10.000 angrep på skoler

Strømmestiftelsens generalsekretær Kristine Storesletten Sødal ble møtt med sjokktall da hun nettopp besøkte Burkina Faso og møtte landets utdanningsminister Stanislas Ouaro:

1.933 skoler er nå stengt, og rundt 326.000 barn står uten skoletilgang. Det er en fordobling av stengte skoler bare siden slutten av mars i år, og nesten en tredobling av barn uten skolegang.

– Det skjer en gradvis forverring av sikkerheten og muligheten til å holde i gang skolene i landet. Det er en økende aktivitet fra jihadister og andre ekstremistgrupper, som blant annet har som mål å hindre befolkningen i å få skolegang, sier Sødal.

LES MER: Den nye islamistfronten

Driver hurtigskoler

Strømmestiftelsen har i en årrekke drevet såkalt hurtigskoler i de tre Sahel-landene Burkina Faso, Niger og Mali. Siden 2014 har de hatt 62.000 elever, der ni av ti gjennomfører programmet som skal hjelpe dem tilbake til skolegang.

Sikkerheten i regionen er imidlertid i tilnærmet fritt fall. I lutfattige Burkina Faso med 19 millioner innbyggere har det gått fra vondt til verre etter et opprør som i 2014 avsatte president Blaise Compaoré etter 27 år makten.

Presidentens fall skapte et sikkerhetsvakuum som er utnyttet blant annet av «hjemmeavlede» militante grupper, men også av islamister med bånd til al-Qaida og IS. Samtidig har reaksjonen fra landets militære blitt stadig mer brutalt.

LES OGSÅ: IS fortsatt en fare

Jages på flukt

Voldsbølgen har ført til at rundt 160.000 mennesker nå er fordrevet fra sine hjem, hvorav to tredjedeler er blitt drevet på flukt bare siden nyttår.

Fra 12 registrerte jihadistangrep i landet i 2016, økte det til 158 i fjor, ifølge Armed Conflict Location and Event Data Project.

Oppblomstringen av voldelige, ekstreme grupper har også svekket muligheten for Strømmestiftelsen til å bevege seg rundt i landet med sitt skoleprosjekt, som er sterkt ønsket av landets myndigheter og tungt støttet av Norad.

Angriper også kirker

– Angrepene er et voldsomt inngrep i folks liv. Før berørte dette et begrenset antall, men nå brer det om seg. Ekstreme grupper vet at det er lettere å rekruttere, utnytte og herse med mennesker uten skolegang. Angrep på utdanningsinstitusjoner er blitt et våpen, sier Sødal.

Det har også vært flere angrep på kirker, senest for noen uker siden da morgengudstjenesten i den katolske kirken i byen Dablo nord i Burkina Faso endte med en blodig massakre. Seks personer i menigheten, blant dem presten, ble drept da væpnede menn angrep.

LES MER: Massakre under gudstjeneste

Lærere drept på hurtigskole

I april kom volden ekstra tett på Strømmestiftelsen, da to lærere på en hurtigskole ble brutalt drept foran øynene på elevene. Dette skjedde bare noen dager etter at skolen var gjenåpnet etter å ha vært stengt gjennom vinteren på grunn av tidligere angrep.

– Det var en hurtigskole drevet av en kanadisk partnerorganisasjon som ble angrepet. En av konsekvensene er at vi ikke lenger kan gjøre som før, å umiddelbart åpne våre hurtigskoler når myndighetene gjenåpner tidligere stengte skoler. Nå må vi ta en egen grundig sikkerhetsvurdering på om det er tilrådelig, sier Strømmestiftelsens generalsekretær Kristine Storesletten Sødal.

LES MER: Norske soldater deltar

14.000 angrep på fem år

Ifølge nye tall fra Den globale koalisjonen for å beskytte utdanning fra angrep (GCPEA) har det vært rettet over 14.000 væpnede angrep mot utdanning de siste fem årene, i 34 konfliktrammede land.

Blant disse var det 10.000 angrep rettet direkte mot skoler. Det handler om alt fra bombing og nedbrenning til bruk av skolene som oppholdssted for militærstyrker.

I de ni verst rammede landene har det vært over 500 angrep på skoler i hvert av landene: DR Kongo, Egypt, Israel/Palestina, Nigeria, Filippinene, Sør-Sudan, Syria, Tyrkia og Jemen.

---

Skoleangrep

• 27 millioner barn i konfliktområder går ikke på skole, ifølge Unicef.
• Det vært rettet over 14.000 væpnede angrep mot utdanning de siste fem årene, i 34 konfliktrammede land.
• Blant disse var det 10.000 angrep rettet direkte mot skoler.
• Skoler er blitt brukt til militære formål i minst 30 land.
• I 17 land er elever og lærere blitt utsatt for seksuell vold på skolen eller skoleveien.
• I 15 land er elever utsatt for rekruttering til militære grupper.
• Norge ledet i 2015 et møte i Oslo som førte til Erklæringen om sikre skoler. 90 land har nå sluttet seg til erklæringen, som har som mål å hindre angrep på skoler.

---