Det er en varm dag på sensommeren i Sverige. Året er 2020, dypt inne i skogen vandrer Endre Stene med laptopen i hånden. Han går fra brorens feriested til et nedlagt gårdsbruk like ved. På en trappeavsats setter han seg og skriver.
Endre Stene har vært ansatt i Norsk Luthersk Misjonssamband, Nord-Europas største misjonsorganisasjon, i over 20 år. Han har vært kretsleder, ungleder, sittet i den sentrale valgkomiteen, vært forsamlingsleder og bibelskolelærer.
Den ferdige teksten ble trykket som et leserinnlegg i Dagen og Vårt Land i august 2020. I innlegget kritiserte han Misjonssambandet for å ha en ødeleggende kultur. Han avslørte også at et stort varsel om en «tillitskrise» var sendt til kontrollkomiteen i organisasjonen på forsommeren samme år. Nå kan Stene fortelle til Vårt Land at han var en av dem som stod bak varselet.
– Følelsen av ikke å komme noen vei etter flere år var utrolig frustrerende. Og jeg kom til et punkt der jeg innså at jeg var nødt til å rope høyt, sier Stene i dag.
35 varsler
Det ble starten på to år med uro i organisasjonen. En sammenstilling laget av varslere, som Vårt Land har sett, viser at det er sendt 35 varsler til hovedstyret. Noen av varslene strekker seg over ti år tilbake i tid, andre er sendt så sent som i år. Vårt Land kjenner ikke til innholdet i alle varslene.
Enkelte av varslene Vårt Land har fått innsyn i, handler blant annet om hvordan daværende generalsekretær Øyvind Åsland og andre ledere har håndtert krevende varslingssaker og personalsaker.
For noen har sakene blitt så tilspisset at de har hyret inn advokat. Tidligere i år ble det kjent at et ukjent antall misjonærbarn planlegger søksmål mot Misjonssambandet. At de gjør det må sees i sammenheng med misnøyen mot ledelsen i organisasjonen som har kommet fram i offentligheten de siste to årene, uttalte misjonærbarn Gunnar Hansen.
– Misjonærbarna er også varslere og har varslet i over 30 år. Vi opplever at Misjonssambandet tar imot varsler og sier at de ønsker å se på det, men så legges det bare i en skuff, sa han.
[ Ferskt NLM-varsel inneholder tidligere behandlede saker ]
Det oppleves som om en liten gruppe med personer er skuffet over måten sakene deres er blitt behandlet på i Misjonssambandet
— Espen Ottosen, informasjonsleder i Misjonssambandet
Stridens parter
I løpet av sine tolv år som toppleder i organisasjonen har Øyvind Åsland stått i tett tospann med Misjonssambandets profilerte informasjonsleder Espen Ottosen.
Ottosen var på studiepermisjon i England da han først ble oppmerksom på leserinnlegget fra Endre Stene den aktuelle augustdagen i 2020. Generalsekretæren ringte ham fordi han trengte å drøfte hvordan han skulle besvare Stenes innlegg, forteller Ottosen.
– Det jeg synes var mest krevende var at innlegget inneholdt så mange forskjellige aspekter. Å gi et kortfattet svar var veldig vanskelig. Når så sterk og bredt anlagt kritikk fremsettes, er det jo viktig å ikke bare gå i forsvar, men prøve å lytte til intensjonen i det som sies. Det prøvde vi, sier Ottosen.
Men informasjonslederen mener det var viktig å problematisere påstanden om en tillitskrise i organisasjonen.
– I løpet av mine 19 år som informasjonsleder har jeg ikke sett at håndteringen av personalsaker er blitt verre i organisasjonen. Snarere tvert imot. Mye er blitt forbedret når det gjelder generelt HMS-arbeid, for eksempel kartlegger vi de ansattes situasjon gjennom jevnlige arbeidsmiljøundersøkelser i større grad enn tidligere.
I Åslands svarinnlegg til Stene erkjente han at alt ikke fungerer perfekt i Misjonssambandet, og at de derfor ønsker «å jobbe systematisk med å bygge en kultur med rom for ærlighet og uenighet». Samtidig stilte han spørsmål ved påstanden om tillitskrise, og viste blant annet til arbeidsmiljøundersøkelser i Misjonssambandet, som viser stor trivsel blant de ansatte.
Forsøket på å forklare dette falt imidlertid ikke i god jord.
– Både da og siden har vi fått høre at vi går rett i forsvar, at vi mangler ydmykhet, at vi ikke erkjenner problemene, og at vi som ledere glemmer at vi står i et asymmetrisk forhold til varslerne.
Helt siden Stenes første leserinnlegg har Ottosen derfor kjent på en følelse som siden har forsterket seg:
– Det oppleves som om en liten gruppe med personer er skuffet over måten sakene deres er blitt behandlet på i Misjonssambandet. Fordi de ikke ønsker å la saken dreie seg om enkeltstående saker, og deres egen situasjon, satte de i stedet stemplet «tillitskrise» og «kulturproblem» på hele organisasjonen, mener informasjonslederen.
Han mener det i alle organisasjoner av Misjonssambandets størrelse vil være mennesker som ikke opplever seg hørt, som synes en konfliktsak ble dårlig håndtert.
– Da blir spørsmålet: Når står vi overfor forhold som er såpass alvorlige, og såpass mange, at vi står overfor et kulturproblem eller en tillitskrise? Det synes jeg ikke vi har fått en god samtale om.
[ 12 Norsk Luthersk Misjonssamband-medlemmer: Endre Stene setter ord på forhold vi kjenner oss igjen i ]
Bjuland tar selvkritikk
Endre Stene sendte selv et varsel til hovedstyret i 2017, sammen med andre medlemmer av organisasjonen. Da han ikke opplevde å bli hørt av hovedstyret varslet han videre til kontrollkomiteen.
En kontrollkomité mottar vanligvis ikke varslinger i en organisasjon, men passer på at lover og regler blir fulgt. Det er derfor noe uvanlig at man varsler hit.
– Kommunikasjonen med hovedstyret ga meg en dyp opplevelse av at kulturen i organisasjonen er grunnleggende gal. Jeg kunne ikke akseptere at det ikke ble tatt på alvor da jeg varslet om det, sier Stene.
Hovedstyreleder Raymond Bjuland tar selvkritikk på hvordan de har møtt varslere.
– Opplevelsen av ikke å bli tatt på alvor er et uttrykk for at vi som organisasjon ikke har maktet å møte mennesker med vanskelige erfaringer på en tilstrekkelig god nok måte, skriver Bjuland i en e-post til Vårt Land.
Han skriver videre at han vil minne om noe han sa høsten 2020 da utfordringene i organisasjonen kom fram i offentligheten.
– Da sa jeg at «det er vondt å høre om slike opplevelser, og at dette er noe vi må ta på alvor.» Dette står jeg fortsatt ved. Når det gjelder det personlige i dette, peker jeg på meg selv og hovedstyret som det organet som bærer det overordnede ansvaret for å løse situasjonen vi står i.
[ Endre Stene kastet ut fra styret i Dagen ]
Kontrollkomiteens rapport
I etterkant av varselet om påstått «tillitskrise» kom kontrollkomiteen høsten 2020 med en rapport om hvordan varslingssakene var blitt håndtert.
Her pekte kontrollkomiteen på manglende rutiner for vurdering av varsler og tilbakemelding til varslere.
I noen tilfeller mente de at varslene var behandlet manglende og tilfeldig, og at det i noen saker var utilstrekkelig uavhengighet mellom administrasjonen og hovedstyret.
Rapporten ble ansett som en seier for varslerne, som følte at deres virkelighetsbilde ble anerkjent av et sentralt plassert organ i organisasjonen.
