Samles til påskefeiring i mai: – Den viktigste høytiden i den ortodokse kirke

Søndag strømmer et hundretalls mennesker til Vår Frelsers ortodokse kirke. I kirken, som tidligere var gravkapellet ved Vår frelses gravlund i Oslo, feirer den ortodokse kirken 1. påskedag søndag ettermiddag.

Det er vanskelig å få plass i den lille kirken, og flere blir stående ute i korridoren.

– Påsken er den viktigste høytiden i den ortodokse kirke, sier Sergey Polyakov når menigheten samles til påskevesper.

Han er kantor, eller kirkemusiker om du vil, for kirkekoret i menigheten. Sammen med koret leder han forsamlingen gjennom vesperne, en form for tidebønn som ofte brukes på kveldstid. I påsken inviterer imidlertid kirken til vesper midt på dagen.

Påsketiden er kulminasjonen av hele den ortodokse tradisjonen.

—  Sergey Polyakov, kantor og ikonmaler

«Kristus er oppstanden fra de døde», synger koret flerstemt, før bønnen gjentas på russisk. «Han er oppstanden», svarer forsamlingen, på både norsk og russisk.

– Påsken handler om å løfte opp folk, og gi folk håp, glede og kjærlighet. Med sangen håper vi at vi kan gi nettopp det, sier kantoren og legger til:

– Påsketiden er kulminasjonen av hele den ortodokse tradisjonen.

LES OGSÅ: – Påske er noe annet enn pynt

Bryter faste

Siden den russisk-ortodokse kirke følger den julianske kalenderen faller påsken ofte senere enn i vestlig tradisjon, og i år kommer den særlig sent.

Påsken markeres med gudstjenester hver dag i lidelsesuken. For mange ortodokse avslutter påsken 55 dager med faste – som for mange vil si at de holder seg til plantebasert kost.

Natt til påskedag brytes fasten med festmåltid, og helt til kl. 3 natt til søndag feiret hundrevis av russisk-ortodokse påskenatt i kirken i Oslo.

De som har vanskelig for å bli med på nattetid, får muligheten til å heller bli med på påskevesper på søndag ettermiddag.

Stenker påskemat med vievann

I kirkens sidesal bugner det over av påskekaker og malte egg. Forsamlingen tar med maten hit slik at presten kan velsigne den før påskemåltidet hjemme.

Under gudstjenesten deles det ut rødmalte egg, som skal symbolisere oppstandelsen og det evige liv.

Så fort gudstjenesten er ferdig, kommer presten og koret inn i sidesalen for å velsigne påskematen med både røkelse og vievann.

Også forsamlingen stenkes i vievannet. Presten går en runde i det tettpakkede rommet mens noen får seg en skikkelig kalddusj.

Konverterte til den ortodokse kirke

Én av dem som har kommet til påskevesper søndag er Guro Hotveit (69), som har tatt det ortodokse navnet Theodora.

– Her får du det komprimerte påskebudskapet: At Kristus er oppstanden, sier hun om søndagens gudstjeneste.

Hun konverterte til den ortodokse kirke for 24 år siden, og har vært aktiv i Oslo-menigheten siden det.

– Jeg følte at jeg ikke fikk leve det åndelige livet jeg ville i Den norske kirke, forklarer hun.

Vil holde krigen utenfor

Siden Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022 har en rekke ukrainske flyktninger kommet til den russisk-ortodokse kirken, som også er svært utbredt i Ukraina.

Samtidig har patriark Kirill, den russisk-ortodokse kirkens overhode, spisset retorikken til forsvar for krigen og fremstått som en støttespiller av Putin.

Fader Kliment, som er sogneprest i den russisk-ortodokse menigheten i Oslo, har tidligere uttrykt skuffelse over patriarkens støtte til krigen.

I menigheten prøver de imidlertid å holde krigen i Ukraina på avstand, forklarer Hotveit.

– Vi prøver å være upolitiske. Her er alle er velkommen, og vi ber for fred. Utover det prøver vi å unngå politiske diskusjoner. Her er det gudstjenesten og troslivet som er det viktige, sier hun.