Vil ikke sette seg på bakbeina i bedehusstriden

– I første omgang har vi bestemt at vi må finne en kortsiktig løsning og finne et offentlig bygg på øya hvor vi kan ha våre gudstjenester. En nødløsning kan også være å bruke kirken på fastlandet. På lengre sikt må vi finne et hus på Sørarnøy hvor vi kan være permanent, sier Thrond Gjelseth, leder for menighetsrådet til Den norske kirke i Gildeskål i Nordland.

Tirsdag behandlet menighetsrådet en sak som har vekket både lokal og nasjonal oppmerksomhet: Sørarnøy Indremisjon, som er en del av Normisjon, vil ikke lenger leie ut bedehuset sitt til gudstjenester i Dnk. Årsaken er at de mener Dnk har beveget seg bort fra Bibelen som Guds ord.

«Vi ser en kirke som har forlatt det lutherske hovedprinsipp: 'Skriften alene', og som av den grunn er kommet i strid med Bibelens lære for eksempel i forhold til samliv, abort og livets utgang», heter det i et brev som Sørarnøy Indremisjon sendte ut til de mellom 250 og 300 innbyggerne på Arnøyan i begynnelsen av januar. Det var Avisa Nordland som først omtalte skrivet.

Utleiestansen ble iverksatt 31. desember i fjor.

– Har ikke jussen på sin side

Rent juridisk har ikke Den norske kirke noe å stille opp med i denne saken, ifølge Gjelseth.

– Det største problemet er at vi ikke klarer å spore opp de første avtalene rundt bygget. Men det finnes papirer på at bygget ble overført til Sørarnøy Indremisjon etter at det sto ferdig i 1936, sier han.

De kan derfor ikke bestride Normisjons-menighetens rett til å si opp avtalen, framholder han.

Indremisjonen har imidlertid hatt lang tradisjon for å leie ut huset til Den norske kirke, som årlig bruker bedehuset til gudstjenester med barnedåp, begravelser, og konfirmasjon. Totalt brukes huset av dem 12 til 15 ganger i løpet av året, ifølge Gjelseth.

– Bygde huset for alle

Hilde Furuseth Johansen er kirkeverge i Gildeskål menighet, men understreker at hun uttaler seg som arnøyværing når hun sier:

– Bedehuset har jo vært «vår» kirke, uavhengig hvilken trosretning man har.

Hun tror at huset ikke ble bygget for å være et forsamlingslokale kun for Sørarnøy Indremisjon, selv om de var pådrivere for å bygge huset i 1936.

– Jeg er overbevist om at de bygde huset for at arnøyværingene skulle ha et sted å ha gudstjenester og begravelser i. Den følelsen tror jeg de fleste har og kjenner på her, sier hun.

– Respektløst

Selv har hun liten sans for måten Sørarnøy Indremisjon har begrunnet utleiestansen.

– Bare fordi indremisjonen mener Dnk leser Bibelen feil, så er det grunnlag nok til å si opp husleieavtalen? Jeg opplever som arnøyværing at det er litt respektløst at min tro og min måte å leve mitt liv og utøve min tro på ikke blir verdsatt like mye som deres måte, sier hun.

– Det mangler litt gjensidig respekt, legger hun til.

Leder i Sørarnøy Indremisjon, Harald Birkeli, har tidligere framholdt at det kun er det forpliktende leieforholdet til Dnk som er brutt. Ved begravelser vil det bli muligheter for prester i Dnk å forrette, men da må forespørselen komme fra de pårørende, har han uttalt.

Det har vært spekulert i om Gildeskåls nye sokneprest kan ha vært dråpen som fikk begeret til å renne over for Normisjons-menigheten da de satte ned foten for kirken. Han er nemlig åpen homofil. Påstanden har blitt avvist av lederen i Sørarnøy Indremisjon.

LES MER:

• Arnøyværing om bedehusstriden: – Føles som om noe blir tatt fra en

• Berit Aalborg: Noen ganger bidrar boikott til endring. Men sjelden når det gjelder troen på Gud

• – Beundringsverdig av bedehusfolket på Sørarnøy

---

Sørarnøy bedehus

• Bedehuset ble bygget i 1936 på lokal dugnad, med arnøyværingene Haldor Mevik og Jakob Jensen i spissen.
• Det juridiske eierskapet ble overført Sørarnøy Indremisjon i 1937. Den norske kirke har vært bruker av huset siden starten, ifølge kirkevergen.
• I 2001 fusjonerte Det norske lutherske Indremisjonsselskapet med Den norske Santalmisjon og ble til Normisjon.
• Sørarnøy Indremisjon består i dag av mellom 10 og 15 medlemmer.

---