I denne kirken bestemmer 
politikerne

UPPSALA, SVERIGE: – Når vi møter kirkefolk i andre land og andre kirker, rister de på hodet av oss: Vi er den eneste kirken i verden som har partipolitiske lister ved kirkevalg, sukker Hans Olof Andrén.

Vi er på toppmøtet i verdens største lutherske kirke, Svenska kyrkan, i den gamle kirkehovedstaden Uppsala.

To korte uker hver høst samles 251 folkevalgte kirkeledere til toppmøte. Fram til den nokså udramatiske stat/kirke-skilsmissen i Sverige 1. januar 2000, foregikk Kirkemøtet i selveste Riksdagen. Mens det norske Kirkemøtet fram til nå har bestått av personer som kun representerer seg selv og sine bispedømmer, består svenskenes kirkedemokrati for tiden av tolv partier som stiller valglister på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.

Partipolitisk fargede delegater utgjør flertallet i forsamlingen, med 187 av 251 representanter. Partiene har daglige gruppemøter, og mange av gruppene opptrer i flokk i komitémøter og plenum.

– En karikatur

Hans Olof Andrén er en av ­veteranene, med fartstid siden 1983:

– Det begynte for snart 100 år siden, da sosialdemokratene tenkte: «La oss ta kontroll over kirken i stedet for å avskaffe den», mener Andrén.

Han har 38 medlemmer i sin kirkemøte-gruppe: POSK. De betegner seg som «politisk uavhengige» og er en mangfoldig fylking av folk som er opptatt av at partiene ikke burde ha noe de skulle ha sagt i kirkelige organer.

– Mange kritikere tror at vi som er etablerte politikere er plassert i kirkelige tillitsverv av partiet, sier Lars Stjernkvist.

Han tilhører Sosialdemokratene, Kirkemøtets største partigruppe, som har 73 medlemmer. Stjernkvist var i mange år svenskenes parallell til Raymond Johansen – eller til Haakon Lie, om du vil. Som partisekretær hadde Stjernkvist også ansvar for å få på plass Sosialdemokratenes valglister til kirkevalget, og for å utforme kirkeprogram og organisere kirkevalgkampen.

– Men det er en karikatur når det påstås at vi kirkepolitikere fjernstyres av partiet, sier han.

Det er morgenmesse i den majestetiske Uppsala domkirke: Et førtitalls delegater, pluss et så godt som fulltallig bispekollegium, har sunget, bedt og delt vin og brød. Noen hundre meter unna, noen minutter senere: Sosialdemokratenes gruppemøte innledes med bønn og salmesang med trekkspill-komp.

LES OGSÅ: Mer kristne enn de tror?

Blir oversett

Et par møterom bortenfor Sosialdemokratenes morgensamling, har Sverigedemokratene (SD) møte. I utgangspunktet var det 15 medlemmer i SDs gruppe, men to av dem har meldt seg ut av partiet. Her nærmest mumles «Morning has broken» – i svensk språkdrakt.

Per i dag er Sverigedemokratene det største partiet på meningsmålinger, med opptil 25 prosent oppslutning. Ved kirkevalget har partiet doblet oppslutningen de tre siste gangene. Nå er SD den femte største gruppen.

Strategien til alle de andre i Riksdagen har vært å overse Sverigedemokratene. Og mens de andre partiene unisont har videreført en sjenerøs asyl- og innvandringspolitikk, har SD fosset fram.

– Blir dere holdt utenfor eller tatt inn i det gode kirkeselskapet?

– Fram til kirkevalget i 2013 fikk vi ikke bli med i Kirkemøtets komiteer, men så ble vi så mange at vi ikke kunne behandles slik lenger. Nå omgås vi på en korrekt måte. Det går an å føre mer konstruktive diskusjoner her enn i andre sammenhenger, svarer Aron Emilsson. Han er medlem av både Riksdagen og Kirkemøtet.

– Blir Sverigedemokratene tatt på alvor og lyttet mer til i Kirkemøtet enn i Riksdagen?

– De har enda mindre innflytelse her enn i Riksdagen. De er blitt isolert av alle de andre kirkelige gruppene. De fremmer mange forslag, men hittil har ingen av dem fått flertall her, svarer Marta Axner Ims i Sosialdemokratenes gruppe.

– Ikke kirkens syn

– De burde ikke ha noen plass her. De står for et menneskesyn som ikke er kirkens. Vi kan ikke forby dem å stille til valg, men vi kan arbeide for at deres vurderinger skal ha så liten innflytelse som mulig, sier hun.

– Det er kirkepolitisk selvmord å støtte et forslag fra Sverigedemokratene, mener Hans Olof Andrén.

Han synes SD profilerer seg veldig spesielt i Kirkemøtet:

– De drømmer seg tilbake til et Sverige der alle var hvite, og de snakker om fedrenes tro på en underlig måte. Iblant må man forklare for dem at Jesus ikke var svensk, bemerker han.

