Nyheter

Sender Mariupol-overlevende til Kola

RUSSLAND: En britisk avis har avdekket over 60 leirer hvor ukrainere sendes. Noen kan ha blitt sendt dit med tvang.

Den britiske nettavisa «i» har gjennom analyser av lokale russiske nyheter identifisert 66 innkvarteringsleire for ukrainere. I Murmansk-regionen, nær grensa til Norge, finnes 20 slike leire.

Siden krigens utbrudd i februar har flere tusen ukrainere blitt sendt til Russland, blant dem er overlevende fra Mariupol.

Leirene som er identifisert ligger spredt utover Russland. Enkelte ligger på Kolahalvøya, nær Norge vest i landet. Noen befinner seg i Sibir. Mens det også ligger flere ved Vostok i øst og minst en på Kamtsjatka-halvøya. Disse ligger nærmere Japan og Alaska enn Kyiv.

Noen av stedene har vært sykehjem, andre har vært leirsteder for barn. I følge avisa «i» er en leir et tidligere lager for gamle kjemiske våpen.

Filter Nyheter var først ute med saken i Norge.

Identifisert over 6000 i leirene

Avisa «i» har identifisert 6250 ukrainere i 38 av leirene. Blant dem er 621 barn. Trolig er tallene langt høyere enn dette.

I Murmansk-regionen skal over 400 ukrainere ha blitt tatt imot, ifølge Filter Nyheter. I Murmansk, Kandalaksja og Kovdor er det klargjort 20 leirer som skal ha plass til over 2500 mennesker.

Russland er beskyldt for at de bruker ukrainerne som arbeidskraft. Til den britiske nettavisen forteller en russisk aktivist nettopp dette, og sier at de blir behandlet som objekter og flyttet rundt uten å ta hensyn til hva de trenger.

Selv hevder russiske myndigheter at landet har tatt imot 1.2 millioner ukrainere siden februar, alle har derimot ikke blitt sendt til leirene.

Ifølge Filter Nyheter skal minst 200.000 av disse være barn, hvor 2000 skal være foreldreløse. Både ukrainske og russiske medier melder om at barna skal adopteres av russiske familier.

Kan ha blitt sendt med tvang

Den russiske menneskerettighetsforskeren Tanya Lokshina sier til «i» at det finnes eksempler på at ukrainere har blitt flyttet med tvang.

– Når folk står i valget mellom å bli et sted hvor bombingen blir verre og verre, eller å flytte til okkupasjonsmakten, kan man definere det som tvungen migrasjon under internasjonale menneskerettighetslover.

Hun legger til at de er «ekstremt bekymret» for at mennesker som søker beskyttelse i tryggere områder i Ukraina isteden blir sendt til Russland, og til øde steder, langt fra den ukrainske grensa.

Mange av de som flytter er ofte sårbare, i nød og uten riktig dokumentasjon og legitimasjon. De ender derfor opp som fullstendig prisgitt okkupasjonsmakten, ifølge Lokshina.

Til Filter Nyheter sier Halya Coynash, journalist tilknyttet Kharkiv Human Rights Protection Group, at det kan hende at ukrainerne som har reist til leirene har blitt lurt til å skrive under på kontrakter som forplikter dem til å bli værende i noen år før de får tilbake legitimasjonen sin.

Hun mener, som Tanya Lokshina, at forskjellen mellom å flykte eller bli deportert fra Mariupol, ikke er stor.

– Folk fra Mariupol var under beleiring og forhindret fra å reise til tryggere områder i Ukraina, så hvis ukrainere derfra frivillig har gått om bord på russiske busser har de gjort det under trusselen om å ellers dø av bomber, beskytning, sult eller andre farer russerne har påført dem», skriver Coynash til Filter nyheter.

Undergrunnshjelp

Avisa «i» har i sine undersøkelser snakket med menneskrettighetsaktivister i Russland som har satt i gang undergrunns-nettverk av frivillige. De hjelper ukrainere som vil forlate leirene.

Disse russerne lar ukrainere bo hos seg, kjøper togbilletter, samler inn penger og leker til barn. Det er imponerende, sier en aktivist, som ønsker å være anonym.






Les mer om mer disse temaene:

Johannes Nyborg

Johannes Nyborg

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter