Innvandrer til fattigdom

Statistisk sentralbyrå (SSB) har slengt to ferske statistikker på bordet som forteller at innvandring utfordrer velferdsstaten. Forskere frykter at grupper av innvandrere – flyktninger inkludert – vil ende opp i en egen underklasse.

– Det er grunn til bekymring, sier seniorforsker Bernt Bratsberg ved Frischsenteret.

LES OGSÅ: Mahmod tar ny utdannelse

Uten jobb

Innvadrerbefolkningen i Norge kan deles i to: De som har jobb – og de som strever med å bytte ut trygder og andre offentlige ytelser med lønnsinntekter. Det er store forskjeller når det kommer til sysselsetning av dem mellom 20 og 66 år:

To grupper, som SSB definerer som innvandrere, sliter kraftigst med å få fotfeste på den viktige integreringsarenaen som arbeidslivet er, flyktninger og familieinnvandrere til flyktninger.

Barnefattigdom

Den andre SSB-statistikken forteller at vel 10 prosent av alle barn i Norge, 0-18 år, tilhører nå en husholdning med «vedvarende lavinntekt».

Barn som har innvandrerbakgrunn er sterkt overrepresenterte. Kun 5,5 prosent av barn uten innvandrerbakgrunn lever på lite. Andelen er nesten syv ganger så stor for innvandrerbarn, 37,8 prosent.

To afrikanske og tre asiatiske land skiller seg ut. Det er barn med bakgrunn fra Somalia, Eritrea, Syria, Irak og Afghanistan som det er flest av i lavinntektsgruppen. Dette er barn som har kommet til Norge som flyktninger eller er født i landet av flyktningforeldre.

LES OGSÅ: Røe Isaksen: Vil stramme familiegjenforening

Oppfølging

I Norge står arbeid sentralt i integreringsarbeidet. Etter fem-ti år går integreringen av flyktninger i revers. Det avdekker en rapport fra Frischsenteret – Immigrant labor market integration across admission classes.

– Kombinasjonene av relativt dårlige tilbud i arbeidsmarkedet og relativt gode tilbud om inntektssikring i velferdssystemet er en utfordring for integreringen i arbeidslivet, seier seniorforsker Bernt Bratsberg.

Han sier det burde vært slik at forskjellene mellom innvandrere og norskfødte ble mindre og mindre jo lengre innvandrerne bor i Norge. Men studien avdekker at det motsatte skjer. Etter fem til ti år øker gapet.

– Integreringsprogrammene er slik at folk skal sikres en jobb for enhver pris, men fordi folk får mindre oppfølging, faller mange ut av arbeidslivet etter noen år, forklarer Bratsberg.

Snur

Dette er hovedfunnene i rapporten fra Frischsenteret:

Trygd

Når forskerne forklarer hvorfor vi får denne utviklingen, blir to forhold trukket fram:

I Norge opparbeider arbeidstakere tilgang til trygd og stønad etter få år i arbeidslivet. Slik forklarer Frischsenteret hvorfor mange etter noen år går på trygd.

Strategi

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner meldte rette etter påske at Solberg-regjeringen skal legge fram en ny integreringsstrategi innen jul. Det overordnede målet for den blågrønne regjeringen er at flere skal lære norsk og komme raskere i jobb.