I Hurdalsplattforma tar Ap-Sp-regjeringa nye grep om trus- og livssynspolitikken. Partia varslar at det kjem eit krav om kjønnsrepresentasjon på 40 prosent i styrer i forsamlingar som vil ha statsstøtte.
På spørsmål om kvifor, svarar den nye barne- og familieministeren til Vårt Land:
– Det seier eigentleg seg sjølv – vi vil sikre likestilling, seier Kjersti Toppe, som i statsrådposten òg har fått ansvar for tru og livssyn.
Staten må kunne forvente openheit, demokrati og representasjon frå dei ein gir pengar til, meiner ho.
[ Flere trossamfunn vil slite med å oppfylle regjeringens likestillingskrav ]
Trusfridom på spel
– Korleis skal ein vareta trusfridommen oppi dette? For eksempel kan jo synet på kvinner få unntak av religiøse omsyn i likestillingslova?
– Det må vi klare å balansere. Og vi skal nærme oss dette spørsmålet med forsiktigheit, seier Toppe.
Ho håpar å klare å forme kravet på ein måte som ikkje går ut over trusfridommen.
– Vi skal vere bevisste på om dette på nokre område kan få paradoksale eller urimelege utslag, seier Sp-politikaren.
No startar arbeidet med korleis kravet på 40 prosent skal virke i praksis. Ministeren for trus- og livssynssamfunn håpar på ei høyringsrunde kor dei som har innvendingar skal få seie sitt.
Toppe står likevel tydeleg fast på det regjeringsplattforma seier: Målet er betre likestilling, og kravet om 40 prosent representasjon skal gjelde.
---
Dette er regjeringas truspolitikk
- Å ivareta den særskilde rolla Den norske kyrkja (DNK) har som folkekyrkje.
- Å stille krav om at offentlege institusjonar som sjukehus, sjukeheimar og fengsel legg til rette for at pasientar og innsette får høve til å utøve trua si og livssynet sitt.
- Å sikre trus- og livssynssamfunn føreseieleg finansiering, men gjennomgå kriteria for støtte.
- Å samarbeide med trus- og livssynssamfunn om å styrke integreringa, betre likestillinga og auke kunnskapen om norsk lov.
- Å stille krav om at dei administrative organa som forvaltar offentlege tilskot på vegner av trussamfunn, er demokratisk valde og har minst 40 prosent representasjon av kvart kjønn.
- Å stille krav til personar som kjem til Noreg for å praktisere som religiøse leiarar, om at dei skal ha eller skaffe seg kunnskap om korleis dei skal utøve den religiøse rådgivarrolla i møte med vald i nære relasjonar, eksilerfaringar og sentrale verdiar i det norske samfunnet.
- Å krevje full openheit om finansiering av trussamfunn, og greie ut om utanlands finansiering av trussamfunn kan bli forbydd.
---
[ «Det å være kristen gir deg ingen overnaturlige fordeler» ]
Ikkje regel ut frå unntak
– Kan det bli rom for unntak?
– Eg vil aldeles ikkje utelukke at det kan bli særordningar kor organisasjonar med spesifikke utfordringar kan få tilpassingar, seier den ferske barne- og familieministeren.
Toppe trekk fram Den katolske kyrkja som eksempel, kor det er éin som styrer: Det er biskopen, som er mann.
Å kvotere inn menn der medlemsmassen har stor overvekt av kvinner kan også virke mot det som er målet, seier ho.
– Korleis dette blir til slutt, må vi kome tilbake til. Vi kan ikkje lage reglar ut frå unntaka. Hovudkravet er tydeleg, så vurderer vi om det er rom for unntak for spesielle situasjonar, seier Toppe.
[ Ble latterliggjort for at han sa at Jesus er hans forbilde ]
Må skunde utviklinga
Trass kritikken, har ministeren sett at fleire av organisasjonane som har uttalt seg skeptisk likevel er positive til målet om kjønnsrepresentasjon.
Muslimsk Dialognettverk (MDN) er blant dei som har peikt på at det har vore ei tydeleg endring på gang innanfrå forsamlingane dei siste åra. Styreleiaren i Islamic Cultural Center (ICC) på Alna trur slike skifte har større effekt om dei kjem frå innsida enn som pålegg frå utsida.
– Eg er einig i at det er kjempeviktig med den indre drivkrafta, og at det er ved eit genuint ønske at endringane blir varige. Eg er glad for å sjå arbeidet muslimske forsamlingar har lagt ned på dette feltet, seier Toppe.
– Når det er sagt, har historia med likestillingsarbeid vist at når nokon set tydelege krav til målet, så vil det forsterke endringane frå innsida, seier politikaren.
Generelt trur ikkje regjeringa at frivillig innsats er tilstrekkeleg for å oppnå målet raskt nok, presiserer Sp-politikaren.
– Det kan vi ta ein debatt på i tida som kjem. Vi skal sikre at dette skjer på ein god måte.
[ Epleskrott, utbrent fyrstikk og presang. Kjenner du til disse sex-metaforene? ]
