– Påske er noe annet enn pynt

I gatene utenfor er det en vanlig fredag. Men inne i det hvite kirkebygget med kuppel ved Helsfyr i Oslo, er det langfredag, fordi ortodokse kristne i Norge følger en annen kalender for høytider. I år faller ortodoks påske en uke etter de vestlige kirkenes påske.

Klokka 13 denne dagen er det klart for vesper med utbærelse av epitafiet, Kristi gravbilde. Vesper er en tidebønn, vanligvis på kveldstid. Men påskefeiringen følger også en annen klokke. Bibeltekster om påskens innhold blir sunget fram.

Et stykke ut i gudstjenesten bærer presten, fader Johannes, og diakonen, fader Serafim, ut et mørkerødt, tykt klede som har Kristi gravbilde på. De bærer det ut fra alteret bak ikonostasen og legger det på et bord midt foran, der det står et trekors. Inntil bordet står friske blomster.

Én etter én går fram til epitafiet, korser seg, bøyer seg helt ned til gulvet, går fram og kysser gravbildet.

– Epitafiet er en liturgisk fremstilling av Kristi grav, og den stammer fra Jerusalem, sier fader Johannes.

Han viser til at alle gudstjenestene i den stille uke, fra skjærtorsdag til vesper og gudstjeneste langfredag til påskenatt og liturgi påskemorgen består av liturgiske tekster fra Jerusalem.

– I Jerusalem er de på selve stedene. Vi har en del liturgiske handlinger som hjelper oss til å anskueligjøre det, sier fader Johannes, prest og forstander i Hellige Nikolai, en ortodoks kristen menighet som nå også har feiret sine 100 år i Norge.

Blir et fornyet menneske

Janette Khoury er en av de frammøtte. Hun leder De myrrabærende kvinners forening, kvinnegruppa i Hellige Nikolai.

Khoury er født i Jordan, og bodde i Ramallah på Vestbredden i ungdomstiden. Å knele foran epitafiet i påsken er noe hun har gjort siden hun var liten jente.

– Jeg ser ikke epitafiet, jeg ser Jesus foran meg. Jeg bøyer meg, og ser ham der i graven, sier Khoury.

Khoury synes det er fint at menigheten bruker den bysantinske sangen, som hun er vant med fra hun var liten. Gjennom påsken følger hun også lesningen av de samme tekstene og bønnene på arabisk.

– Det sitter dypere i hjertet mitt.

Hun har bak seg en lang karriere som lege, og har ikke alltid hatt muligheten til å være med på vesper midt på dagen langfredag, og faste på denne dagen. Men i år har hun fastet. Et glass vann er det eneste så langt. Ellers i den 50 dager lange fasten før påske handler det om å holde seg til vegansk kost. Det er i påskedagene den mer strenge fasten trer inn.

– Jeg har tenkt mange ganger at vi må gå tilbake til røttene, til åndeligheten. Påske er noe annet enn bare pynt. Du skal fornye deg selv innerst, sier Khoury.

– Er det påskenatt som er høydepunktet gjennom påsken?

– Det er jo det hele. Gjennom prosessen skjer en renselse. Du blir mer åndelig når du faster. Det hjelper deg til å tenke klarere, faktisk.

Langfredag er dagen for å minnes Kristi lidelse.

– Da opplever jeg at jeg setter alle mine misgjerninger, dårlige tanker og min innerste lidelse i hans hender, og så oppstår jeg sammen med ham. Da blir du et nytt menneske.

Et kosmisk drama

Tomasz Loszaiciewicz har også funnet veien til langfredagens vesper. Han har kommet til Norge fra Polen, og er oppvokst med samme liturgi og påskefeiring.

– Jeg forstår ikke språket, men feiringen og liturgien er den samme, sier han.

Senere, klokka halv sju, feires det morgengudstjeneste, ettersom det kirkelige døgnet her starter klokka 18 i stedet for ved midnatt. Da blir Kristi gravbilde båret ut og rundt kirken i en prosesjon, og inn igjen.

– Alt er fokusert på Kristi død. Det er ikke bare en sentimentalitet overfor Kristi død, men en forferdelse over at verdens skaper, Gud selv, har kommet i menneskers vold og tilsynelatende blitt drept. Vi er tydelige på at Jesus ikke bare er en viktig profetisk person, men er Guds sønn og da er han også Gud. Vi ser det kosmiske dramaet som kommer fram i disse tekstene, sier fader Johannes.

Fader Serafim, Kjell Sørensen, bor i klosteret Hellige Trifon Skita i Hurdal sammen med fader Johannes. De synger liturgien unisont, samstemt, stødig og kraftfullt, og det lyder vakkert. I dag er mange av melodiene mollstemt.

– Vi har lært av en operasanger, og så er det veldig fin akustikk her. Men derfor går det nesten ikke an å snakke her inne. Man må snakke veldig tydelig, sier fader Serafim.

Fordrevet fra livets tre

Fader Johannes holder likevel en kort preken. Han snakker om hvordan mennesket ble fordrevet fra paradis, hvor det evige livets tre var. Men dermed ble også synden, bruddet med Gud og kjærligheten, også fordrevet, og svanger med sin egen undergang.

– Denne undergangen er vi i dag vitne til gjennom vårt åndelige nærvær ved Kristi kors og grav. Korset er tegnet på hans omsorg for oss og at vi er blitt forsonet med ham. Den korsfestede Jesus Kristus er Guds kjærlighetserklæring til sin skapning. La oss møte den med takk, sier fader Johannes.

---

Hellige Nikolai menighet

• Russiske flyktninger opprettet menigheten etter at de forlot Russland etter 1917-revolusjonen og kom til Norge og Oslo.
• Ble den første ortodokse menigheten i moderne tid i Norge. Senere har det kommet flere ortodokse menigheter, blant annet gresk, serbisk, rumensk, bulgarsk, russisk og norsk.
• Menigheten er nå serbisk-ortodoks, og tilhører patriarkatet i Beograd.
• Hellige Nikolai, også kalt Sankt Nikolas av Myra, ble kjent for sin gavmildhet.

---

[ Jakten på gjenopprettelsen ]