– Vi snakker ikke om enkeltmennesker, vi snakker om mange på hver side som har blitt enige. Så for oss er dette et historisk øyeblikk i misjonærbarn-sammenheng. Vi går fra enkeltmennesker til en gruppe som har blitt hørt, blitt tatt på alvor og hvor vi sammen har funnet frem til løsninger som jeg håper og tror vi kan leve godt med sammen, sier Jarle Naustvik, styremedlem og forhandlingsleder i støttegruppen Sendt Bort.
Sendt Bort og Misjonssambandet har blitt enige om en handlingsplan med tiltak rettet mot norske misjonærbarn som har blitt utsatt for omsorgssvikt ved misjonsorganisasjonens internatskoler i utlandet.
Det ble kjent 25. mai i forbindelse med Sendt bort sitt årsmøte. Her ble handlingsplanen presentert for pressen. Til stede var Naustvik, Knut Espeland, styreleder i Misjonssambandet og Ane Sofie Tømmerås, som har fungert som mekler i prosessen med å lage handlingsplanen.
– Har vært krevende
– Vi er svært glade for å ha kommet til enighet med Misjonssambandet om en helhetlig handlingsplan som både er konkret, og som samtidig virkelig ser og anerkjenner de utfordringer og konsekvenser mange misjonærbarn har hatt som en følge av omsorgssvikt under oppveksten i utlandet, sier Naustvik.
– Det har vært et godt men også krevende arbeid, men vi har virkelig blitt møtt med respekt, og det har vært viktig for å komme til enighet, sier Naustvik.
Handlingsplanen er er resultat av at misjonsorganisasjonen og støttegruppen har vært i dialog siden februar.
Sendt bort ble opprettet mot slutten av 2023. Målet deres er å skape et nettverk og felleskap for tidligere misjonærbarn, samt å jobbe for en verdig og rettferdig oppreisning for uretten som ble begått mot misjonærbarn.
Lover økonomisk oppreisning
Handlingsplanen består av fem deler:
- Misjonssambandet «beklager og tar ansvar overfor misjonærbarna som har fått en belastning av oppveksten i utlandet» og står ved sine tidligere beklagelser til misjonærbarna. Se hele beklagelsen nederst i denne saken.
- De som trenger det, skal få tilgang til et godt og helhetlig helsetilbud
- Det skal legges til rette for trygge møteplasser og nettverk
- Fakta og kunnskap skal innhentes og det skal legges til rette for formidling av historiene
- Det gis mulighet til å søke om økonomisk støtte og oppreisning fra 50.000 – opptil 250 000 kr
– Finansieres ikke med gaveinntekter
Knut Espeland informerte at de vil sette av fire millioner kroner hvert år over tre år til oppreisningssaker og to og en halv millioner kroner hvert år til de øvrige tiltakene, slik som helsetilbud.
– Dette finansieres ikke med gaveinntekter som gis til Misjonsarbeidet, både det evangeliske og det diakonale arbeidet i Norge og utlandet, men dette tas da fra vår egenkapital, sier Espeland.
Når det kommer til hvem som skal vurdere søknader om økonomisk oppreisning, er det tenkt at det blir en gruppe bestående av representanter for begge parter.
– Det er foreslått at det er et utvalg som skal gjøre det. To representanter fra Misjonssambandet, to fra Sendt bort og en nøytral person. Typisk en juridisk rådgiver, mekler eller tilsvarende, sier Naustvik.
– Krevende diskusjoner
Tidligere i år har misjonærbarna Gunnar Hansen og Liv Kristin Brundtland fått en oppreisningssum på 750.000 kr hver fra NLM. I handlingsplanen legger man seg på et lavere nivå. Man legger opp til at man kan søke om en oppreisning etter modell av den statlige rettferdsvederlagsordningen. Det er fra 50.000 kroner gradert etter alvorlighetsgrad opp til 250.000 kroner for de mest alvorlige sakene.
– Har dere stått langt unna hverandre når det kommer til sum på oppreisning, Naustvik?
– Det er ikke til å stikke under sola at det er vanskelig å sette en prislapp på noe sånt. Det er det det blir uansett hvor stort eller lite det beløpet er. Men dette er et av de punktene hvor Ane som mekler har spilt en veldig viktig rolle. Den løsningen vi legger oss på nå er at denne ordningen skal kunne stå seg og at det er noe som skal oppfattes som noe som har en rettferdighetsdimensjon ved seg. Derfor ble det å legge seg tett opp til denne rettferdsvederlagsordningen et naturlig innspill som begge parter begge synes var en fin ramme, sier Naustvik og legger til:
– Det har så klart vært krevende diskusjoner om dette. Men det har jo blitt løst og jeg tror begge parter er tilfreds med løsningen som ligger på bordet.
