Frykten for å bli avvist

Alle er vi sårbare individer. Vi kan virke tykkhudet mange ganger, men innerst inne er vi følsomme og sårbare med tanke på om vi føler oss elsket, akseptert og regnet med. Spesielt kjennes dette som en stor utfordring for de av oss som tenker om seg selv som «brent barn» og som derfor er redd for å ta sjansen og elske igjen.

«Hvis man vil lykkes i kjærligheten, må man investere både følelser og energi. Åpne seg, bli sårbar, risikere å bli avvist og tape. Det enkleste kan være å la være å satse, ikke blottlegge følelser og være trygg alene! Hvis man aldri går i den gode dybden, nettopp fordi en holder igjen av frykt for at partnerenskal slutte å elske, begynne å forakte og miste respekten hvis man åpner seg helt, da vil en ikke kunne oppleve den kjærligheten en drømmer om. Mange kommer aldri dit fordi de ikke engang klarer å være åpne ærlige overfor seg selv om sitt liv og seg selv. Kanskje går vi inn i et forhold med en slags rolle, en vil jo vise seg fra sin beste side, og kanskje vi til og med er på vårt aller beste akkurat i den settingen slik at vi kanskje undertrykker sider ved oss vi er redd partneren vår ikke vil synes om. Jo lenger inn i et forhold en kommer, jo mer trygg bør en føler seg, men fordi en har bygd et justert bilde av seg selv, blir det ofte vanskelig å tre fram med sitt sanne jeg. Da kan det gå galt, hvis frykten for å vise seg sårbar er større enn frykten for at forholdet kan gå i stykker. Dette handler mye om selvbilde og egenkjærlighet eller mangel på selvaksept.»

Dette skriver en kvinne på 38. Hun har erfart noe av dette på godt og vondt.