[ Intern rapport avdekker svakheter i Misjonssambandets håndtering av varsler ]
Reaksjoner på rapport
Styreleder Raymond Bjuland skrev i en uttalelse etter at kontrollkomiteens rapport ble offentliggjort at det ikke var behov for en ny gjennomgang av varslene.
Da ble det temperatur.
35 medlemmer skrev i et leserinnlegg i Vårt Land at de krevde en ny gjennomgang.
Så snudde Bjuland.
9. februar 2021 sa styrelederen til Vårt Land at et enstemmig hovedstyre ville opprette et eksternt varslingsutvalg. Utvalget skulle kun behandle varsler mot daværende generalsekretær.
Rapporten fra varslingsutvalget er ikke offentlig. Grunnen er mye taushetsbelagt informasjon, har styreleder Bjuland sagt til Vårt Land. Hovedkonklusjonen er imidlertid at generalsekretæren gjennomgående vurderte sakene på en «forsvarlig måte, uten vesentlige avvik fra de krav som gjelder», men at «enkelte forhold i sakene kunne ha vært håndtert annerledes».
[ Ble kastet ut av NLM-styre: – Jeg fikk aldri en skikkelig begrunnelse ]
Varslingsutvalg
Det ble en stor nedtur for varslerne. De forventet at også andre punkter enn det som handlet om juss og formelle krav skulle bli vurdert.
– Da jeg leste rapporten og opplevde at heller ikke den klarte å ta det det varsles om på alvor, ble jeg motløs. Her ble helt vesentlige varslingspunkter rett og slett ignorert, og der fortellingene spriket, ble varsleren sjelden trodd på sin versjon. Og det på tross av at varslingene avslørte noen klare og skremmende mønstre. Da mistet jeg virkelig håpet, sier Endre Stene.
Vårt Land har ikke lyktes med å få en kommentar fra varslingsutvalgets leder.
Informasjonsleder Espen Ottosen presiserer at han ikke har fått mulighet til å lese varslingsrapporten, men han synes at det er «dypt urimelig» å kritisere varslingsutvalget for kun å vurdere de juridiske sidene av varslene.
– Når man velger å varsle, så velger man å gjøre dette til et formelt, juridisk spørsmål. Hovedstyret ville ikke gjort jobben sin hvis de ikke undersøkte om varslingene faktisk avdekker brudd på arbeidsmiljøloven. Å bruke begrepet «varsling» og sende det over til kontrollkomiteen er et valg Stene gjorde fra første stund. Da kan han ikke i ettertid si at de ikke ønsket at det skulle bli behandlet som en varsling.
Stene hevder Ottosen ikke kan ha satt seg inn i arbeidsmiljøloven eller arbeidstilsynets retningslinjer.
– Varslinger kan romme forhold langt utover åpenbare lovbrudd, som brudd på egne etiske retningslinjer. Dette har ikke blitt vurdert av utvalget. Det stemmer heller ikke at jeg sendte varslinger til kontrollkomiteen «fra første stund». Jeg brukte nesten to år på å prøve å få ledelse og styre i tale, før jeg og flere andre sendte våre varslinger til kontrollkomiteen.
Når man velger å varsle, så velger man å gjøre dette til et formelt, juridisk spørsmål
— Espen Ottosen, informasjonsleder i Misjonssambandet
[ NLM-veteran: – Jeg skjemmes over behandlingen av medarbeidere ]
SMS-aksjon
Vårt Land vet at det er sendt en rekke e-poster til hovedstyrelederen hvor varslere har argumentert for sine saker.
Tidligere i vår ble det satt i gang en SMS-aksjon rettet mot Bjuland. Flere titalls personer sendte første uken i mars i år følgende melding til hovedstyrets leder:
«Til hovedstyrets leder. I snart to år har NLMs ledelse blitt kritisert for uredelighet og maktmisbruk.»
Videre skrev de:
«Tillitskrisen i NLM er så alvorlig at hovedstyret må agere nå. Det handler om organisasjonens fremtid.»