Omsorgssvikt og overgrep
De siste tiårene har flere misjonærbarn fortalt sine historier, og det har kommet frem fortellinger om både omsorgssvikt og overgrep fra årene de har hatt på internatskoler i utlandet.
Den mye kritiserte ordningen med internatskoler ble praktisert fra 1950-tallet og frem til 2010, men ble gradvis trappet ned fra 90-tallet. Det var vanlig at barn i skolealder ble sendt på slike internatskoler mens foreldrene arbeidet for misjonens tjeneste. Dermed ble en betydelig gruppe adskilt fra foreldrene sine.
Den store misjonærbarnundersøkelsen fra IRIS i 2009 viste at rundt en fjerdedel av barna til misjonærer i Misjonssambandet (NLM) og Det Norske Misjonsselskap (NMS) opplevde tiden på skole i utlandet traumatisk.
---
Misjonærbarnsaken
- Misjonssambandet har, i likhet med flere andre misjonsorganisasjoner, over flere tiår benyttet seg av internatordninger for misjonærbarn.
- Barna har altså bodd adskilt fra sine misjonærforeldrene i utlandet.
- I ettertid har flere misjonærbarn fortalt sine historier, og det har kommet frem fortellinger om både omsorgssvikt og overgrep fra årene de har hatt på internatskoler i utlandet.
---
Oppgjør og ansvar
Misjonssambandet har over flere år blitt kritisert for å ikke gjøre nok for tidligere misjonærbarn.
I 2013 ble det fastslått i Stavanger tingrett at Misjonssambandet ikke kunne holdes juridisk og økonomisk ansvarlig for det en kvinnelig internatskoleelev opplevde av omsorgssvikt, overgrep og manglende oppfølging på slutten av 1980-tallet.
Øyvind Åsland, daværende generalsekretær i organisasjonen, la vekt på at det var et frivillig valg å reise ut som misjonær. Ansvaret ble dermed lagt på foreldrene.
I fjor kom en beklagelse fra Misjonssambandet, hvor de blant annet skrev:
«Uansett utfall av saken, har Misjonssambandet det moralske ansvaret for internatordningen som førte til at barn og foreldre i lange perioder måtte leve adskilt, og at omsorgssvikt og overgrep kunne skje.»
Tidligere i år vedtok Misjonssambandet å betale misjonærbarna Gunnar Hansen og Liv Kristin Steen Brundtland 750.000 kroner hver i oppreisning. De fikk også hver sin beklagelse.
---
Misjonssambandet
- Norsk Luthersk Misjonssamband ble dannet i 1891.
- Er en av Europas største misjonsorganisasjoner med ca. 150 aktive misjonærer i utenlandstjeneste.
- Har omkring 2.500 foreninger og lag fordelt på syv regioner over hele landet.
- Driver også skolevirksomhet på grunn- og høgskolenivå, bibelskoler, folkehøgskoler, barnehager, forlag og en rekke gjenbruksbutikker.
---
---
Beklagelse fra NLM-ledelsen
I mange år har «misjonærbarnsaken» vært tema i og rundt Misjonssambandet. IRIS-undersøkelsen i 2009 bidro til å gi forskningsbasert kunnskap om følgene av internatordningen. Undersøkelsen viste at selv om mange sitter igjen med gode opplevelser og erfaringer, er det også mange som opplevde tiden på internatene som vanskelig og som sitter igjen med vonde erfaringer.
I forlengelsen av denne undersøkelsen ble det etablert ordninger for oppfølging av tidligere misjonærbarn som mange hadde nytte av. Misjonssambandet kom også, sammen med NMS, med en beklagelse der de erkjente ansvar for de ordningene man hadde hatt.
Internatordningen som skilte foreldre og barn, ivaretok ikke barnas behov for omsorg og nærhet til foreldrene. Ofte vernet heller ikke systemet barna mot krenkelser eller overgrep.
Misjonssambandet kom med en ny beklagelse til misjonærbarn i 2023. Der ble det blant annet sagt, spesifikt til foreldrene, at ordningen med internat og adskillelse var Misjonssambandet sitt ansvar.
Misjonssambandet står ved beklagelsene fra 2009 og 2023. Vi erkjenner at våre internatordninger har påført misjonærbarna belastninger, og at for en betydelig gruppe har disse belastningene vært urimelig store. Vi vil også i denne sammenheng beklage dette. Vi erkjenner og beklager at Misjonssambandet som organisasjon ikke har maktet å følge opp på en måte som står i forhold til omfanget og alvoret.
Vårt håp er at tiltakene som skisseres i handlingsplanen skal bidra til verdighet, tilgivelse og forsoning for alle involverte.
Signert Gunnar Bråthen, generalesekretær, og Knut Espeland, styreleder
---
