– Det som gjenstår å se er hva de har fått gjennomført om fem år

«Jeg er veldig glad for at NLM og støttegruppen Sendtbort har fått på plass en handlingsplan for alle misjonærbarn i NLM. Takk til Gunnar Bråthen som har lyttet og trodd på oss. En særlig takk til Endre Stene for all medmenneskelighet og handlekraft han har vist for saken de siste årene.», skriver misjonærbarnet Liv Kristin Brundtland i en tekstmelding til Vårt Land.

For elleve år siden tapte Liv Kristin Brundtland søksmål mot Misjonssambandet. Tidligere i år ga Misjonssambandets generalsekretær Gunnar Bråthen, samt organisasjonens hovedstyre, Brundtland en offentlig beklagelse og 750.000 kroner i oppreisning.

Som et steg videre i forsoningsarbeidet, presenterte Misjonssambandet og støttegruppen Sendt Bort på lørdag en handlingsplan med tiltak rettet mot norske misjonærbarn som har blitt utsatt for omsorgssvikt ved misjonsorganisasjonens internatskoler i utlandet.

«En historisk milepæl» var ordene som ble brukt da handlingsplanen ble presentert på Voksenkollen hotell på toppen av Holmenkollen i Oslo.

Astrid Dalehaug Norheim, som fulgte rettssaken mellom Misjonssambandet og Brundtland tett i 2013 som journalist for avisa Dagen, er mer forsiktig i ordbruken. Hun sier at lørdagen har potensiale til å bli en historisk dag.

Norheim: La oss se om fem år

– Skal man rette opp i feil, må man beklage, lage en handlingsplan og så gjennomføre den. Så langt har Misjonssambandet beklaget to ganger uten noen troverdig oppfølging. Nå har de en plan. Det er bra, sier Norheim, som i dag er reportasjeleder ved Senter for undersøkende journalistikk i Bergen.

Norheim sikter til beklagelsene Misjonssambandet kom med til misjonærbarn i 2009 og på nytt i 2023.

Til tross for skepsisen, ser Norheim mye bra i den nye handlingsplanen.

– Det som gjør at handlingsplanen ser gjennomførbar ut, er at den er utarbeidet i nært samarbeid medorganisasjonen for misjonærbarn. Den ser tilstrekkelig forpliktende ut, selv om den ikke er så detaljert, sier hun og legger til:

– Det som gjenstår å se er hva de har fått gjennomført om fem år.

---

Handlingsplanen

• Handlingsplanen består av fem deler:
• Misjonssambandet «beklager og tar ansvar overfor misjonærbarna som har fått en belastning av oppveksten i utlandet» og står ved sine tidligere beklagelser til misjonærbarna.
• De som trenger det, skal få tilgang til et godt og helhetlig helsetilbud
• Det skal legges til rette for trygge møteplasser og nettverk
• Fakta og kunnskap skal innhentes og det skal legges til rette for formidling av historiene
• Det gis mulighet til å søke om økonomisk støtte og oppreisning fra 50.000 – opptil 250 000 kr

---

Spørsmålet om oppreisning

I den nye handlingsplanen legges det opp til at man kan søke om økonomisk oppreisning etter modell av den statlige rettferdsvederlagsordningen. Det er fra 50.000 kroner gradert etter alvorlighetsgrad opp til 250.000 kroner for de mest alvorlige sakene. Dette er lavere enn de to oppreisningssummene som Misjonssambandet kom med tidligere i år til Brundtland og misjonærbarnet Gunnar Hansen. Begge fikk en en oppreisningssum på 750.000 kr.

– Hvordan tror du systemet for eventuelt oppreisning tas imot av misjonærbarn?

– Jeg tror det har vært avgjørende at det er et samarbeid med Sendt Bort og at de har kommet fram til disse summene. Det kan virke til å legitimere størrelsen på summen. Men jeg tror det er veldig avgjørende hva man skal skrive i søknadene, hvem som leser og vurderer dem.

I handlingsplanen er det foreslått at utvalget som skal vurdere søknaden skal bestå av to representanter fra Misjonssambandet, to fra Sendt bort og en nøytral person, «typisk en juridisk rådgiver, mekler eller tilsvarende», ifølge Sendt Bort sin forhandlingsleder Jarle Naustvik.

– Hva synes du om forslaget til hvem som vurdere søknadene?

– Det skal være en ganske stor grad av tillit til systemet for at man i det hele tatt søker om en erstatning. Det har veldig mye å si hvilke kriterier som blir satt, at det er kjent for alle, og at det er stor tillit til de som skal vurdere søknadene. Når ting har blitt så konfliktfylt som det har blitt, vil prosessene kreve lenger tid og kvalitetssikring, sier Norheim.

Det er en del millioner som går med her og misjonsfolket er opptatt av hvordan penger blir brukt. Jeg er spent på hvordan misjonsledelsen vil skape forståelse i organisasjonen for at dette koster penger.

—  Astrid Dalehaug Norheim

– Misjonsfolket er opptatt av hvordan penger blir brukt

Under pressekonferansen der handlingsplanen ble lagt fram, informerte hovedstyreleder Knut Espeland at de vil sette av fire millioner kroner hvert år over tre år til oppreisningssaker og to og en halv millioner kroner hvert år til de øvrige tiltakene, slik som helsetilbud.

– Dette finansieres ikke med gaveinntekter som gis til Misjonsarbeidet, både det evangeliske og det diakonale arbeidet i Norge og utlandet, men dette tas da fra vår egenkapital, sa Espeland.

Norheim sier hun er spent.

– Det er en del millioner som går med her og misjonsfolket er opptatt av hvordan penger blir brukt. Jeg er spent på hvordan misjonsledelsen vil skape forståelse i organisasjonen for at dette koster penger, sier Norheim.

– Jo lenger du har ventet med et problem, jo større blir skadeomfanget, jo dyrere blir reparasjonene. Hadde Misjonssambandet gjort dette for femten eller tjue år siden, hadde det vært mindre behov for så omfattende skadereparasjoner.