Religion

Kirken er «overmoden» for en ny struktur. Men det er stor uenighet om hvordan den skal se ut

ORGANISERING: Den norske kirke er komplisert sammensatt, og i minst 16 år har man sett behov for å rydde opp. Nå er skissen klar: Slik kan kirken bli i fremtiden.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

«En uoversiktlig organisasjonsstruktur er overmoden for å fornyes».

Det slo prosjektdirektør Inger Kari Stensrud og utvalgsleder Morten Müller-Nilssen fast i Vårt Land for et drøyt år siden. I 16 måneder har de to vært sentrale i et utvalg som har sett på hvordan Den norske kirke (DNK) kan bli enklere og mer sammenhengende.

Med synkende medlemstall, og ny tros- og livssynslov, vil finansieringen av kirken bli mindre med årene. Det er behov for «mest mulig kirke for penga». Nå vil DNK rigge seg for en mer effektiv organisering i møte med fremtidens folkekirke.

Onsdag ettermiddag kom utvalgets rapport, og i sommer skal denne ut på høring. Målet er at saken skal opp på Kirkemøtet i 2022. Følg fremleggelsen her.

Her kan det komme endringer i DNK, ifølge rapporten:

  • I biskopens rolle: Hvilken lederfunksjon skal de skal ha?
  • I forholdet mellom kirken og kommunen: Avstanden mellom kommunen, og hvor avgjørelser om lokalkirken blir tatt, kan øke. Får det noen konsekvenser?
  • I arbeidsgiverorganiseringen: I dag har prestene og de andre kirkelig ansatte to ulike arbeidsgivere (se nedenfor). Får man samlet alle under én?
  • I valgordninger og kirkedemokrati.

Går det denne gangen?

Allerede i 2005 pekte Kirkemøtet på at Den norske kirke burde ha én felles arbeidsgiver for alle ansatte. I dag jobber det cirka 7000 i Den norske kirke. Prestene har «rettssubjektet» DNK (i praksis biskopen) som arbeidsgiver, mens alle de andre ansatte har fellesrådet (i praksis soknet lokalt) som sin arbeidsgiver.

Enkelt forklart:

Disse to linjene har vist seg å skape flere utfordringer på menighetsnivå. I dag er en prest, satt på spissen, en «gjestearbeider» i soknet, fordi arbeidsgiveren ligger på et annet nivå enn for kollegaene.

Det gir ulike betingelser for for eksempel arbeidstid, ferier og ulempetillegg, og kompliserer hvordan man kan håndtere personalkonflikter på et kirkekontor.

Ett av målene for utvalget har vært å se på hvordan alle ansatte i kirken kan få én felles arbeidsgiver. Her legger rapporten frem tre muligheter:

  1. «Prostimodellen»: Alle ansatte får én felles juridisk arbeidsgiver: prostifellesrådet*. Da er man ansatt lokalt.
  2. «RDNK-modellen»: Alle ansatte får én felles juridisk arbeidsgiver: rettssubjektet Den norske kirke (RDNK)*. I teorien får de ansatte hele Norge som sitt virksomhetsområde.
  3. «Delegasjonsmodellen»: Juridisk vil det fortsatt være to arbeidsgiverlinjer, slik som i dag. Da er prestene underlagt rettssubjektet Den norske kirke, og de andre er ansatt lokalt av prostifellesrådet. Men i praksis blir likevel prostifellesrådet arbeidsgiveren. Rådet får delegert myndighet fra sentralt hold, og får ansvar for alle som jobber i soknet.

*For forklaring på hva et prostifellesråd er, se avsnittet under.

*«Rettssubjektet» DNK ble opprettet da stat og kirke ble skilt i 2017. Før dette var prestene ansatt i staten, men en ny juridisk enhet ble opprettet for å overta oppgaver fra staten, deriblant arbeidsgiveransvar.

Morten Müller-Nilssen og Inger Kari Stensrud.

Nytt nivå – mellom soknet og bispedømmet

Hvordan skal kirken bli mer sammenhengende kirke, samtidig som den skal være tydelig til stede lokalt?

Et såkalt «prostifellesråd» kan bli løsningen.

I dag ligger ulik makt og ulike ansvarsområder hos soknet og fellesrådet (lokalt) og bispedømmet (regionalt). Ved å samle avgjørelsene – og arbeidsgiveransvaret – på et nivå «opp» fra soknet, og et nivå «ned» fra bispedømmet, håper man å skape større miljøer, flere hele stillinger og bedre ansvarsoversikt.

Hvis et slikt prostifellesråd blir opprettet, vil det sitte representanter fra flere ulike sokn og kommuner i rådet. I praksis blir prostifellesrådet arbeidsgiver for alle som jobber i kirken lokalt. Rådet vil overta dagens fellesråds oppgaver, i tillegg til oppgavene Den norske kirke har for menighetsprestene. Her vil ansvaret for gravplasser og kirkebygg ligge.

Prostifellesrådet blir «navet» i kirken, og skal sørge for samarbeid mellom menighetsrådene og prostiet, samt holde kontakt med Den norske kirke som felles trossamfunn nasjonalt.

---

Prosjekt ny kirkelig organisering

  • Kirkemøtet har bedt Kirkerådet om å legge fram en konkret plan for arbeidsgiverorganisering, og den øvrige kirkeordningen.
  • Målet er ny, enkel og funksjonell kirkeordning.
  • I oktober 2019 etablerte Kirkerådet Prosjekt Kirkelig organisering.
  • Hovedutvalget i prosjektet leverte sin rapport 31. mars 2021, der de peker på ulike alternativer og anbefalinger.

---

Hva skjer med biskopen?

Et flertall i utvalget mener at landets biskoper ikke lenger bør være arbeidsgiver for prestene.

I dag fører biskopene tilsyn med menighetene og de kirkelige medarbeiderne i bispedømmet sitt. De leder prestetjenesten, og er arbeidsgiver for prester og proster. Men:

«Biskopens leder- og tilsynsrolle bør tydeliggjøres og skilles fra arbeidsgiverrollen, eventuelt ha en rolle i forbindelse med tilsettinger» heter det fra flertallet bak rapporten.

At biskopen likevel skal være en kirkefaglig leder, ser ut til å bestå. Men hvordan dens – og bispedømmerådets – roller blir, skal utredes videre.

Bispemøtet i Den norske kirke

Spenninger i ny organisering

Ifølge flere som jobbet med den nye kirkelige organiseringen, vil tiden fremover bli en øvelse i balansekunst. Flere hensyn må veies, og sannsynligvis får ikke alle ønskene sine innfridd.

Utvalget peker på disse dilemmaene:

  • Selvstendighet for lokalkirken VS. en mer sammenhengende kirke.
  • En samlet ledelse VS. faggruppers ulikhet.
  • Demokratisk styring VS. administrativ styring.
  • Statlig VS. kommunal finansiering.
Ruth Einervoll Nilsen

Ruth Einervoll Nilsen

Ruth Einervoll Nilsen er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Marit Mjølsneset

Marit Mjølsneset

Marit Mjølsneset er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Annonse
Annonse

Mer fra: Religion