– Kirka trenger Djevelens advokater
Varslerne holder refsende taler, men nå ned i ølglasset på puben, skriver Stian Kilde Aarebrot.
Når tunnelsynet er som smalest og det utvikles en kultur for å svelge påstander rått og utygd, trengs varsleren mer enn noen gang, skriver Stian Kilde Aarebrot.
Når etterforskere skal oppklare et drap, er faren stor for å utvikle et tunnelsyn. I det man begynner å forfølge et spor blir man samtidig gradvis blind for det som ikke passer inn. Har man funnet svaret, så vil enhver detalj som underbygger tesen lyse opp på radaren, mens det som taler for det motsatte overses. Tidligere drapsetterforsker Asbjørn Rachlew beskrev fenomenet i 2009, i avhandlingen «Justisfeil ved politiets etterforskning».
LES OGSÅ: Å synge mot Linda Børud
Mekanismen finnes i oss alle, i alle miljøer, inkludert alle menigheter, i større eller mindre grad. Og når tunnelsynet er som smalest og det utvikles en kultur for å svelge påstander rått og utygd, trengs varsleren mer enn noen gang. Som i det lille barnet i eventyret om keiserens nye klær: «Men han har jo ikke noe på seg!» Når barnet slår med hammeren mot demningen, slår den sprekker. «Til slutt ropte hele folket: Han har jo ikke noe på seg!»
