Kristen filosof mener ateister har et forklaringsproblem

– Når visse sekulære humanister frimodig hevder at de står for det eneste fornuftige, så er det bare tull. Mitt prosjekt er å vise at kristendommen er et veldig fornuftig alternativ.

Det sier Ralph Henk Vaags, som er førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Agder. Denne helga er han en av foredragsholderne på trosforsvarskonferansen Veritas på Bibelskolen i Grimstad (BiG).

I løpet av konferansen kan publikum boltre seg i 36 foredrag og innledninger om trosforsvar, med utgangspunkt i litterære, naturvitenskapelige, filosofiske og samfunnsfaglige perspektiver.

Tar utgangspunkt i Nietzsche

Tema for årets konferanse er «Hvis Gud er død … ?», og tar utgangspunkt i den tyske filosofen Friedrich Nietzsches berømte sitat fra boka Så talte Zarathustra, som kom ut i 1883.

Per Sigve Særheim, teolog på BiG og styreleder for konferansen, sier at Nietzsche setter fingeren på en viktig utfordring:

– Mange har sett på Nietzche som ei utfordring, og det er han jo. Men han er også en gave til kristne – riktignok en vanskelig en – fordi han våger å sette fingeren på ei viktig problemstilling: Hva vil skje med samfunnet dersom troa forsvinner?

Det er, ifølge Særheim, ei relevant problemstilling av to årsaker: For det første lever stadig flere som om Gud ikke eksisterer – også erklærte kristne. På den andre sida har kristendommen fortsatt ei enorm påvirkning på samfunnets oppfatning av moral og normer. Hva vil skje dersom disse normene løses opp?

Et intellektuelt forhold til troa

– Hvorfor er dette så viktig?

– Hvilket livssyn en følger har noen utrolig viktige implikasjoner både for hvordan samfunnet fungerer, og den enkeltes opplevelse av mening. Det tror jeg vi også ser konsekvensene av her og nå, for eksempel ved at den psykiske helsa i befolkninga forverres.

Særheim sier at han tror det er mange årsaker som kan ligge bak dette, men at et «samfunn som frarøver innbyggerne sine mening har et stort problem». Alt fra vitenskap, menneskeverdstenkning og demokrati har en direkte sammenheng med den kristne verdensoppfatninga.

– Hvem er konferansen for?

– Den er for alle som ønsker å tenke over de store spørsmåla og ha et intellektuelt forhold til troa. Men jeg tror også at ikke-troende kan synes det er interessante problemstillinger. Det som er gøy er at konferansen trekker mange unge, men også mange eldre, som kommer bort til meg og sier «hadde vi bare hatt dette for 30 år sida…» Det er jo veldig motiverende.

Jeg ønsker å vise at kristendommen, rasjonelt sett, er på høyde med et hvilket som helst annet livssyn

—  Ralph Henk Vaags

Følger nihilismen?

En av de som skal innlede er Ralph Henk Vaags, førsteamanuensis i filosof ved Universitetet i Agder. Han står blant annet bak boka Guds eksistens og Jesu oppstandelse, hvor han drøfter hvordan kristen filosofi kan utvikles i dag og «hvilke prinsipper som må legges til grunn for å sikre at dette blir genuin filosofi, og ikke luftige spekulasjoner».

Lørdag holder han et foredrag med arbeidstittelen «Hvis Gud er død, følger da nihilismen?». Selv om Vaags, i likhet med resten av konferansen, tar utgangspunkt i Nietzches utsagn, forteller Vaags at han ikke ønsker å begrense seg til Nietzsche, men at han vil ta opp hvilke konsekvenser som følger av ateisme generelt.

[ Berge Furres tro passet ikke en SV-bygger ]

Nihilisme er en betegnelse på ulike tankeretninger som fastholder at tilværelsen ikke har noe objektivt holdepunkt. Vaags sier at han særlig er opptatt av menings- og moralsk nihilisme, altså at det ikke finnes noen objektiv moral eller mening med livet.

– Det avgjørende er hvordan man definerer nihilisme. Nietzsche var særlig opptatt av moralsk nihilisme, men det betyr ikke at det ikke er noen moral. Han skaper jo sin egen moral. Hans spørsmål er hva som skjer når troen på Gud dør ut, og hvilke konsekvenser det får for kulturen og menneskers livsoppfatning. Hvis troen på Gud forsvinner – hva står vi igjen med da?

– Har et forklaringsproblem

Vaags understreker at det ikke følger av logikken at dette innebærer at moralsk tenkning forsvinner og alle normer løses opp. Men det kan bli et kulturelt problem, sier han.

– Jeg mener jo at kristendommen har hatt en veldig positiv påvirkning på samfunnet vårt i mange hundre år, og jeg mener det er grunn til å bekymre seg dersom den posisjonen svekkes. Dersom man legger et positivt menneskesyn til grunn, så kan man jo se for seg at mennesket likevel klarer å beholde en form for moralsk verdighet. Dersom man derimot er litt mer pessimistisk, så kan man jo se for se for seg at det på sikt kan gå veldig ille.

Han sier at man, dersom man fjerner Gud, får et problem med å forankre moralen i noe objektivt, selv om det også finnes ateistiske filosofer som prøver å gjøre det.

– Men de har et forklaringsproblem, bemerker Vaags.

Han forklarer at prosjektet i boka hans har vært å vise hvordan kristendommen også kan forankres i fornuften, og at man ikke trenger å «kaste rasjonaliteten på sjøen» bare fordi man tror på oppstandelsen.

– Så betyr ikke det at kristendommen nødvendigvis er sann, det skal vi være ydmyke på. Men jeg ønsker å vise at kristendommen, rasjonelt sett, er på høyde med et hvilket som helst annet livssyn – jeg mener jo at den er mer rasjonell enn andre. Ingen ting er helt sikkert – vi gjør alle så godt man kan – men kristendommen er et veldig godt alternativ.

[ Etterlyser utveksling av kunnskap om dødsbudskap: – Prester er overlatt til egen erfaring ]