Varsler tøffere innsats mot global sult

Ikke mindre enn sju statsråder signerte handlingsplanen for bærekraftige matsystemer i utenriks- og utviklingspolitikken, som ble lansert fredag. Den som kanskje jublet høyest var utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF):

– Noe av det viktigste vi kan gjøre for utvikling er å sikre at alle får nok og riktig mat. Dessverre har omfanget av sult i verden bare økt i omfang de siste tre årene. Det er ganske vanvittig når mer enn hvert femte barn vokser opp veksthemmet på grunn av for lite mat. Vi må gjøre alt vi kan for å nå dette femte barnet, sier Ulstein.

LES MER: Roper varsko om matkrise

Mål: Utrydde sult

Handlingsplanen tar utgangspunkt i bærekraftsmålene for 2030. Verden har bare drøye ti år på seg for å nå de ambisiøse hovedmålene om å utrydde fattigdom og sult.

– Rundt 820 millioner mennesker går uten å få i seg nok næring. For å sikre at en voksende befolkning får den maten den trenger, må det settes inn en bred innsats på alt fra å redusere matsvinn til å øke produksjonen av bærekraftig mat. Klimaendringene gjør utfordringen enda mer akutt, sier Ulstein.

Han lover at landbruksbistandens andel av utviklingsbudsjettet skal opp fra dagens beskjedne nivå, og varsler et nytt program, «Landbruk for utvikling».

LES MER: Bedre for verdens barn

Fiskesatsing i Ghana

På kontoret i Veterinærinstituttet blar Kofitsyo S. Kudjoe i den nye handlingsplanen. Han leder avdelingen for mikrobiologi, og har vært sentral i å utforme den Norad-finansierte utviklingsavtalen statsminister Erna Solberg tidligere denne måneden signerte i Ghana, Kudjoes fødeland.

– Denne planen er et skritt i riktig retning! Nå må vi komme videre fra uendelige møter og fagre ord på glanset papir. Nå trengs det handling for at alle skal sikres næringsriktig mat, slik man legger opp til her, sier 64-åringen, som kom til Norge som utvekslingsstudent i 1983.

Særlig liker han løftet om å satse mer på småbønder og fiskere, og at bistandsprogrammet «Fisk for utvikling» skal trappes opp.

LES MER: Ulstein vil prioritere sårbare

Fisken forsvant fra kysten

– Jeg vokste opp med en far som var fisker og en mor som var fiskehandler. Den gang kom fiskerne alltid inn med gode fangster etter noen timer på sjøen. Nå kan de være ute en lang dag uten å få fisk i det hele tatt, sier Kudjoe.

Han viser til dårlig ressursforvaltning og overfiske, der kinesiske og andre utenlandske trålere har rensket mye av kysten. I den nye, femårige avtalen med Ghana har han og Veterinærinstituttet utviklet systemer som skal sikre god fiskehelse i oppdrett av ferskvannsfisken tilapia.

– Ghanesere er veldig glad i fisk. Når kystfisket svikter, blir fiskeoppdrett særdeles viktig for å få opp selvforsyningen. Dette kjennes litt som mitt bidrag til bedre matsikkerhet, ved at ghanesere kan produsere mer mat med bedre råderett over egne ressurser, sier Kofitsyo S. Kudjoe.

LES OGSÅ: Trenger en million jobber hver måned

Prioriterer Afrika sør for Sahara

Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein sier at den nye handlingsplanen særlig vil rette seg mot småskalabønder i Afrika sør for Sahara og andre partnerland, men den skal også bidra til rene og sunne hav.

– Norge har mye kompetanse på landbruk, fiske og hav, der både forskning, sivile organisasjoner og næringsliv kan bidra i utviklingsarbeid. At hele fem departementer står bak handlingsplanen, fra utenriks til landbruk, fiskeri og miljø, betyr bredt eierskap og mye mer slagkraft i gjennomføring og budsjettprioriteringer, sier Ulstein.

LES MER: Angriper skoler

Planen får ros og ris

Leder Jan Thomas Odegard i Utviklingsfondet roser handlingsplanen, men etterlyser kraftig opptrapping av klimatilpasning i landbruket.

Generalsekretær i Caritas Norge, Martha Rubiano Skretteberg, forventer at løftene følges opp med økte midler til landbruksbistand i neste års statsbudsjett.

Leder Hege Skarrud i Spire sier det er mye bra i planen, men er bekymret over det store fokuset på frihandel, der hun mener matvarer ikke passer inn.

---

Handlingsplan

• Regjeringen lanserte fredag «Mat, mennesker og miljø – handlingsplan for bærekraftige matsystemer i norsk utenriks- og utviklingspolitikk 2019–2023».
• Sju statsråder fra fem departementer står bak handlingsplanen som skal bidra til økt matsikkerhet. Satsningsområdene er matproduksjon, verdiskapning og markeder, ernæring og kosthold, samt politikk og styresett.
• Landbruksbistand utgjorde 30 prosent av all norsk bistand på 1970-tallet, men har siden midt på 1990-tallet bare utgjort 3-4 prosent.

---