Tidlegare asylforkjempar: Norsk asylpolitikk er generøs
Asylsøkjarar strøymer til Norge. Over 70 prosent får opphald. Aukar denne prosenten, kan vi like godt opne grensene, seier Sylo Taraku.
Statsvitaren Sylo Taraku jobba i mange år i organisasjonar som kjempa for asylsøkjarane før han i 2011 skifta side og byrja å arbeide i Utlendingsdirektoratet. I mai blei han generalsekretær i organisasjonen LIM Likestilling-Integrering-Mangfold.
Lien, Kyrre
Han har brukt mange år på å tale saka til asylsøkjarane. I Helsingforskomiteen, Anette Thommessens Minnefond og Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas) har Sylo Taraku prøvd å få Norge til å gjere døra høg og porten vid for forfølgde. No ser den tidlegare generalsekretæren i Noas litt annleis på saka:
– Opphaldsprosenten i Norge er høg. Tala for 2013 viser at Utlendingsdirektoratet hittil har gjeve opphald til 63 prosent av asylsøkjarane, og nye 11 prosent har fått opphald etter å ha anka til Utlendingsnemnda. Samanliknar vi desse tala med resten av Europa, som ligg på 25 prosent i snitt, ser vi at Norge gjev opphald til svært mange, seier Taraku til Vårt Land.
– Blir innvilgingsprosenten høgare enn dette, kan ein spørje seg om det gjev meining å oppretthalde kontrollorgan som UDI og UNE, som kostar milliardar av kroner årleg. Ein kan like gjerne opne grensene, seier han til magasinet Minerva.
