Frelsessoldaten som gikk i Pride-parade for første gang

– Vi kommer tilbake neste år, sier Ørpetveit til Vårt Land etter å ha avsluttet sin første Pride-parade.

Årets parade hadde ifølge NRK rekordstort oppmøte. 90 000 møtte opp.

Med soldatuniform, Frelsesarmeen-banner og regnbueflagg har hun akkurat marsjert gjennom Oslos gater.

Men det er ingen selvfølge at hun hverken går i Pride-parade eller bærer Frelsesarmeens uniform.

– Vi bommer om kirka er utrygg

For Frelsesarmeen har kun ett offisielt syn på hva som er en akseptabel ramme for seksuelt samliv, og det er ekteskapet mellom mann og kvinne. Soldater og offiserer i Frelsesarmeen kan derfor for eksempel ikke leve i likekjønnede ekteskap.

[ Frelsesarmeen ble oppført i parade – forvekslet med «Elsesarmeen» ]

Likevel kunne Vårt Land i 2019 fortelle om en kvinne som ble gjeninnsatt som soldat i Frelsesarmeen, til tross for hun var gift og bodde med en kvinne. Den gang avviste den nasjonale ledelsen i Frelsesarmeen at det betød en ny linje i samlivsspørsmålet.

Den da anonyme kvinnen heter Irene Ørpetveit. I dag bor hun i Oslo med kone og barn.

Lørdag gikk hun i Pride-parade for første gang.

For meg er det viktig at alle er velkomne i Frelsesarmeen og at vi faktisk forstår hva de ordene betyr

—  Irene Ørpetveit

Før paraden forteller Ørpetveit at det er mange grunner til å delta i paraden. Lidelsen og selvforakten mange skeive kjenner på bare fordi de er den de er, er en av dem.

– Det er rett og slett veldig lite Jesus-likt, sier hun om skammen som påføres skeive eller andre normbrytere.

Å sørge for at alle som ønsker finner sin plass i det kristne miljøet og kjenner seg trygge der, er viktig, sier Ørpetveit. Kirka skal være et trygt sted for alle, mener hun og legger til: Hvis ikke den er det, har vi bommet helt.

– Hvordan kommer vi dit?

– Vi må lære å akseptere uenighet. Her har vi kommet langt i synet på skilsmisse, gjengifte og kvinner som taler i forsamlinger, sier hun.

På samme måte må folk lære seg å akseptere uenigheter om LHBTQ-spørsmål, mener Ørpetveit.

– Jeg vil ikke at alle skal endre syn, men at vi skal kunne omgås og være enige om å være uenige. En gjensidig respekt, sier hun.

Ble strøket som soldat

Hun har selv opplevd hvordan regler og normer kan sette en begrensning for hvem som blir inkludert og ikke.

Allerede som 15-åring ble hun innviet som soldat i Frelsesarmeen. Men da hun flyttet inn med det som i dag er hennes kone, ble hun strøket som soldat av ledelsen.

De mente det var brudd på Frelsesarmeens soldatløfte som sier at en soldat skal «verne om ekteskapets og familielivets ukrenkelighet». Tradisjonelt er løftet blitt tolket som et nei til samboerskap og nei til homofilt ekteskap, skrev Vårt Land i 2019.

Hun gikk da fra å være soldat til å bli «tilhørig».

– Jeg forventet egentlig at det skulle skje. Det var en annen tid, sier Ørpetveit i dag.

[ Frelsesarmeens stille homo-opprør ]

Det gikk nesten 20 år før ledelsen i hennes lokale menighet, Templet i Oslo, tolket soldatløftet annerledes og valgte å inkludere likekjønnede ekteskap.

– Tiden er mer moden for forandring nå, sier hun.

Viktig at alle er velkomne

I paraden bærer hun «Gjestfri»-plakaten, som er Frelsesarmeens plakat for mangfold og inkludering. Plakaten skal henge ved inngangspartiet til alle Frelsesarmeens institusjoner for å vise at organisasjonen setter pris på mangfold og at alle har en plass i deres virksomhet.

– For meg er det viktig at alle er velkomne i Frelsesarmeen og at vi faktisk forstår hva de ordene betyr, sier hun.

Å vise at de er flere som jobber for full inkludering i Frelsesarmeen, er en viktig grunn til å gå i Pride-paraden, mener Ørpetveit.

Organisasjonen gjør mye godt, og det er viktig å henge med i tiden og utvikle seg når samfunnet går fremover, sier hun. Både fordi det er rett, men også for å ikke miste støttespillere i det viktige arbeidet Frelsesarmeen gjør, legger hun til.

Jeg tror folk syns det er på tide at Frelsesarmeen går i paraden

—  Lille Andersen

Skal vi tro Ørpetveit er det bevegelser i organisasjonen i det hun kaller «riktig retning». Facebook-gruppen «For en åpen og inkluderende Frelsesarmé» har nærmere tusen medlemmer.

– Det diskuteres muligheten for at ulike land, eller grupper av land, kan ha egne regler for ting – som for eksempel synet på skeivt samliv. Da bør Norge gå foran som et godt eksempel, sier hun.

Kommer sterkere tilbake

Gjennom hele paraden får Ørpetveit og resten av gjengen fra Frelsesarmeen heiarop fra tilskuere som uttrykker glede over å se Frelsesarmeen i Pride-parade.

– Det gjør at jeg føler at vi er på rett plass og at det vi gjør, er riktig, sier hun.

I forkant av paraden skrev Vårt Land om misforståelsen etter at Else Kåss Furuseth og NRK meldte på «Elsesarmeen» i Pride-paraden. En autokorrekturfeil skapte inntrykk av at Frelsesarmeen var meldt på årets parade, men det stemte ikke.

Kommandør Knud David Welander i Frelsesarmeen i Norge har tidligere bekreftet til Vårt Land at organisasjonen ikke deltar i paraden.

– Hva våre medlemmer, ansatte og frivillige gjør som privatpersoner, legger vi oss ikke opp i, har han sagt.

Både Ørpetveit og venninnen Lille Andersen tror prosjektet til Else Kåss Furuseth kan ha bidratt til å skape mer oppmerksomhet rundt deres deltakelse.

– Jeg tror folk syns det er på tide at Frelsesarmeen går i paraden, sier Andersen og legger til at mange nordmenn har et nært forhold til Frelsesarmeens arbeid.

Neste år har de troen på at enda flere fra Frelsesarmeen vil stille. I år kolliderte paraden med Frelsesarmeens årskongress, noe som de mener hindret mange i å stille opp.

– Vi kommer tilbake neste år. Enda sterkere, avslutter Ørpetveit.