– Regjeringen svikter de fattige barna

– Hvor mange matstasjoner skal vi ha i Norge? Hvor går tålegrensen for regjeringen? Hvor mye skal frivilligheten inn før regjeringen tar grep? spør sosionom og sosiolog Karin Gustavsen, som i flere år har forsket på sosiale ulikheter i oppvekst og undersøkt levekårsutsatte barnefamilier.

Fra 2014 til 2018 har regjeringen økt tilskuddsordningen mot barnefattigdom med 170 millioner kroner, opp til 270 millioner i 2018. Om lag 110 millioner av dem ble i vår fordelt gjennom øremerkede tildelinger til Norges Røde Kors, Blå Kors, MOT og Kirkens Bymisjon, samt en rekke andre frivillige organisasjoner. Totalt fikk 65 frivillige aktører penger fra Barne- og likestillingsdepartementet (BLD).

«Hvilepute»

Gustavsen mener den økende fattigdommen er et direkte resultat av regjeringens politikk, og at frivilligheten brukes som hvilepute.

– Den rådende ideologien i dagens regjering er at individets har ansvar for seg selv. Men når fattigdommen øker i omfang og stadig flere familier trenger hjelp til basale behov, som til å skaffe mat og til feriehjelp, kan vi ikke lenger overlate det til frivilligheten. Det er politikernes ansvar å rydde opp, understreker Gustavsen, som jobber ved Kompetansesenter rus (KoRus), som er finansiert av Helsedirektoratet.

Statssekretær Tom Erlend Skaug (H) i BLD roser de frivilliges innsats:

– Frivilligheten gjør en uvurderlig innsats i arbeidet mot barnefattigdom, og over halvparten av midlene i den nasjonale tilskuddsordningen mot barnefattigdom går til frivillige organisasjoner, skriver han i en e-post til Vårt Land.

Les også: Kan overkjøre KrF for å avvikle kontantstøtten

«Svikter»

Gustavsen i KoRus mener regjeringen bør prioritere et statlig tiltak som virkelig vil monne i kampen mot barnefattigdom: øke barnetrygden.

Hun sier at en av hovedårsakene til at fattigdommen øker, er at barnetrygden har ligget på 970 kroner uendret i over 22 år.

– Vi må ha en basissikring for de foreldrene som ikke kommer i jobb. At de eksempelvis er sikret sunn mat og kan bo i en bolig de ikke blir syke av, sier Gustavsen.

Retning

Hun får støtte av Arbeiderpartiets Kari Henriksen, som kommer med krass kritikk av regjeringen.

– Jeg synes det er et betimelig utspill og glad for at hun er så tydelig på å formidle den retningen landet er i ferd med å utvikle seg i. Regjeringen sier at de vil styrke felleskapsløsninger, men i praksis gjør de det motsatte, sier Henriksen.

Regjeringen tar altfor lett på at stadig flere barnefamilier lever i fattigdom, og svikter med å stille opp for de svakeste, mener hun.

– De sier de gjør mye og forsvarer seg med at de bevilger penger, men de har ingen mål om å komme videre. Jeg har ikke hørt én ambisjon om at de vil ha lavere arbeidsledighet, sier Henriksen.

Les også: Innvandrer til fattigdom

«Urimelig»

Kritikken fra Ap og Kari Henriksen faller på sin egen urimelighet, mener statssekretær Tom Erlend Skaug (H) i BLD. Han skriver i en epost at løsningene på den økende fattigdommen ligger i å styrke integreringen og få foreldre i jobb. Skaug viser til at økingen i barnefattigdom i hovedsak har vært blant barn med innvandrerbakgrunn.

– Å få mødre med innvandrerbakgrunn ut i arbeid, er noe av det viktigste vi kan gjøre for å redusere fattigdom, skriver Skaug

Forsker Karin Gustavsen mener løsingen er håpløs.

– Regjeringen kan ikke si det, når de ikke sørger for at det skjer. Det er håpløst. Da kan de i det minste se på inntektsoverføringene, altså de ulike inntektsstøtteordningene fra staten til borgerne. Eksempelvis barnetrygden, sier hun.

Barnetrygd

Men barnetrygden vil regjeringen ikke øke:

– Vi jobber med målrettede tiltak overfor dem som er berørt, svarer statssekretær Skaug.