Viktige saker ble diskutert i Bispemøtet – her er det som skjedde

Tre ganger i året møtes landets tolv biskoper for å diskutere saker som er relevante for ansvarsområdene den enkelte biskop har. Det digitale møtet 19.–20. mai var lukket for offentligheten, men protokollen er offentliggjort i etterkant.

På sakslista sto blant annet ny kirkelig organisering og krav til kvalifikasjoner for menighetsprester. Mer om det nede i saken. Ikke minst drøftet biskopene den mye omtalte undersøkelsen om arbeidsmiljøet blant kvinnelige prester i Den norske kirke (DNK).

De beklaget at likestillingen i DNK er for dårlig.

[ Stor landsoversikt: Her manglar det flest prestar – nokre område er «knallrøde» ]

Hva skjer med «profetveien»?

På Bispemøtets agenda sto diskusjonen om hvilke krav som skal finnes for dem som vil søke seg til prestetjeneste utenom cand.theol-utdanningen. I dag er flere av prestene som bøter på prestemangelen slike andrekarrierekandidater, som kommer til tjeneste basert på annen erfaring eller utdanning – med en mindre videreutdanning.

I dag finnes det en såkalt evalueringsnemnd, hvor man kan søke om unntak fra det vanlige seksårige utdanningskravet. Kandidaten blir vurdert ut fra sin utdanning og/eller erfaring, og blir gitt et studieløp den må fullføre før personen kan vigsles.

– Vi går inn for en skjerpelse av kravet til kristendomsfag for kandidater som ikke har gått den tradisjonelle cand.theol.-veien. I forslaget består evalueringsnemnda, men med mer spesifikke kriterier enn i dag, sier Olav Fykse Tveit.

Han forteller at Bispemøtet ønsker å bidra til rekruttering av disse kandidatene med andre erfaringer og utdanninger. Det skal være rom for disse i kirken.

– Samtidig understreker vi også at det er viktig at presteskapet har høy kompetanse, sier preses.

[ Teologistudentar kan velje og vrake i prestestillingar. Derfor tar dei ikkje kva som helst ]

Hva med biskoprollen?

Det foregår for tiden et storstilt arbeid med å utrede, og eventuelt gå inn for, en ny organisering av Den norske kirke. Forslaget som ligger nå, vil føre til store strukturelle endringer.

– Det er viktig at vi kontinuerlig drøfter hvordan vi kan bidra til at dette blir en god prosess, og at vi kommer frem til gode løsninger for hele kirken. Naturlig nok er vi også opptatt av biskopens rolle og hvordan tilsynsoppgavene våre blir utformet, sier Fykse Tveit.

I et av forslagene ligger det at biskopens arbeidsgiveransvar blir flyttet til et prostinivå.

– Det vil være en relativt drastisk forandring av biskopens rolle. Det er behov for å drøfte hvilke virkemidler og verktøy biskopens tilsyn skal innebære, dersom man ikke lenger skal ha arbeidsgiverrollen.

– Hvordan er enigheten, eller uenigheten, i bispekollegiet i spørsmål om organisering?

– Det er nok litt forskjellige oppfatninger, og her spiller kirkegeografien, og forskjellen på bispedømmene, inn. Diskusjonen er ganske aktiv mellom oss, og dette er en sak vi, og kirken, absolutt har behov for å drøfte videre, sier preses.

[ – Jeg frykter at det oldkirkelige båndet mellom menighet, prest og biskop klippes av ]

Foreslår å avvikle tekstordning

«Bispemøtet ber Kirkemøtet avvikle ordningen med særskilte prekentekster», heter det i protokollen etter møtet.

Ordningen om særskilte prekentekster ble til for å skape variasjon og fylde i teksttilfanget brukt i gudstjenester, og har medført at prekenteksten noen ganger i året har blitt hentet fra andre bibeltekster enn evangeliene. Skal denne ordningen videreføres eller avsluttes?

Bispemøtet mener at Den norske kirkes tekstrekker allerede representerer en stor nok bredde i tilfanget av tekster. De viser til bestemmelser for hovedgudstjenesten:

«Prekenen holdes normalt over evangelieteksten eller en annen prekentekst som er fastsatt av Kirkerådet. Fortellingsteksten kan benyttes i stedet for den oppsatte prekenteksten. I særskilte tilfeller kan liturgen velge en fritt valgt bibeltekst som prekentekst».

[ Preses om Midtøsten: – Dette er ikke en balansert konflikt ]