I juni gikk Norge inn for merking av bosetter-varer. Nå finner ikke Israels statsminister rom i kalenderen for Huitfeldt

Utenriksminister Anniken Huitfeldt skulle egentlig ha besøkt Israel og Palestina i høst, men to måneder etter at Israels statsminister avlyste avtalen, har Huitfeldt ennå ikke fått rom i kalenderen til Yair Lapid.

Etter tirsdagens valg i Israel ser det ut som Lapid taper makten til landets tidligere statsminister Benjamin Netanyahu. Det betyr ikke at det blir enklere for Huitfeldt å få til et møte i Israel. Det kan til og med bli enda vanskeligere, mener historieprofessor.

[ Kaller kristne «blodtørstige vampyrer» – kan bli valgvinner i Israel ]

Fordømte norsk beslutning

I juni kunngjorde utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) at Norge vil rette seg etter EU-domstolens avgjørelse om å merke varer fra israelske bosettinger.

Avgjørelsen vakte sterke reaksjoner hos det israelske utenriksdepartementet, som fordømte Norges beslutning. Tonen fra Israel var at Norges beslutning påvirket de bilaterale relasjonene mellom Israel og Norge negativt, samt gjorde Norge mindre relevant til å fremme relasjoner mellom Israel og palestinerne, skrev den israelske avisen Haaretz.

De foreløpige valgresultatene fra Israel peker mot at Netanyahu må samarbeide med flere ytterliggående partier som trolig er lite villige til dialog med Norge etter beslutningen om merkingen av bosettervarer.

– Hvis det blir en endring etter valget i Israel, blir det til et mindre freds- og kompromissvennlig Israel, sier Hilde Henriksen Waage til Vårt Land i forkant av valget. Hun er professor i historie ved Universitetet i Oslo og har gjennom flere tiår reist inn og ut av regionen.

---

Israel/Palestina-konflikten

• I 1948 ble staten Israel opprettet, og konflikten mellom den jødiske og palestinsk-arabiske befolkning eskalerte. Flere arabiske stater gikk til krig mot Israel.
• Halvparten av den palestinske befolkningen ble flyktninger på grunn av 1948-krigen.
• Siden da har konflikten vært preget av et militært sterkt Israel, etterhvert med stor støtte fra USA på den ene siden, og et palestinsk folk uten en egen stat på den andre.
• I 1993 signerte Palestinas daværende president Yasir Arafat og Israels statsminister Yitzhak Rabin Osloavtalen. Den ble ikke videreført etter at statsminister Rabin ble skutt og drept av en høyreekstremist som var mot Osloavtalen, og Netanyahu tok over som statsminister.

---

Intet handlingsrom

Waage mener Norge har tatt et folkerettslig riktig standpunkt ved å merke varer fra bosettinger som er opprettet i strid med folkeretten.

– Det gjør selvfølgelig at Norge blir mer uspiselig som fredsforhandler for Israel, sier Waage.

Der Norge tidligere kunne se utover i verden for et samarbeid om å få i gang fredsprosesser, ser det nå mørkere ut for en slik mobilisering.

– Det handlingsrommet er nå dødt, mener Waage, og peker på USA.

– Slik det ligger an i USA med seier til republikanerne i mellomvalget, blir det vanskeligere å få med seg amerikanerne på fredssamtaler mellom Israel og Palestina, sier hun.

Det forklarer hun med at republikanerne i USA har beveget seg mange hakk mot høyre, hvilket betyr et mer Israel-vennlig USA.

Med USA som legger sin hånd over Israel og Palestina som står uten venner med store muskler, ser Waage ingen tegn til løsning på konflikten.

– Da skjer det ingenting, og det er forklaringen på volden – det er nesten rart at det går så bra som det gjør, sier Waage.

[ Tilhengerne sier Marjorie Taylor Greene er uredd. Motstanderne sier hun er farlig. ]

Må overbevise USA

Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland er for tiden i Gaza og på Vestbredden. Han har reist inn og ut av området i 45 år. Da han var statssekretær i Utenriksdepartementet, var han sentral i tilretteleggingen for den første Osloavtalen som kom på plass i 1993.

Avtalen var et rammeverk for etableringen av et begrenset palestinsk selvstyre, samtidig som den stipulerte en gradvis (delvis) israelsk tilbaketrekking fra Gaza og Vestbredden.

Egeland sier at han håper Norge kan bidra til en politikk internasjonalt som dels kan få Israel til å gjøre slutt på overgrepene mot den palestinske befolkningen på Vestbredden og Gaza, og dels kan samle palestinerne som en politisk enhet. Håpet er at de skal kunne avholde demokratiske valg og så få til en ny fredsprosess som kan ende 55 år med okkupasjon.

Han ser til USA for håp.

– USA er, som Norge, en venn av Israel og er for landets soleklare rett til sikkerhet. Da må vi klare å overbevise amerikanske myndigheter om at israelerne bare vil kunne leve i fred og sikkerhet dersom de gir sine nærmeste naboer palestinerne deres grunnleggende menneskerettigheter, sier Egeland til Vårt Land.

Han mener at ydmykelsen og volden som palestinerne i de okkuperte områdene hver dag møter, skaper stadig nye generasjoner som vokser opp i bitterhet.

– Situasjonen for folk som lever i okkupasjon på Gaza, er utålelig. Menneskene i Gaza sier det er som å leve i en luftegård i et fengsel, forteller han.

Menneskene i Gaza sier det er som å leve i en luftegård i et fengsel

—  Jan Egeland, Flyktninghjelpen

Egeland mener en felles internasjonal front som krever nye fredsforhandlinger, må til. Han omtaler voldsbruken fra Israel som «ekstremt disproporsjonal».

– Nå drepes det mange ganger så mange palestinske barn som samtlige militære og sivile israelske tap i alle aldersgrupper til sammen. Det er kort sagt viktig at verdenssamfunnet får øynene opp for den uretten som skjer på Vestbredden så vel som i Gaza, sier Egeland.

Mener Israel lytter til Norge

Vårt Land har bedt om et intervju med utenriksminister Anniken Huitfeldt, men hun har kun hatt anledning til å svare via sin kommunikasjonsrådgiver på e-post.

Vi har blant annet spurt om hun kan bekrefte at Israels statsminister avlyste besøket med Huitfeldt etter beslutningene om å merke varer fra israelske bosettinger, slik Haaretz skrev.

– Mitt planlagte besøk til Israel i høst ble utsatt, men vi jobber nå med å finne en dato som passer for alle parter, skriver hun.

Vi jobber nå med å finne en dato som passer for alle parter

—  Anniken Huitfeldt, utenriksminister

Hun skriver videre at hun mener at israelske myndigheter lytter når Norge og andre land framfører synspunkter og uttrykker bekymring over situasjonen.

– Ikke minst nå som vi er medlem av FNs sikkerhetsråd, hvor situasjonen i Israel og Palestina er på dagsorden hver måned.

– Så er det nok flere grunner til at våre oppfordringer ikke alltid følges opp, skriver hun og legger til at Norge også har nær dialog med palestinske myndigheter.