Pengestøtte til middelalderkirker: Slik redder de byens eldste bygg

– Det har skjedd en del med murverket både over og under bakken fra gammelt av. Jorda har stått litt høyt på veggen enkelte steder, forteller bygningssjef Heine Langsholt i Den norske kirke Fredrikstad til Dagsavisen Demokraten.

Rundt Gamle Glemmen kirke er det gamle toalettbygget, som lå delvis under jorda, revet. Arkeologer har gjort seg ferdige med sine undersøkelser, og en gravemaskin-grabb smeller mot steinen som er gravd ut mens murere står i grøfter bak anleggsgjerder rundt kirken.

Middelalderkirken fra 1100-tallet er i sommer gjenstand for et større vedlikeholds- og restaureringsarbeid. Drenering, vann og avløp samt enkelte brannsikringstiltak står på planen. Det samme gjør bevaring av bygningsmassen.

– Ja, særlig på sakristiet, hvor det har vært muret med teglverk opprinnelig fra 1760. Teglverk under bakken får tilsig av fukt. Teglsteinen tåler ikke denne fukten, fryser i stykker og forvitrer. Teglsteinen må derfor byttes med ordentlig naturstein der det er mulig, forklarer Langsholt.

Blant 37 kirker som får støtte

Til bevaringsarbeidet på murverket er Gamle Glemmen kirke i Fredrikstad innvilget 300.000 kroner. Kirken er blant 37 eldre norske kirker som får vedlikeholdsstøtte på til sammen 39 millioner kroner fra Barne- og familiedepartementet og Riksantikvaren, noe som først ble omtalt av NRK.

Kirkene som får tilskudd har status som spesielt verneverdige. Samtlige av kirkene er steinkirker fra middelalderen, og blant dem er også Råde kirke tilgodesett med 777.400 kroner til tiltak for tårn, tak, vinduer og ytterdør etter at 117 søknader kom inn til Riksantikvaren.

[ Kvinnelig imam erstatter Mekka med Olavsleden ]

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) mener det er en viktig nasjonal oppgave å sikre og vedlikeholde de gamle kirkene for framtidige generasjoner.

– Kirkebyggene er blant de fremste kulturminnene vi har her i landet, og kirkene spiller en viktig rolle i mange menneskers liv, sier Toppe til NRK, og understreker overfor samme kilde at det fortsatt skal være først og fremst kommunenes oppgave å ta vare på kirkebyggene.

Kirken blir jo penere også

—  Heine Langsholt, bygningssjef

Gammel metode og «ny drakt»

Gamle Glemmen kirke gikk sist gjennom en større restaurering rundt 1930, og har senere vært gjennom blant annet flere runder med kalking.

Også i denne runden skal fagfolkene senere gå over resten av kirken og utføre flikkearbeider på sprekker og utbedre der det er blitt brukt for mye hard sement. Den skal erstattes med kalk, som hører hjemme på gamle middelalderkirker.

– Middelalderkirker er opprinnelig muret med mest kalk og naturstein. Målet er å komme tilbake dit, reparere og sette i stand det som er ødelagt og bevare alt som er gammelt i den grad det lar seg gjøre. Og unngå enda større setningsskader, poengterer bygningssjef Langsholt.

Han regner med at bevaringsarbeidet blir ferdig i løpet av høsten. De hvite veggene skal også kalkes. Gamle Glemmen kirke vil framstå i «ny drakt».

– Ja, kirken blir jo penere også. Kalkarbeidet må gjøres i den varme årstiden, så det spørs på temperatur og vær hva vi rekker å bli ferdig med i år, sier han.

Samtidig med murarbeidet, legges det nå til rette for nye vann- og avløpsledninger inn i kirken for å sørge for bedre drenering. Senere skal det også utføres flere brannsikringstiltak.

– Brannsikring har vi holdt på med kontinuerlig og i mange år, med alarmer, brannslanger og annet. Nå skal vi ett hakk opp og gjøre det enda mer brannsikkert og bedre tilfredsstille kravene som gjelder i dag. Blant annet har vi allerede fjernet et lag med tjærepapp i gulvet på loftet. Det var helt sikkert godt ment da det ble lagt, for å hindre vann hvis det rant gjennom taket. Men vi vet at tjærepapp brenner veldig fort, slutter Langsholt.

Artikkelen har tidligere stått på trykk i Dagsavisen Demokraten.

[ Ble strøket som frelsesarmésoldat – i år gikk hun i Pride i uniform ]