USAs høyesterett: Kristen webdesigner kan avvise klienter

«Skap fritt» står det på en treplakett som henger på veggen til grafisk designer Lorie Smiths kontorvegg. Nå har Smith også fått medhold i USAs høyesterett på at hun fritt kan velge hvem hun skaper for.

Høyesterett avgjorde fredag med seks mot tre stemmer at designeren fra delstaten Colorado hadde retten på sin side da hun nektet å designe et bryllupsnettsted for et homofilt par. Hennes rett til å nekte trumfer Colorados lov, som ellers beskytter statens innbyggere mot diskriminering på grunn av for eksempel deres seksuelle legning.

Nektet å bake kake

Saken er mer eller mindre en gjentakelse av en sak som ble prøvd i Høyesterett i 2018. Da handlet det også om å teste hvorvidt Colorados beskyttelse av seksuelle minoriteter harmonerte med USAs første grunnlovstillegg, som blant annet beskytter tale og religion.

Den gang handlet det om en baker som har butikken sin noen kilometer fra Lorie Smiths kontor i Denver-forstaden Littleton, Colorado. Bakeren hadde nektet å bake bryllupskake til et homofilt par.

I 2018 klarte ikke Høyesterett å avgjøre saken med en klar dom. Men det så ut til at retten forventet å behandle «en fremtidig kontrovers med fakta som ligner på denne saken».

[ Først for to år siden fant Aasmund (76) graven til kjæresten Per ]

Konservativt skifte

Og nå kom den saken. I mellomtiden har sammensetningen av Høyesterett endret seg betydelig, slik at det nå er et klart flertall av konservative blant de ni dommerne.

Tre av de seks som anses som konservative, ble utnevnt av tidligere president Donald Trump. Siden høyesterettsdommere utnevnes på livstid, er det uvanlig at én president innsetter så mange på bare fire år.

Fredagens dom er et tydelig uttrykk for det politiske skiftet som har skjedd i retten på få år. Dette har allerede ført til flere dommer der domstolen beskytter borgernes rett til å handle i henhold til sin religion.

Viser til religionsfriheten

Religion står også bak designeren Lorie Smiths avslag på å jobbe for to likekjønnede par. Hun har ingen problemer med å ta oppdrag for homofile og andre LHBTQ+-personer. Men hun vil ikke jobbe for dem når de inngår et ekteskap hun ikke anerkjenner.

I et tidligere intervju med avisen The New York Times har Smith blant annet sagt at hun som kunstner ikke skal «straffes for å skape i samsvar med min overbevisning».

– Da jeg valgte å åpne min egen virksomhet som en kunstner som skaper kunst på bestilling, ga jeg ikke fra meg de konstitusjonelle rettighetene mine, sa hun til avisen.

Frykter dommen åpner for diskriminering mot svarte

Designerens støttespillere sier at man ikke kan tvinge folk til å bryte sine egne prinsipper. De hadde på forhånd advart om at et nederlag kunne bety at myndighetene ville kunne tvinge alle typer kunstnere til å uttrykke ting de ikke tror på.

På den annen side går argumentet at alle har rett til likebehandling fra selskaper som er åpne for alle. Colorados riksadvokat, Phil Weiser, har blant annet sagt at det ikke finnes noen «konstitusjonelt beskyttet rett til å diskriminere».

«Når du åpner døren for publikum, må du betjene alle. Du kan ikke avvise folk basert på hvem de er, sier Weiser.

Hans fløy har sagt at et nederlag for dem kan undergrave flere lover som tar sikte på å beskytte mot diskriminering. Før fredagens dom uttrykte de frykt for at et nederlag i Høyesterett kan åpne for at bedrifter også kan nekte å betjene for eksempel svarte og muslimske kunder.

[ Teolog meiner kristne bør velje bort p-pilla ]