sier Ingrid Rosendorf Joys, leder av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL).

Redaktør for nettstedet Resett, Helge Lurås, gir ikke opp tanken på å danne et offentlig støttet livssynssamfunn. Ytringsfrihetsforbundet (YFO), som ble dannet av Lurås i 2018, er omdøpt og heter nå Frihetsforbundet (FF). Med justerte vedtekter og nypusset livssynsplattform, vil de søke Fylkesmannen om livssynsstøtte på ny, melder forbundet. Endringene ble vedtatt av forbundets styre 11. desember.

– Det finnes ingen formell grunn til å nekte oss status som livssynsorganisasjon, i likhet med de 825 organisasjonene som allerede er godkjent, skriver Lurås til Vårt Land.

Han beskriver FF som et humanistisk livssynssamfunn. Formålet deres er «å gi medlemmene en felles ramme og følelse av tilhørighet rundt det å tenke og snakke fritt», heter det på nettsiden deres.

---

Frihetsforbundets livssynsplattform

• Frihetsforbundets livssyn er «bygget på verdien av å være et fritt menneske. Vi er humanister i en klassisk vestlig tradisjon.»
• FFs medlemmer bekjenner seg til «et realistisk syn på menneskets sosiale natur. Vi er ansvarlige for våre egne handlinger: Vi anerkjenner vestlige verdier som humanistiske verdier.»
• Som etisk rettesnor skal FFs medlemmer «etterstrebe å ha integritet og empati. De etiske normene gjelder behandlingen av alle mennesker, uavhengig av etnisk og religiøs identitet. Den gylne regel gjelder også for oss.» I tillegg til at: «Friheten skal gjelde alle og innen lovens rammer. Vi motsetter oss begrensninger på ytringsfriheten.»

---

Avslo søknaden

Med YFO ønsket Lurås å sikre personer som er kritiske til «ikke-vestlig kultur og som advarer mot dens inntog i det frie, liberale Vesten», tilgang til debatten. Men fra det offentlige var det lite støtte å hente.

I vår avslo Fylkesmannen i Oslo og Vikten hans søknad om livssynsstøtte til forbundet. Fylkesmannen kunne ikke se at YFO er et livssyn i lovens forstand, og mente at det fremsto mer som et interessefellesskap for personer med sammenfallende politiske synspunkter, meldte Nettavisen.

Lurås anket derfor Fylkesmannens avgjørelse til Barne- og familiedepartementet, men også fra dem fikk han avslag. Fordi departementets vedtak er endelig og ikke kan påklages, har forbundet vurdert å gå rettens vei, men landet altså på et navneskifte i stedet.

[ Tror ikke på Lurås-trossamfunn ]

Savner noe som samler dem

I 2019 tvilte Ingrid Rosendorf Joys på at YFO ville bli anerkjent som et livssynssamfunn. Også FF levner hun små sjanser til å få Fylkesmannens anerkjennelse.

– Jeg synes fremdeles at de fremstår som et interessefellesskap, og det finnes det andre støtteordninger for, sier hun.

– Hva mangler for at FF skal kunne kalle seg et livssynssamfunn?

– Jeg savner noe som samler dem. Et livssynssamfunn skal ha en felles forståelse av hvordan verden henger sammen gjennom noen sentrale verdier. Det vil FF antakelig si at de peker på, men jeg etterlyse ritualer som er kollektive i utøvelsen, for eksempel overgangsritualer.

Hvordan livssynet til FF skal utøves kollektivt, stiller Joys seg undrende til. Hun viser til at en del av livssynet deres er et ønske om «å være robuste mennesker som ikke lett lar oss krenke». Medlemmene skal også bruke «sunn fornuft til å rettlede seg i det intellektuelle og moralske landskap».

– Skal man kollektivt være realistisk, bruke sunn fornuft og ikke la seg krenke? Jeg får ikke helt tak i hva dette konkret er utover en ganske alminnelig oppførsel, sier Joys.

I proposisjonen til trossamfunnsloven heter det at tros- og livssynssamfunn «kjennetegnes av at formålet og virksomheten først og fremst handler om kollektiv utøvelse av henholdsvis en religion eller et livssyn.»

[ 30.000 har dobbelt medlemskap i trossamfunn ]

Tilbyr bryllupsseremoni

Helge Lurås synes det er «merkelig at Joys leter etter argumenter for å diskriminere mot FFs medlemmer».

– Vi har over 2.000 medlemmer som mener de er med i et livssynssamfunn. Men sammenslutningen til Joys har da heller ingen rolle i avgjørelsen om statsstøtte, så hvorfor hun har meninger om det, er jo interessant i seg selv, skriver han.

Lurås forteller at FF tilbyr seremonier og ritualer til de medlemmene som ønsker det, for eksempel til bryllup. Frihetsforbundet er også iferd med å sette opp lokallag, opplyser han.