Ottosen med stikk til varslerne
Informasjonsleder Ottosen mener at varslerne har «jobbet systematisk for å angripe administrasjonen, generalsekretæren og også forsøkt å skape splid mellom hovedstyre og administrasjon».
– Det har de gjort med utallige leserinnlegg, intervjuer og varslinger – samt direkte henvendelser til kontrollkomité, rådsmøtet, hovedstyret og sikkert mye annet jeg ikke kjenner til, hevder han.
Selv tror han kritikerne hadde hatt mer å vinne på å fremføre sin kritikk «litt mer avdempet og nyansert».
– Da ville vi kanskje i større grad kunnet gå inn i konstruktiv dialog med kritikere og varslere. Men når man får inntrykk av at ønsket er at administrasjonen og generalsekretæren slutter, eller bare uforbeholdent beklager sin håndtering og det ikke oppleves mulig fra vår side, så settes vi litt sjakk matt.
[ Espen Ottosen om Åsland-exit: – Har vært bekymret for at han skulle bli presset ut ]
Stenes mål var ikke Åslands avgang
Øyvind Åsland har ikke ønsket å utdype sin side av historien om varslersakene til Vårt Land. Nylig gikk han av som generalsekretær. Åsland har sagt at det ikke skyldes varslersakene, men samarbeidsproblemer med hovedstyret.
– Mitt mål har aldri vært Åslands avgang, sier Endre Stene.
Han mener at det i seg selv ikke løser mye.
– Det jeg skrev om i den opprinnelige kronikken handlet ikke om Åsland, men om en ukultur. Vi må snakke om hva som har skjedd og hvordan vi kom dit. Dilemmaet nå er at den samtalen kveles.
Som eksempel trekker han fram at styreleder Raymond Bjuland nylig skrev en kronikk, publisert blant annet i Vårt Land, som Stene, og andre varslere ifølge ham, oppfattet som «forsonende og imøtekommende».
– Men så rykker Åslands advokat ut og hevder at taushetsplikten er brutt. Da lammes hele organisasjonen og hindres fra å snakke om problemet, sier Stene.
Han viser til et skriv fra Åslands advokat som Dagen omtalte forrige uke. I det går det fram at advokaten mener Bjulands innlegg er et brudd på sluttavtalen. Til Vårt Land kan advokaten nå bekrefte at han står bak brevet.
– De behandler sikkert dette internt i hovedstyret?
– Dette angår ikke bare hovedstyret, men hele organisasjonen. For å forstå hva som har skjedd må vi sette ord på det. Først da kan vi få den kulturendringen organisasjonen trenger. Vi har foreløpig hatt en ledelse som har nektet at det er et problem, sånn sett var det nok nødvendig at Åsland måtte gå.
[ Mener Åsland-avgang kan gi ro: – Kan være en start ]
Vil bryte tausheten
Stene mener begge parter bør oppheve taushetsklausulen.
– Bjuland og Åsland sier i Vårt Land at ingen av partene ønsket en taushetsklausul. Da bør begge parter si «vi opphever taushetsklausulen», slik at vi åpent kan begynne å snakke sammen. Først slik kan sår leges, forsoning skje og vi kan lære av det som har skjedd.
– Er det aktuelt å gå i dialog med Åsland for å oppheve taushetsavtalen, Raymond Bjuland?
– Dette er noe vi eventuelt kan gå i samtale med Øyvind Åsland om, skriver hovedstyrelederen til Vårt Land.
Rettelse: I en tidligere utgave av denne artikkelen, skrev vi at følgende sitat tilhørte Espen Ottosen: «Men så rykker Åslands advokat ut og hevder at taushetsplikten er brutt. Da lammes hele organisasjonen og hindres fra å snakke om problemet». Det er feil. Sitatet tilhører Endre Stene.
[ Nå er midlertidig generalsekretær i Misjonssambandet på plass ]