Asylsøkere i Hellas sulter: – Har ingen enkel løsning, sier Støre

– Dette er en tragisk situasjon, sier Støre om forliset i Middelhavet der hundrevis av mennesker på flukt druknet på vei til Europa.

Vårt Land møter statsminister Jonas Gahr Støre torsdag i hagen til statsministerboligen etter regjeringens sommerpressekonferanse.

Behagelig taushet

De siste ukene har flere hjelpeorganisasjoner ropt varsku både om flyktningers reise til Europa og forholdene som møter dem i europeiske flyktningleirer

– Norge må sette ned foten når vi er vitne til så inhuman behandling av flyktninger, sier Katrin Glatz Brubakk fra Leger Uten Grenser til Vårt Land før Støres pressekonferanse.

Hun rapporterer fra flyktningleiren Moria på Lesvos i Hellas.

Etter at greske myndigheter i mai vedtok at asylsøkere som enten har fått opphold eller avslag ikke lenger skal få mat og vann, har en rekke menneskerettighetsorganisasjoner reagert.

Jeg hadde aldri trodd at Europa skulle synke så dypt

—  Katrin Glatz Brubakk, Leger Uten Grenser

– Grensen for hva Europa stilltiende kan tåle har blitt flyttet hele tiden. Nå sulter vi mennesker. Jeg hadde aldri trodd at Europa skulle synke så dypt, sier hun.

Ber Norge stille krav

At norske myndigheter bidrar økonomisk til greske flyktningleirer uten å ta ansvar for hvordan de drives, synes Glatz Brubakk er opprørende. Hun er ikke fornøyd med regjeringens innsats til nå.

– Norske myndigheter bør stille krav til hvordan menneskene der har det. Et minimum er å snakke høyt om det som skjer, og komme med en fordømmelse av hvordan greske myndigheter behandler mennesker på flukt, sier Glatz Brubakk.

Hun har likevel en teori om hvorfor lite skjer.

– Det er behagelig å være stille og kalle dette et gresk problem. Så lenge det er stille kan man heller ikke bli imøtegått med kritikk, sier hun.

Ingen rask løsning

Vårt Land konfronterer Støre med beretningene fra flyktningleirene i Hellas.

– Strømmen av tragiske nyheter i kjølvannet av en flyktningkatastrofe er lang, og dette er en av dem, sier Støre og legger til at han ikke kjenner til akkurat disse tilfellene.

Men det finnes ingen rask løsning, ifølge statsministeren. Han legger til at man må se på årsakene til at folk sendes på flukt: Krig, konflikt og klimaendringer er alle utfordringer vi må bekjempe for å hjelpe mennesker på flukt, sier han.

– Jeg har ingen enkel løsning på dette, annet enn at vi må gi støtte til de landene som er mest utsatt. Vi må forsøke å gå til kjernen av problemet der konfliktene oppstår og se om det kan hjelpe, sier Støre.

På spørsmål om Norge gjør nok for mennesker på flukt, sier statsministeren at de gjør så godt de kan.

– Norge har for eksempel tatt imot noen flyktninger gjennom EUs fordelingsmekanisme, sier han.

Støre: – Må bidra til å løse konflikter

De fleste flyktningene som kommer over Middelhavet til Europa ender i Hellas eller Italia. EU har ved flere anledninger forsøkt å komme til enighet om måter å avhjelpe landene.

På spørsmål fra Vårt Land om hva Norge kan gjøre for å avhjelpe de europeiske landene som mottar flest flyktninger, svarer Støre:

– Vi må begynne i den enden med det som er kjernen til problemet. Vi må forsøke å bidra til at konflikter finner en løsning og redusere klimaendringer. Men vi må også stille opp med tiltak i nærområdene.

[ Overfylt skip forliste, hundretall fryktes døde ]

Det er også en diskusjon mellom de europeiske landene hvordan man skal håndtere de som kommer over og til Europa, legger Støre til.

– Er det direkte kontakt mellom norske myndigheter og greske myndigheter eller går alt gjennom større internasjonale forum?

– Det er begge deler, sier Støre.

---

Flyktninger i Middelhavet

• Mer enn 80 000 flyktninger og migranter har flyktet over Middelhavet i 2023. Av dem er omtrent en femtedel barn.
• FN estimerer at minst 1200 mennesker har mistet livet eller er forsvunnet i forsøket på å flykte over Middelhavet.

Kilde: FNs Høykommisær for flyktninger

---

Tar avstand fra flaggbrenning

På pressekonferansen fikk Støre også spørsmål fra Klassekampen om hans uttalelser om at brenning av regnbueflagg er en form for hatkriminalitet og noe regjeringen fordømmer. I Sverige vakte det sterke reaksjoner da en koran ble brent utenfor en moské i Stockholm onsdag.

– Da lurer jeg på hvordan du ser dette i forhold til brenning av koranen og eventuelt den jødiske toraen – mener du at de skal være norsk lov å brenne koranen foran moskeer og brenne toraen foran synagogen? spør journalisten fra Klassekampen.

Støre understreker at i henhold til norsk lov så er det ikke ulovlig å brenne et flagg eller å brenne hellig tekst og legger til:

– Men jeg tar sterkt avstand fra det og jeg ser på det som hatkriminalitet. Enten det skjer i Norge eller i andre land.

[ «Noen går fra å rope nedsettende kommentarer etter folk på gaten til å brenne Pride-flagg eller slå ned folk» ]