Sverigedemokratenes Aron Emilsson beskriver partiets kirkepolitiske profil slik:

– Vi står for en sosialkonservativ og tradisjonsbundet holdning og klassisk kristendom. Det er beklagelig at Svenska kyrkans ledelse fokuserer så sterkt på politiske utspill om immigrasjon, flyktninger og klima, og mindre på klassisk, kristen tro. Kirken fremstår med en kraftig politisk slagside i radikal retning. Den politiske fargen som preger kirken nasjonalt, er en kombinasjon av venstre­orientert politikk og liberal teologi.

LES OGSÅ: «Kirkedomstol» har fått klage på imam-preken

– Absurd innflytelse

Sverigedemokratene er ikke de eneste som synes Kirkemøtet er for «rødt», for «politisk korrekt» og for preget av storsamfunnets tenkning og prioriteringer.

– Svenska kyrkan er mer politisk styrt enn noen gang, mener Annika Borg. Hun er prest, forsker, skribent og medlem av Kirkemøtet, innvalgt på listen til POSK.

– Da kirken ble skilt fra staten i 2000 trodde vi at kirken skulle bli fri. Vi tenkte at det da ville bli slutt på partipolitiske grupper i Kirkemøtet. Men tvert imot har vi opplevd mer politisering og aktivisme. Det er absurd at partiene har innflytelse på vår kirkes teologiske utvikling.

Borg er spesielt kritisk til Sosialdemokratenes dominerende rolle i kirkepolitikken:

– De vil gjøre kirken til sin folkebevegelse og drive opinionsarbeid med kirken som plattform. Jeg opplever at kirkens kjernebudskap og oppdrag – å forkynne Jesus Kristus som frelser – svekkes gjennom de mange, politiske uttalelser, posisjonering og manifestasjoner i samfunnsmessige spørsmål.

– Vil ha kontroll

– Hvorfor tror du det er så viktig for Sosialdemokratene, Senterpartiet og Sverigedemokratene å få sine folk valgt inn i kirkelige organer, Hans Olof Andrén?

– Jeg ser på dette bare som maktpolitikk og et ønske om å ha kontroll over kirken. For kirken finnes overalt i landet, har god økonomi og tar stilling i mange samfunnsspørsmål.

POSK-lederen mener det er en viktig skillelinje mellom såkalte politisk uavhengige og mer partipolitisk orienterte kirkepolitikere:

– Det går på hvordan man ser på det teologiske mangfoldet. De politiske partiene har ofte vanskelig for å forstå seg på de teologisk konservative. De skjønner ikke at også de har bidrag å komme med i det kirkelige demokratiet, sier Andrén.

LES OGSÅ: Fikk støtte tross fellesinnmelding

– Partiboka veier tyngst!

En av de teologisk konservative er presten Hans Weichbrodt, som representerer «Frimodig kyrka»:

– En hovedårsak til kirkens problemer i dag er at partipolitikken styrer den, sier han.

– Hvordan da?

– Vi merker at når det blir konflikt mellom kristen tro og partibok, så veier den siste tyngst. Vi med et klassisk kristent syn på for eksempel ekteskapet, opplever at vi blir marginalisert i vår egen kirke, svarer Weichbrodt.

Også biskopen i Luleå, Hans Stiglund, mener Kirkemøtet «fortsatt er altfor sterkt preget av partipolitisk tenkning».

– Et eksempel er hvordan partiene for noen år siden presset på for at Kirkemøtet raskt skulle avgjøre saken om kirkelig vigsel av likekjønnede. Resultatet ville nok blitt det samme, men politiske miljøer presset den saken altfor raskt gjennom, mener Stiglund.

Har løsnet båndene

I tiden etter skillet mellom stat og kirke i Sverige, i 2000, har riktignok en del av nomineringslistene løsnet de formelle bånd til sine partier:

Moderaterna (det svenske Høyre-partiet) kaller seg for eksempel nå Borgerligt alternativ, mens Folkepartiets kirkegruppe har blitt Fria liberaler. Tilsvarende bruker andre politiske retninger nå gruppenavn som Vänstern i Svenska kyrkan, Kristdemokrater i Svenska kyrkan og Miljøpartister i Svenska kyrkan.

Men hos Sosialdemokratene, i Centern og Sverigedemokratene er det fortsatt partiorganisasjonen som sørger for at deres folk blir valgt inn i kirkelige organer på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.

Karin Perers, bonde, Centern-ordfører i en liten kommune i Dalarne og Kirkemøtets ordfører, ser ingen problemer med at partipolitiske grupperinger dominerer.

– Jeg hører hjemme i en av de klassiske, politiske folkebevegelsene. Og siden vi har velfungerende foreninger over hele landet er det naturlig at vi bruker den organisasjonen som allerede finnes for å ta hånd om den kirkelige valgprosessen. Partiene stiller sin organisasjon til disposisjon. Jeg ser ingen som helst fare i dette, sier Perers.

LES OGSÅ: Ønsker å tone ned Gud

– Et skremmebilde

For et halvt år siden ble Marta Axner Ims menighetsprest i Den norske kirke, i Sentrum og St. Hanshaugen sokn i Oslo. Hun er likevel fortsatt – slik hun har vært de siste ti årene – et toneangivende medlem av det svenske Kirkemøtet og av partigruppen til Sosialdemokratene. Hun er også medlem av Kirkestyrelsen – parallellen til det nasjonale Kirkerådet i Den norske kirke.

