KrF-Ulstein vil gi de svakeste forkjørsrett

Ulstein slo an tonen da han onsdag markerte den største samarbeidsavtalen Norad noen gang har inngått med en sivilsamfunnsorganisasjon.

Avtalen «Ingen barn skal utelates» beløper seg til hele 1,15 milliarder bistandskroner til Redd Barna de neste fem årene.

– Denne avtalen er del av vår økte satsing på de aller mest sårbare gruppene framover. Det er gjennom konkrete bevilgninger som dette vi må vise at vi for eksempel satser tungt på å gi skolegang til barn med funksjonshemminger og etniske minoriteter, sier Dag-Inge Ulstein.

LES OGSÅ: Bistandsgevinst for KrF

Roser frivillige organisasjoner

Statsråden sier at nettopp fattigdomssatsing gjennom sivilsamfunnsorganisasjoner som Redd Barna skal prioriteres. Det vil utgjøre en fjerdedel av norsk bistand.

– Det ligger nærmest i vårt DNA å gå inn der få eller ingen andre aktører når inn, med hjelp til de mest sårbare. Det er mange områder der andre aktører kan gjøre mer av jobben, og som vi kan nedprioritere, sier Ulstein.

Bistand til fattige i mellominntektsland er blant det Ulstein i stor grad vil overlate til andre. Han vil særlig bruke kompetansen til frivillige organisasjoner for å nå de vanskeligst stilte, «i stedet for å tvinge organisasjonene til å begynne med stadig nye ting».

LES MER: Unge råd til Ulstein

Afrika sør for Sahara

– Vi vil ha en dreining med en økende andel av bistanden til Afrika sør for Sahara. Innen 2030 vil kanskje 80–90 prosent av de ekstremt fattige være nettopp der, påpeker Ulstein.

Flere grupper skal nyte godt av satsingen på de fattigste og mest sårbare:

• Den tredjedelen av verdens barn med funksjonsnedsettelser som ikke får noen utdanning overhodet.

• De 40 millioner mennesker som lever under det som kalles slaverilignende forhold.

• De mange millioner jenter som diskrimineres og blant annet lider under tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og skikken «preferanse for sønner». Regjeringen vil senere i år lansere en ny strategi for det internasjonale arbeidet mot skadelige skikker.

– Klarer vi ikke å gi disse gruppene muligheter til å løfte seg, så når vi heller ikke bærekraftsmålene for 2030, sier Ulstein, som påpeker at verden ligger godt etter skjema for å nå de ambisiøse målene.

Mer bistand til landbruk

Andre hovedsatsinger blir forebygging og tilpasning mot klimaendringer, kombinert med satsing på fornybar energi og økt landbruksbistand.

– Som bistandsaktør har Norge stor troverdighet og har bidratt mye på områder som helse og utdanning. Nå er klimaendringer blitt en faktor som kan rive mye av beina under den bistandsinnsatsen vi har gjort på disse og andre områder, sier Ulstein, som vil motvirke dette.

Han peker på klimaendringene som en vesentlig grunn til svekket matproduksjon, med rundt 820 millioner som lider av matmangel, 40 millioner flere enn for tre-fire år siden. Derfor vil Norge bidra mer for å få opp matproduksjonen.

Varsler ny klimastrategi

Ifølge FN fordrives 26 millioner årlig fra sine hjem som følge av klimaendringer, og innen 2030 kan ytterligere 100 millioner mennesker skyves ut i ekstrem fattigdom av samme årsak. Nå utarbeider regjeringen en ny strategi for klimatilpasning, forebygging og bekjempelse av sult.

– Vil fattigdomssatsingen gå på bekostning av bistand for å skape arbeidsplasser som trengs for å få flere ut av fattigdom?

– Begge deler må til, og fram mot 2030 må kanskje 90 prosent av de nødvendige pengene for å nå bærekraftsmålene komme fra utviklingslandene selv. På besøk i Uganda nylig så jeg hvordan norsk vannkraftssatsing gir bedre liv for de fattigste som får strøm, samtidig som det bidrar til å skape 200.000 arbeidsplasser.