Kvinnelig imam på St. Olavsleden: – Jeg går for å søke fred

Hvis du tar turen mellom Trondheim og Oslo i sommer, kan du fort få øye på vandrere langs pilegrimsleden. Det som kanskje er et sjeldnere syn, er pilegrimer med tre politifolk på slep.

– Hvis du først får sansen for å gå pilegrim, blir du fort avhengig, sier Seyran Ates.

Hun er omtalt som den mest politibeskyttede kvinnen i Europa. På ferden har hun med seg flere tyske politibetjenter, eller demokratiets engler, som hun kaller dem.

Med mantraet «Love is halal» klistret til brystet, tar hun fatt på dagens etappe. Vårt Land møter Ates ved Eidvollsbygningen, et passende utgangspunkt for pilegrimsleden. Ates går St. Olavsleden for å sende et budskap om demokrati og menneskerettigheter. Selve reisen begynte på ettårsmarkeringen av skuddene mot London Pub i Oslo 25. juni.

Hovedsøyle i Islam

Ates er utdannet jurist og født i Tyrkia, men har levd mesteparten av livet i Tyskland. Siden 2017 har hun drevet Ibn Rushd-Goethe-moskeen i Berlin. Moskeen er kjent som en liberal moské. Her ber menn og kvinner side om side, og moskeen er åpen for skeive. Å dekke til ansiktet er imidlertid ikke lov. Hun forteller at pilegrimsreise er en av de fem hovedsøylene i islam, og derfor en naturlig del av livet.

– For meg som muslim, og fordi det er en grunnsøyle i min religion, føles det veldig godt å dra på pilegrimsreise. Å kjenne nærhet til Gud og komme i kontakt med naturen, betyr også å komme i kontakt med skaperens verk, sier imamen.

[ Kristen bestselger knytter pride til oldtidens guder. - Skadelig kulturkrig ]

Søylen Ates sikter til er pilegrimsreisen til Mekka. Den pålegges alle muslimske troende én gang i livet. Siden Ates er kvinnelig imam, engasjert i temaer som skeives rettigheter og blant annet har skrevet bok om en seksuell revolusjon i islam, er ikke Mekka et mulig pilegrimsmål.

– Siden jeg ikke kan reise til Mekka på grunn av mitt politiske arbeid og med tanke på sikkerhet, bestemte jeg meg for å gå pilegrim på den kristne måten i stedet, sier hun.

Det er ikke er særlig viktig om vegen er laget av kristne eller muslimer, forteller Ates. Hun kjenner seg nær andre religioner på St. Olavsleden.

– Det blir jo lettere å gå den kristne pilegrimsreisen, og jeg er også veldig glad i naturen og det grønne, noe man ikke akkurat finner i Mekka, fortsetter hun leende.

– Og så er temperaturen litt annerledes, legger hun til.

Ates forteller at hun oppmuntrer muslimer til å oppleve de kristne pilegrimsledene i tillegg til å reise til Mekka.

– Siden jeg er en politisk person, er det å gå pilegrim også et interreligiøst prosjekt. Jeg tenker heller at vi kan sende et budskap ved å være mennesker med ulike religioner som går pilegrim sammen, sier hun.

Å kjenne nærhet til Gud og komme i kontakt med naturen, betyr også å komme i kontakt med skaperens verk

—  Seyran Ates

På vegen mot Nidaros planlegger Ates en rekke stopp for å snakke om budskapet med reisen. Turen skal ta omtrent en måned, hvor det endelige målet er Olavsfest i Trondheim i slutten av juli.

Håndhilsing er ikke bare vestlig

Den siste tiden har det foregått en debatt i norske medier etter at en elev ikke ønsket å håndhilse på sin kvinnelige rektor. Ates mener at motstanden mot å håndhilse på det motsatte kjønn, skaper seksualisering av relasjoner. Det er et problem man finner i hele Europa.

– Det er på grunn av slike saker jeg startet en liberal moské i Berlin. Jeg er veldig lei meg for utviklingen til islam i Vest-Europa. Det går bakover når det kommer til vår religion, svarer hun.

Imamen sier at islam i århundrer hadde stor grad av opplysning og moderniserte samfunn, i tillegg til store tenkere, forfattere og filosofer. Men i dag er ingen muslimske land demokratier.

– Når folk kommer fra disse anti-demokratier til Europa, hvor likestilling, skeives rettigheter og menneskerettigheter gjør store steg framover, vil de heller gå tilbake til tradisjoner der menn og kvinner er separerte. Og når de har den oppfatningen om at å holde hender betyr å ha sex, da har vi et stort problem.

[ Frelsessoldaten som gikk i Pride-parade for første gang ]

Hun trekker frem at i Tyrkia, der hun kommer fra, blir ikke håndhilsning sett på som en vestlig tradisjon.

– Det er helt uakseptabelt at man bare kan si «dette er min religion, dette er min tro», for hva med de millioner av muslimer over hele verden som tar hverandre i hendene? Du kan ikke bare si at det kun er tradisjon i Vesten, sier hun.

Når de har den oppfatningen om at å holde hender betyr å ha sex, da har vi et stort problem

—  Seyran Ates

---

Seyran Ates

• Seyran Ates er utdannet jurist. Hun er født i Istanbul, har tyrkisk mor og kurdisk far, og kom til Tyskland da hun var seks år gammel.
• Ates har gjennom en lang karriere jobbet for ytringsfrihet, menneskerettigheter og mot religiøse fordommer. Hun er spesialist i straffe- og familierett, og har blant annet arbeidet for å få på plass lovgivning i Tyskland som beskytter mot tvangsgifte. Hun har også skrevet en rekke bøker.
• Som jusstudent og rådgiver for tyrkiske kvinner ble hun på 80-tallet utsatt for et attentat, og fra 2006 til 2012 stengte hun advokatpraksisen på grunn av gjentatte dødstrusler. I 2017 etablerte hun den liberale Ibn Rushd-Goethe-moskeen i Berlin.

Kilde: Universitetet i Oslo

---