Ims mener at det iblant presenteres et skremmebilde av hva det vil si at politiske partier involverer seg i kirkevalget:

– Det finnes noen vrangforestillinger om at våre valgte medlemmer er folk som ikke bryr seg om kirken, og som bare stiller til kirkevalg for å drive partipolitikk.

– Din prestekollega Annika Borg sier at ditt eget og de andre partiene bør «la kirken være i fred» og la den styre seg selv?

– En slik uttalelse bygger på forestillingen om at partiet styrer kirken utenfra. Men det sitter ikke folk her som ikke vil kirken vel. Vi representerer mange av dem som ikke går i kirken hver søndag, men som har sterke bånd knyttet til kirkebygningene, som døper sine barn, vil ha kirkelig begravelse og kommer til kirken når livet går i stykker, svarer Marta Axner Ims.

Karin Perers tror ordningen med partipolitiske kirkegrupper «kommer til å leve lenge».

– Hvorfor?

– Fordi utrolig mange mennesker har et ekte og sterkt engasjement for kirkens lokale arbeid. Mange ønsker å stå opp for den åpne folkekirken – den som ikke spør deg hvem du er, hvordan du tror, om du tror. De fire store gruppene i Kirkemøtet står ofte sammen for menneskers likeverd, for kvinner og homofile. Skillelinjene i Kirkemøtet går mest mellom dem som ønsker en bred, åpen folkekirkelighet og de som mer ser på kirken som et fellesskap for allerede sterkt troende mennesker, mener Perers.

– Sekulær tenkning

POSK mener at Svenska kyrkan bør gå tilbake til en ordning med indirekte valg av medlemmer til Kirkemøtet.

– Det er uttrykk for vårt kirkesyn: Vi sitter ikke i Kirkemøtet som representanter for de enkelte kirkemedlemmene, men for menighetene, svarer POSK-leder Andrén.

– Hva er galt med kandidatene på partienes valglister?

– Det er veldig mange bra og fromme mennesker blant dem. Det prinsipielt problematiske er at man overlater til politiske partier å rekruttere folk. I beste fall finner de fram til folk med kirkelige interesser, men den sekulære og politiske tenkningen ligger i bunnen. Grunnproblemet er at man lar politikk og folkeopinion, ikke teologi, være styrende for hva man mener.

Andrén peker på at det særlig til lokale verv er et kjempeproblem å få tak i kandidater.

– I mange tilfeller blir det derfor et pensjonistoppdrag å stille opp for kirken – eller for partiene. Jeg har et eksempel fra mitt eget nærmiljø: Der fikk Sosialdemokratene valgt inn fire medlemmer i menighetsrådet. Problemet var at de bare hadde to kandidater, og én av dem døde like etterpå.

POSK-lederen mener at det er ikke «så lett å være en profetisk røst og et kritisk korrektiv til samfunnet når man selv er en del av det politiske liv og kanskje har roller der også».

Politisk ringrev

Sosialdemokraten Lars Stjernkvist, derimot, mener dette er å se spøkelser ved høylys dag. Han er kommunalråd i Norrköping, tidligere partisekretær og fortsatt en tungvekter i det sosialdemokratiske regjeringspartiet.

– Hvordan er du blitt mottatt i det kirkelige lederskapet?

– Da jeg ble valgt inn i Kirkemøtet var det nok noen som tenkte: «Nå kommer det en politisk ringrev, en stridbar politiker.» Jeg håper at de som var mistenksomme fra begynnelsen har sett at Kirkemøtet har påvirket meg mer enn jeg har påvirket Kirkemøtet. Nå er jeg en av de varmeste forsvarerne av å søke samlende løsninger her.

– Hva opplever du som forskjellen mellom kirkepolitikken og partipolitikken?

– Kirkemøtet preges av en konsensusvilje og en takhøyde som ikke finnes i Riksdagen. Vi kan ha harde debatter, men det ligger en vennlig, forsonlig holdning i bunnen.

Stjernkvist presiserer at han ikke bare er politiker, men også har et kirkelig engasjement.

– Hvis ikke ville jeg tapt troverdigheten og blitt kastet ut av det kirkelige lederskapet, mener han.

Den erfarne heltidspolitikeren legger ikke skjul på at det også innad i hans eget parti er delte meninger om engasjementet i Svenska kyrkan. Senest på årets partikongress ble det argumentert prinsipielt for at Sosialdemokratene skulle slutte å engasjere seg i ett bestemt trossamfunn, men forslaget fikk ikke flertall.

– Er du sikker på at den sterke, partipolitiske dominansen vil fortsette?

– Utviklingen går nok mot at de tradisjonelle partiene toner ned sin rolle i kirken. Jeg tror den formelle koblingen mellom partiene og kirken vil bli svekket, men det kommer fortsatt til å være en kobling, sier Lars Stjernkvist.

LES OGSÅ: Laber oppslutning om Sveriges største jesusfestival